Arendals bystyre har vedtatt en prøveordning for boplikt i Kolbjørnsvik og Kilsund. Innbyggere har fram til første september å komme med innspill eller kritikk til forslaget.
Agderposten har vært i kontakt med berørte fastboende og hytteeiere om den foreslåtte boplikten: Det er stor forvirring rundt hvordan grensene er satt opp.
Se hvem som blir berørt av boplikt i Kilsund og Kolbjørnsvik lenger nede i saken.
Si din mening: Er det rettferdig at bare noen får boplikt?
– Det ser ut som det er satt grenser uten mål og mening, det er helt vanvittig.
Øyvind Ommundsen er fastboende i Kilsund. Han mener at grensene må utvides for å få med Tverrdalsøya:
– Det ser ut som det er satt grenser uten mål og mening, det er helt vanvittig.
Når han ser kartet over grensene, ler han:
– Se der, ja, Støre slipper unna. Det hadde vært artig å se reguleringsplanen for det her.
Jonas Gahr Støre har en fritidsbolig i Kilsund som faller et stykke utenfor boplikts-grensene.
Uklart for politikerne
Nina Jentoft, Aps bystyrerepresentant i Arendal, forteller at partikollegaer sliter med å skjønne hvordan grensene er lagt opp.
– Ap ønsker boplikt i hele kommunen, men det hadde vi ikke fått gjennom. Derfor har vi bestilt denne prøveordningen fra kommunedirektøren. Grensene er ganske uklare for oss også, sier den erfarne bystyrepolitikeren.
Jentoft viser til en UIA-undersøkelse gjengitt i Tidsskrift for Boligforskning, som viser en økning i prisene ved boligsalg på ti prosent, hvor er flertall er blitt til fritidsboliger.
Her jubler de for boplikt-vedtak
Politikeren mener det ville vært mer logisk å bruke verneområdet i Kolbjørnsvik til å avklare grensene, eller bruke postnummeret 4816. I Kilsund burde både Tverrdalsøya og Flostaøya vært med.
Det nåværende forslaget var det eneste et flertall i bystyret godtok, ifølge Jentoft. Nå håper Ap-politikeren at høringen endrer forslaget til et mer fornuftig ett.
Når det kommer til innspillene rundt skole og kollektiv-transport, er Jentoft enig i bekymringene:
– De som bor i utkanten av kommunen har grunn til å føle seg oversett.
– Vi er ikke fornøyd med busstilbudet i øst, det må styrkes skal vi holde liv i lokalsamfunnene, sier Jentoft.
Vil ikke bo i et museum
Stian Aaby bygde huset sitt i Kilsund for 50 år siden. Nå ser han at flere boliger blir brukt til hytter og at Flosta skole mister elever.
– Nå går det til og med hus oppi boligfelt som blir hytter, sier Aaby.
Han mener at boplikten er et nødvendig tiltak, men at innføringen er dårlig gjennomført av kommunen.
– De burde inkludere Tverrdalsøya og Flostaøya om det skal ha noen effekt, mener Aaby.
Aaby ser på boplikten som et tiltak fra kommunen ment for å bevare lokalsamfunnet og Flosta skolekrets.
Skal dette tiltaket ha noen effekt, mener Aaby at det må mer til:
– Her ute er vi helt avhengige av bil for å komme oss rundt og inn til byen, det går nesten ikke busser, sier Aaby og etterlyser bedre kollektivtransport og fortsatt satsing på skolen.
– Om vi mister skolen, så mister vi alle yngre tilflyttere. Hvis ingen blir boende her ender det opp med å bli et museum, frykter Aaby.
Vil ikke bli fastboende
Sommerhuset i Sundet har vært i familien til Olav Backe-Hansen over flere generasjoner. De siste 60 årene har det kun vært brukt om sommeren.
– Vi har ikke noe imot boplikten, huset sto her forrige gang det var boplikt også, forteller Backe-Hansen og får støtte av kona Elin Aas.
Hadde boplikten hatt en tilbakevirkende kraft, ville de ikke beholdt huset. De mener det blir for langt til helsetilbud og byen.
– Man blir veldig avhengig av bil her ute, det er håpløst å komme seg til byen uten, sier Backe-Hansen.
De bor i Skien resten av året, der synes de kollektivtilbudet er mye bedre.
Backe-Hansen har sett på kart grensene kommunen har lagt fram, der synes han det er noe som skurrer.
– Grensene virker litt rare, det ser veldig tilfeldig ut hvor de er lagt, synes han.
David Ljøstad Bentsen
Eiendomsmegler i DNB Eiendom.
Han får støtte av eiendomsmegler David Ljøstad Bentsen, som også synes grensene virker tilfeldig satt.
– Jeg ser ingen logikk at det i Kilsund skal være boplikt i Gjerdalen, men ikke i Holmesund.
Generelt er Bentsen er usikker på om boplikt er den riktige løsningen for å få flere fastboende til Arendal: – Boplikt er tvang, jeg mener dette er feil sted å begynne. Folk må ha lyst til å bo i områdene og da må de gjøres attraktive.
Bentsen trekker også fram skole og kollektivtransport som et viktig tilbud for fastboende.
Da boplikten ble opphavet i 2014, så ikke eiendomsmekleren noen markante endringer i markedet. Han tror ikke det vil skje nå heller.
- Til nå har boplikten påvirket markedet i områder med en del usikkerhet. Grenser har ikke vært kjent og innholdet i forskriften har vært uklar. Når dette er på plass, tenker jeg at ting går mer tilbake til normalen. At det er så stor politisk uenighet rundt dette hjelper heller ikke, avslutter Bentsen.
Dette er husene som kan rammes av boplikten
Arendals kommunedirektør Inger Hegna har ikke vært tilgjengelig for å kommentere saken. Konstituert kommunedirektør viser til sakspapirene, hvor forklaringen på grensene lyder slik:
– Kommunedirektøren legger fram et forslag på områder for boplikt, hovedsakelig uti fra hva som naturlig sogner til disse stedsnavnene. Det har vist seg å være noe utfordrende å finne gode kriterier for dette, særlig i Kolbjørnsvik hvor det ikke har vært naturlige grøntarealer hvor det ville vært naturlig å sette en bopliktgrense.