– Når jeg ser barna som har begynt i første klasse, tenker jeg mye på hvordan de vil få det i livet. For noen vil skolen bli fin. Andre vil få det vanskelig, som jeg har hatt det, sa Ludvig Rørvik, før han gikk inn i møtet med UiA-professoren og de to fylkespolitikerne som nå vil gjøre politikk av hans historie.
Ludvig er en av mange som lærer litt annerledes, og har trengt ekstra hjelp for å mestre skolen. Etter en lang historie med utenforskap og mobbing, ble han likevel vurdert til å mestre videregående uten et vedtak som sikret ham spesialpedagogisk hjelp. Med det gikk han også inn i en stor gruppe elever som kommer inn på fortrinnsrett, men ingen vet så mye mer om.
I sommer fortalte Agderposten historien om 17-åringen fra Arendal, som gjennom de fleste av sine 12 skoleår har stått utenfor fellesskapet. Både faglig og sosialt. På Sam Eyde videregående skole ble situasjonen til slutt så fastlåst at saken ble klaget til Statsforvalteren som en skolemiljøsak. Men, verken rektor eller fylkets utdanningsdirektør hadde kjennskap til klagen før Agderposten tok kontakt – til tross for at saken hadde gått hele veien til Utdanningsdirektoratet i Oslo og tilbake til Fløyheia med krav om ny behandling.
– En historie som viser alvorlig systemsvikt, sa professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund, da hun fikk høre historien første gang.
Sterkt!
Saken har også berørt Arbeiderpartiets Gro Bråten og partikollega Kai Steffen Østensen.
– Historien er et hårreisende eksempel på svikt i skolen. Dette må vi som skoleeiere ta tak i, sånn at elevene får det de har krav på og lærerne har de ressursene som trengs, sier Østensen.
Nå vil de to Ap-politikerne be fylkesutvalget om at det iverksettes en kartlegging av spesialundervisningen i videregående skole. De mener skoleeier også må undersøke kvaliteten i overgangene fra vedtak til ordinær undervisning, og at man bør se på ulike modeller for koordinatorroller for elever. De ønsker også tall og statistikk som kan tegne et tydeligere bilde av elevenes behov.
… du har bare brettet opp ermene, du ga ikke opp. Det er så utrolig sterkt
– Cirka 50 prosent av fylkeskommunens budsjett går til skole. Det er vår største og viktigste oppgave å sørge for god utdanning, sier Gro Bråten.
Tiltakene som skal presenteres har de utarbeidet etter råd fra Ludvig og UiA-professor Ingrid Lund. Sistnevnte anbefaler også at det må arbeides med de ansattes holdninger til elvene:
– Å si til elever at nå går du i videregående, er voksen, må tåle mer og må klare deg selv, slik Ludvig beskriver at han er møtt, er holdninger vi ikke kan ha. Da trenger vi politikere, ledere og ansatte i skolen som sier stopp og handler på en annen måte, sier professoren.
Både hun og Ap-politikerne gir Ludvig honnør for kampen han tok.
– Mange andre hadde droppet ut, men du har bare brettet opp ermene, du sa ifra og ga ikke opp. Det er så utrolig sterkt, og må bane vei for å endringer, sier Ingrid Lund.
– Svakhet
Senterpartiets fylkesordførerkandidat, Kristin Ljosland, har også løftet saken på debattplass i Agderposten. I et innlegg skriver hun at skolene ikke kan levere det samfunnet trenger.
– Dette er noe skoleeier må ta på største alvor. Elever med ekstra behov burde utløse øremerkede midler fra Staten. På fylkesnivå og lokalt har vi også et mulighetsrom, mener Ljosland.
Kristin Ljosland (Sp)
Fylkesordførerkandidat Agder Senterparti
Også Ljoslands partikollega, og medlem i fylkesutvalget, Margit Dale, vil bidra til at saken løftes politisk.
– Ludvig-saken illustrerer en svakhet i skolesystemet. Vi bør starte med en grundig kartlegging av situasjonen og det bør være enkelt å iverksette tiltak raskt, sier Dale.
Margit Dale (Sp)
Gruppeleder Agder Senterparti
Gruppeleder for Høyre i fylkesutvalget Torunn Ostad, sier på generelt grunnlag:
– Elever skal høres, det var bakgrunnen for at Høyre innførte den nye loven det vises til i artikkelen. Viser det seg at rutinene ikke er gode nok, må vi sammen med statsforvalteren bli bedre. Det er i alles interesse, men aller viktigst for elevene.
Torunn Ostad (H)
Gruppeleder Agder Høyre
Ingen lærlingplass
Etter mye kamp klarte Ludvig å fullføre VG 2. Nå burde han vært i gang som lærling, men han står fortsatt i sin utrettelige jakt på lærlingplass. Det kunne nemlig ikke skolen hjelpe ham med i vår.
– Jeg har kontaktet flere bedrifter selv, men det er ikke så mange læreplasser i mitt fag her i Agder, sier Ludvig.
I stedet har han jobbet frivillig – også som medietekniker – i hele sommer. På festivaler, konserter, Tall Ship Race og Arendalsuka.
– Det er jo veldig gøy og lærerikt å være frivillig. Men det blir ikke jobb og inntekter av det, konkluderer han.
Fant fire lovbrudd i Ludvigs sak: Svikt i rutiner hos skole og statsforvalter
Her har flere hundre elever tilrettelegging: – Enormt høye tall, mener professor
Ber foreldre kontrollere avvik: – Nærmer oss et kritisk nivå i skolen
Større behov må utløyse ekstra midlar til skulane