At Ludvig (17) opplevde å ikke bli møtt på sine behov, har rektor Nils Inge Øyna ingen kommentar til. At Ludvigs mor har klaget til Statsforvalteren, vet Øyna heller ikke før Agderposten forteller ham det i juni, nesten fire måneder senere.
Rektor vet heller ikke at klagen har gått helt til Utdanningsdirektoratet og tilbake til Statsforvalteren i Agder, som må behandle saken på nytt. Hvordan det er mulig, har rektor ikke noe godt svar på. Det mener UiA-professor Ingrid Lund er alvorlig:
– Ludvigs historie forteller meg at her er det er svikt i struktur og rutiner. Dette mener jeg er noe også skoleeier må ta tak i, sier Lund.
Hun har ledet flere store forskningsprosjekter knyttet til psykisk helse, atferdsproblematikk og læringsmiljøutvikling og har vanskelig for å forstå hvorfor ingen har klart å følge opp Ludvig.
I samråd med familien har Ludvig Rørvik har valgt å fortelle sin skolehistorie.
– Hadde det ikke vært for at mamma står på og kjemper, hadde jeg droppet ut for lenge siden. Antakelig på ungdomsskolen. Hvis denne saken har gjort at Statsforvalteren endrer sine rutiner, og det kan hjelpe noen andre, er det verdt det, sier han.
Lenger ned i artikkelen kan du lese hva rektor og utdanningsdirektøren i Agder mener om saken.
Høsten 2022 var skolegangen i ferd med å rakne fullstendig for Ludvig. Han møtte opp på skolen hver dag, men fikk ikke med seg noe som helst faglig. Han leverte ikke inn oppgaver, visste ikke hvor han skulle finne oppgaver og ble utrygg blant lærere og elever.
– Er du utenfor faglig, er du fort utenfor sosialt. Gjennom alle disse årene har jeg lært meg å holde ut. Det handler bare om å komme seg på skolen og komme meg fort hjem igjen. Da er jeg utmattet, sier han, og vet hva han snakker om, etter å ha kjempet med lærevansker gjennom 12 lange skoleår.
Helt fra barneskolen har 17-åringen fra Arendal, som en av mange elever i arendalsskolen, hatt tilpasset undervisning. De aller fleste årene med vedtak om spesialundervisning.
Dersom spesialundervisningen skal fortsette på videregående, må elevens behov vurderes på nytt. Bare noen få anbefales dette. Resten skal få undervisningen godt tilrettelagt, uavhengig av utfordringer.
– På VG1 får elevene all den oppfølgingen vi makter å gi, sier rektor Nils Inge Øyna, ved Sam Eyde videregående skole.
Ludvigs første år på videregående gikk også på skinner: Han besto i alle fag – til og med i matte, som han var fritatt for vurdering på ungdomsskolen. Det var ingen som var bekymret for at ikke andreåret skulle gå like bra.
Høsten 2022 startet det som skulle bli et trøblete andreår, med lærerstreik. Tilbake i klasserommet ble det vanskelig å holde farten i alt som skulle tas igjen. Den nødvendige støtten og tilrettelegging som Ludvig fikk på VG 1, var der ikke lenger.
Han forteller at de faglige problemene gjorde ham utrygg blant både lærere og medelever.
– Man føler seg fort dum og motløs. Ekstra vanskelig var det også fordi vi elevene ikke hadde noe kontakt med hverandre, forteller Ludvig, om et ensomt skoleår.
Kommunen med flest brudd på mobbeloven
I januar 2023 blir Ludvigs mor kontaktet av skolens rådgiver, som forteller at lærerne er bekymret for Ludvig. Mor er glad for å bli kontaktet og for tiltakene de blir enige om i et påfølgende møte.
Fire uker etter møtet med skolen var ingen tiltak iverksatt. Mor opplever at skolen ikke vil tilrettelegge for Ludvig. Hun forstår ikke hvorfor. Selv synes Ludvig at saken begynner å vil veldig ubehagelig.
– Min opplevelse var at saken ble oppfattet som trøblete. Ingen fortalte meg noe annet, så det var sånn jeg opplevde det, sier Ludvig.
UiA-professor Ingrid Lund mener det burde vært en enkel sak for skolen å videreføre det som viste seg å fungere godt for Ludvig. Hun mener historien illustrerer hvordan kvaliteten innad på en enkelt skole kan variere enormt.
– Jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan skolen kan glippe i forhold til dette, sier Lund.
Kritikk av Statsforvalteren
Statsforvalteren avviste klagen fordi de oppfattet at den handlet om tilrettelagt undervisning, og ikke om skolemiljø. Mor var uenig, og klaget saken videre til Utdanningsdirektoratet.
I sitt vedtak, datert 12. mai 2023, peker direktoratet på sammenhengen mellom faglige vansker og hvordan eleven opplever det psykososiale miljøet. Nettopp Ludvigs kjente lærevansker og behov for tilrettelegging, er en av grunnene til at skolen har et ekstra ansvar for å følge ham opp.
Direktoratet kritiserer også Statsforvalteren i Agder for ikke å ha gitt Ludvig mulighet til å uttale seg i saken, slik det er lovfestet i både menneskerettighetene, Grunnloven og opplæringsloven.
Statsforvalterens direktør for utdanning- og barnevernsavdelingen, Ingunn Lund, beklager.
– Han skulle ha blitt hørt. Vi må endre praksis og forsikre oss om at elevene gis mulighet til å uttale seg om de ønsker det, sier Lund, før saken ble tatt inn til ny behandling
I juni ble Ludvig invitert til samtale med saksbehandleren på Fløyheia. En måned senere kom vedtaket som konkluderer med at skolen har brutt loven.
– Det føles godt å vinne fram. Det skal ikke være sånn at ingen bryr seg, sier Ludvig.
Også mamma, Janne Rørvik er fornøyd, og håper Statsforvalteren i Agder tar læring av saken.
– Statsforvalteren er tilsynsmyndighet. Vi må ha tillit til at de ivaretar befolkningen, og sikrer at offentlige instanser følger lovverket. Til slutt gjorde de det. Det er jeg glad for. Men det har kostet mye å komme så langt, sier hun.
Avdelingsdirektør Ingunn Lund sier at hun forstår at avstanden fra avvisning til et vedtak med fire lovbrudd oppleves stor.
– Grensesnittet mellom tilrettelagt undervisning, der vi er klageinstans nummer to, og skolemiljøsaker som omfatter det psykososiale miljøet, kan være vanskelig å vurdere. Disse problemstillingene har vi diskutert i mange år. Denne gangen tok vi feil, og vi er lei oss for at vi ikke spurte eleven selv, sier Lund.
Veien videre
Ludvig avsluttet VG2 med bestått i alle fag. Nå har en travel sommer, engasjert som frivillig medietekniker på festivaler og arrangementer.
Hva han skal gjøre til høsten, vet han ikke. Han har ikke fått hjelp av skolen til å finne lærlingplass, og spør rundt selv. Hvis han må ta fagbrevet på skolen, er skolen pliktig til å iverksette hensiktsmessige tiltak innen 8. september.
Kommunen med flest brudd på mobbeloven
Rektor Nils Inge Øyna er orientert om innholdet i denne saken, men har ønsket å uttale seg på generelt grunnlag.
Som svar på kritikken fra professor Ingrid Lund sier Øyna at han så langt alltid har blitt informert når statsforvalteren blir koblet inn i en sak.
– Hva som har skjedd i denne saken må vi undersøke nærmere før vi kan konkludere, sier Øyna.
Han er også spurt om en kommentar til Statsforvalterens vedtak om brudd på opplæringsloven:
– Det tar vi til etterretning, svarer Øyna, som har mulighet til å påklage vedtaket innen tre uker.
På spørsmål om skolens rutiner etter et lovbrudd, og hvorvidt skolen beklager lovbruddet, svarer han at brevet fra Statsforvalteren først blir behandlet når skolen er i drift, etter ferien.
Også utdanningsdirektøren i Agder, Arly Hauge, ble orientert om innholdet i denne saken tidlig i juni. Han mener historien ikke speiler den generelle situasjonen i videregående skole i Agder.
– I de aller fleste tilfellene lykkes vi svært godt, sier Hauge.
På grunn av ferie har heller ikke han rukket å sette seg inn i vedtaket som kom denne uka, men skriver følgende:
«Statsforvalter har i denne og tidligere saker gitt vedtak vi vil følge opp. Det er viktig for oss å lære i slike saker slik at vi følger opp de konkrete sakene og forbedrer våre rutiner. Seinest i juni denne våren hadde vi jurister og pedagoger fra KS som kurset aller våre skoler i 9A saker (hvordan vi forebygger og følger opp mobbesakene).»
(Saken ble oppdatert 24, juli, da rektors etternavn ble rettet til Øyna. Agderposten beklager feilen.)