Nylig fortalte Agderposten om den vanskelige klagesaken, som Ludvig Rørvik (17) nettopp har lagt bak seg. Hans behov for tilrettelagt undervisning, og skolens manglende oppfølging ble til slutt en skolemiljøsak. Statsforvalteren i Agder konkluderte med fire brudd på opplæringslovens kapittel 9A.
Helt siden første klasse har Ludvigs måte å lære på utfordret skolene, og han har forsøkt det meste som finnes av tilrettelagt undervisning: Fra trivelig vaffelsteking – helt på siden av pensum – til fokusert og effektiv spesialundervisning med de beste pedagoger. Han skryter også av året på VG1:
– Det var fantastisk. Selv om jeg ikke lenger hadde vedtak om spesialundervisning ble utfordringene mine sett og forstått og jeg besto i alle fag. Til og med matte, som jeg hadde fritak fra på ungdomsskolen, forteller han.
Fant fire lovbrudd i Ludvigs sak: Svikt i rutiner hos skole og Statsforvalteren
Denne våren har 3.943 elever søkt seg til videregående skoler i Agder. 7, 1 prosent av dem får opptak med individuell behandling eller fortrinnsrett.
Nær 90 elever bare i Arendal kommune har vedtak om spesialundervisning når de går ut av 10. klasse. Totalt i Agder får 200 elever ny sakkyndigrapport i overgangen mellom grunnskole og videregående. Resten skal få undervisningen tilrettelagt etter behov.
– På VG1 får elevene all den oppfølgingen vi makter å gi, sier rektor Nils Inge Øyna, ved Sam Eyde videregående skole.
Det vanskelige andreåret
Siden alt gikk på skinner i VG1, var det ingen som trodde at andre året skulle bli noe dårligere for Ludvig. Men det ble det. På VG2 fikk han ny klasse og nye lærere, og den tette oppfølgingen forsvant. Likevel gikk Ludvig på skolen – hver dag – og lot som om han fulgte med.
– Men jeg fikk ikke med meg noe som helst. Jeg satt bare der, og jeg leverte ingen oppgaver, forteller han.
Først til jul delte skolen sine bekymringer med hans mor Janne Rørvik:
– Jeg tok det som en selvfølge at de gode tiltakene fra førsteklasse ble videreført. Hadde jeg hatt den minste mistanke om at ingen skulle følge ham opp, ville vi selvsagt søkt ny sakkyndigrapport og sikret tiltak før Ludvig begynte på VG2.
Rektor Nils Inge Øyna sier han ikke kan uttale seg om Ludvigs situasjon, men sier på generelt grunnlag:
– Målet i videregående skole er at elevene skal klare seg uten spesialundervisning. Vi tenker at elevene modnes og skal tilpasse seg et ordinært utdannings- og arbeidsliv. Jeg skulle ønske at alle vil føle seg best mulig ivaretatt, vi gjør vårt beste for å inkludere alle.
Nils Inge Øyna, rektor Sam Eyde videregående skole
– Psykisk helse er en stor utfordring blant barn og unge. Det er mange som sliter.
– Enormt høye tall
Ludvigs veldokumenterte utfordringer har ikke modnet bort. Kommer han tilbake til skolen for å ta læretiden, vil han fremdeles ha behov for å få tilpasset deler av undervisning.
Og han er ikke alene om det. I alt opp mot 30 prosent av skolens 1.500 elever har behov for større eller mindre grad av tilrettelegging, tror rektor Nils Inge Øyna. Han sier det omfatter et stort spekter av behov og tiltak: Fra å slippe å snakke høyt i klasserommet til en-til-en oppfølging. Uansett mener UiA-professor Ingrid Lund at 300–400 elever er urovekkende mange:
– Dette er enormt høye tall. Hadde jeg vært på en skole med 30 prosent som trenger ulike støttetiltak ville jeg iverksatt en analyse for å finne de faktorene som opprettholder disse tallene.
Professoren mener at skoleeier må ta ansvar for å sikre igangsetting av tiltak.
Utdanningsdirektør Arly Hauge avviser at det er problemer ved situasjonen på Sam Eyde Videregående skole.
– Vi plasserer en del programtilbud og tilrettelagte klasser for elever på yrkesfag, som vi vet trenger ekstra oppfølging, sier Hauge.
Spesialundervisning
I Agder er det mer enn 11.000 elever i videregående skole. Utdanningsdirektøren sier at han ikke kan anslå hvor mange av dem som har behov for tilrettelegging, eller benytter ulike former for tiltak, fordi dette ikke er noe fylket kartlegger.
Tall fra fylkets pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT), viser at 200 av fylkets drøyt 11000 videregåendeelever fikk vedtak om spesialundervisning i overgangen fra ungdomsskole til videregående forrige skoleår, og at 778 elever ble henvist til ny sakkyndigvurdering forrige skoleår. En av dem var Ludvig, som helt på tampen av skoleåret fikk nytt vedtak om spesialundervisning.
Han beskriver spesialundervisningen som litt tilfeldig lagt opp med stadig nye lærere. Et velkjent og alvorlig problem, ifølge UiA-professoren:
– Generelt er noe av noe av den største utfordringen med spesialundervisning at den ikke blir gitt av spesialpedagoger, sier Ingrid Lund, og legger til:
– Uten riktig kompetanse blir elevenes problemer vedvarende. Spesialpedagogisk kompetanse skal ivareta elever med spesielle behov, man kan ikke forvente at en ufaglært skal klare denne oppgaven alene, sier hun.
Arly Hauge, utdanningsdirektør i Agder
– Det er ikke noe galt med Sam Eyde Videregående skole.
– Alle vil ha mer
Rektor Nils Inge Øyna skulle ønske at skolen hadde enda flere ressurser til å følge opp elevenes individuelle behov.
– Penger er alltid en utfordring i det offentlige, men det skal ikke være et argument for at vi ikke klarer jobben, sier han.
Fikk han likevel noe mer, ville han styrket det sosialfaglige arbeidet.
– Psykisk helse er en stor utfordring blant barn og unge. Det er mange som sliter. Hadde jeg fått noe mer å rutte med skulle jeg ha brukt det på det, sier Øyna.
– Hvor mye hadde du trengt?
– Jeg tror en stilling hadde gjort mye, men tar gjerne imot flere.
Utdanningsdirektør Arly Hauge er kjent med at skoler og lærere opplever det krevende å ta mer ansvar for elevenes psykiske og sosiale utfordringer. På spørsmål om skolene har nok penger til å ivareta alle behov, svarer han:
– Alle vil vel oppleve at de trenger mer.
Kristin Ljoslandm fylkesordførerkandidat Sp
– Større behov må utløse mer midler til skolene.
– Leverer ikke
Sp’s fylkesordførerkandidat, Kristin Ljosland, skriver i et leserinnlegg i Agderposten, at Ludvig-saken illustrerer at skolene ikke kan levere det samfunnet trenger, og at 17-åringen er nok et eksempel på en elev som faller utenfor systemet.
– Jeg mener vi må stille oss spørsmålet om det er mulig at alle elever skal få tilpasset undervisning innenfor ordinære rammer. Mange skoler har ikke mulighet til å sette inn ekstra ressurser, skriver Ljosland, som har sitt daglige virke som ungdomsskolelærer.
– Det vedtas å iverksette tiltak, men det er ingen midler til å ansette folk til å gjøre jobben, mener hun.