De to siste årene har det vært en sterk økning av perlesnormanet på Sørlandet.
Perlesnormaneten kan bli hele 30 meter lang. Den er en atlantisk art, en såkalt kolonimanet, og forskerne tror den kommer til kysten vår med innstrømming av atlantiske vannmasser.
– Den har såpass sterk gift at den kan gjøre stor skade på oppdrettslaks hvis den treffer en merd. Da blir kolonien brutt opp og mindre manetbiter av neslecellene kan komme inn i merdene, sier Falkenhaug.
De to siste årene har Havforskningsinstituttet registrert uvanlig store mengder av denne arten, faktisk de største mengdene på 20 år.
Men om du finner den vakre og fascinerende maneten, bør du unngå å komme borti den, fordi det kan gi kraftig svie.
To ganger har perlesnormaneter ført til massedød av oppdrettsfisk. I 1997 tok maneter livet av 12 tonn laks, mens 600 tonn fisk døde i 2001.
Perlesnormaneten er én av tre arter vi ser her, som egentlig ikke hører hjemme på kysten av Skagerrak.
Stadig nye arter
– Ja, vi ser stadig flere nye arter, forteller seniorforsker Tone Falkenhaug ved Forskningsstasjonen i Flødevigen.
Hun er ekspert på plankton og maneter, og vil gjerne ha hjelp av deg om du ser store mengder av noen maneter, eller har funnet en uvanlig manet. Mer om det snart. For om du farter langs kysten, har du kanskje sett en grøt av maneter?
Denne «grøten» er amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) i dyregruppen ribbemanet. På verdensbasis er det rundt 150 arter i denne dyregruppen, men fram til ganske nylig, var det bare registrert et fåtall av disse i norske farvann.
De fleste ribbemaneter er glassklare og noen kan produsere lys om natten. Amerikansk lobemanet hører egentlig hjemme på østkysten av Amerika.
– Hvorfor ser vi denne arten her ved våre strender nå?
– Disse manetene ble introdusert til Svartehavet gjennom ballastvann fra skip for første gang på 80-tallet, forklarer Falkenhaug.
Den amerikanske lobemaneten har en oval, klokkeformet og gjennomsiktig kropp. I 2005 dukket de opp i Nordsjøen; i Oslofjorden og på Sørlandskysten. Her er det litt varmere forhold, og de kan formere seg raskt og komme inn til kysten vår i store og tette mengder. Heldigvis er brenner den oss ikke.
Rovdyr
– Disse manetene er rundt 2,5 centimeter brede og 10 centimeter lange og brenner ikke. De er ikke i slekt med glassmaneten, selv om de er gjennomsiktige, forteller forskeren.
Problemet er at amerikansk lobemanet er et «grådig» rovdyr. Da denne maneten ble introdusert til Svartehavet, bidro den til store endringer i økosystemet og kollaps i fiskeriene.
– De spiser store mengder hoppekreps, men heldigvis har vi et mer robust økosystem, så foreløpig ser det ikke ut til at den skaper problemer i vår del av havet, selv om maneten kan påvirke økosystemet lokalt, for eksempel innerst i fjordarmene, sier Falkenhaug.
En annen fremmed art som har kommet hit, er verre for oss mennesker:
Svært giftig
– Klamremaneten, eller Gonionemus vertens, kom hit på 20-tallet og har økt i mengde de siste årene, forteller forskeren.
Klamremaneten er bitte liten, bare 20–25 millimeter i diameter, og klamrer seg ofte fast til tang og i ålegressenger. I 2022 ble det registrert 24 individer langs kysten fra Oslofjorden til Vesterålen.
– Klamremaneten har en veldig kraftig gift i neslecellene, og vi har rapporter om at folk har måttet oppsøke legevakt etter møte med denne, sier Falkenhaug.
Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten.
En veldig mye større art er perlesnormaneten (Apolemia uvaria).
Roper varsku om Raet nasjonalpark
Dugnad for havet
Har du funnet noe du tror er en fremmed art i sjøen? Seniorforsker Falkenhaug oppfordrer folk til å tipse hvis de finner noe spennende i havet.
Forskerne er ikke bare interessert i funn av uvanlige maneter. De ønsker også å vite om masseforekomster av maneter.
– På nettsiden dugnadforhavet.no kan du registrere observasjoner av funn i og ved sjøen. Det finnes en egen knapp for maneter. Funn som sendes inn via denne lenken, blir lagret i våre systemer og bidrar til bedre kunnskap om utbredelse av maneter, sier Falkenhaug.
Når du svir deg på en brennmanet, får du føle på kroppen et dyr som har eksistert i mer enn 500 millioner år. Her er 10 ting du kanskje ikke visste om maneter (ekstern lenke).