– Det har vært en helt vill reise. En veldig følelsesmessig reise. Jeg hadde null forventninger til meg selv, annet enn at jeg endelig fikk lov til å konkurrere igjen etter så langt skadeavbrekk og avmeldinger til konkurranser.
Det sier Solfrid Koanda til Agderposten torsdag, etter nattens enorme prestasjoner i Bogota i Colombia.
– Det er en drøm som kommer til virkelighet, sa Koanda, ifølge Det internasjonale vektløfterforbundet.
24-åringen fra Arendal løftet råsterke 113 kilo i rykk og 147 kilo i støt, totalt 260 kilo i den colombianske hovedstaden Bogota.
Det sikret et norsk gull i 87-kilosklassen. Andreplassen gikk til Eileen Cikamatana fra Australia, som noterte seg totalt 249 kilo, mens bronsen gikk til Tursunoy Jabborova fra Usbekistan med 241 kilo totalt.
Koanda vant også VM-tittelen sammenlagt, som første norske kvinne.
– Det var en deilig følelse å stå der på pallen, høre nasjonal sangen og tenke på alt som jeg har vært gjennom. Og jeg gleder meg til jeg er 100 % klar for konkurranse, hva får jeg til da? forteller hun til Agderposten.
24-åringen er også blant de nominerte til «Årets navn» i Agderposten. Les mer her:
Dette er de nominerte til «Årets navn» – men én plass er ledig
– En drøm
– For ikke lenge siden visste jeg ikke engang at jeg ville være i stand til å konkurrere, og nå står jeg her med tre gullmedaljer. Det er en drøm som kommer til virkelighet, sa Koanda, ifølge Det internasjonale vektløfterforbundet, etter seieren.
For veien til VM-tittelen natt til torsdag (norsk tid) har vært alt annet enn enkel for Arendal-bosatte Solfrid Koanda.
I sommer fikk den råsterke 24-åringen plager med håndleddet, skriver Norges Vektløfterforbund (NVF) på egne sider. I september ble det konstatert en stressfraktur, som ville trenge tolv ukers opptrening. VM-deltakelsen hang i en tynn tråd.
«Koanda jobbet i denne perioden svært grundig og i tett samarbeid med Erik Iversen (fysioterapeut Olympiatoppen), Morten Bråten (motorikk Olympiatoppen), Hilde Fredriksen (fysioterapeut OLT) og Sindre Madsgård (styrke Olympiatoppen)», skriver forbundet.
Nå skinner sensasjonen Solfrid: – Jeg har hatt komplekser
Til Agderposten utdyper hun:
– Da jeg fikk beskjed om skaden og hvor alvorlig den var og rehabiliteringsperioden som sto foran meg, var jeg veldig klar over den korte opptreningsperioden jeg ville få like før VM. Tre VM-gull var det siste jeg hadde i tankene mine, forteller hun.
– Mens jeg var skadet gjorde vi alt for at jeg skulle fortsette å utvikle ferdigheter som en utøver. Da måtte vi tenke utenfor boksen, trening av arm og bein på helt nye måter. Jeg kunne ikke holde i en manual engang i mange uker. Alt i alt er jeg utrolig fornøyd med støttepersonellet på Olympiatoppen som har vært viktig for meg for å holde troen på meg selv, og for å ha flere ting å fokusere på enn kun to øvelser jeg konkurrerer i som jeg ikke kunne trene på.
Dette er de nominerte til «Årets navn» – men én plass er ledig
I det nye treningsregimet måtte hun først ta det helt med ro i noen uker. Etter hvert kunne hun gå over til en trepinne, før hun nå i desember altså løftet 113 kilo i rykk og 147 i støt.
– Svært utfordrende
– Det har vært svært utfordrende mentalt i starten. Jeg hadde ingen erfaring med denne type skade, men det var vanskelig å tro på at jeg skulle bli klar til VM med en lang periode der jeg kun kunne løfte kosteskaft, sier Solfrid Koanda til eget forbund.
Først i starten av november kunne 24-åringen begynne med lette vekter i konkurranseløftene rykk og støt.
Takker for hjelpen
– Jeg er veldig glad for all den gode hjelpen jeg har fått i en vanskelig periode. Jeg har rett og slett lært mye av hva det vil si å være toppidrettsutøver, uttalte 24-åringen like før VM.
Bragden forbigått når idretten skal hylles
Holdt på å svime av da hun sikret kongepokal og NM-gull
– Solfrid er det største talentet jeg noen gang har sett innen vektløfting. Jeg er særdeles imponert over hvordan hun har jobbet i denne perioden. Ikke minst må vi huske at hennes fartstid innen vektløfting bare er tre år. Hun har i løpet av svært kort tid utviklet seg til å bli en dedikert toppidrettsutøver som er en klar medaljekandidat i OL i 2024, sier president og sportssjef i Norges Vektløfterforbund (NVF), Stian Grimseth, i samme artikkel.