Dag Dolmen er optimistisk på dyregruppens vegne. Ja, faktisk er han det, selv om truslene ute i verden tårner seg opp.
– Før var Agder et problemfylke. Nå er dere et av de bedre.
76-åringen, Norges fremste ekspert på amfibier (frosker, padder og salamandere) har brukt mange tiår på å kartlegge skapninger som kvekker og svømmer i Norges pytter og tjern
Vi spoler noen dager tilbake i 2023.
Det er tidlig i mai i et av Arendals bynære boligfelt, og vi er ved en dam som ikke er så mye å se til.
Den er gjørmete, delvis overgrodd, på størrelse med et lite badebaseng og omgitt av toetasjes hus.
Men her kvekker flere titall frosker i munnen på hverandre.
Nærmer du deg, vil du se at flere froskene som har konsertplass i den innerste halvdelen av dammen skiller seg klart ut.
De er mindre enn de brune froskene vi er vant med.
Og disse er BLÅ.
Eller det vil si, hannfroskene er blå. De har skiftet farge for anledningen, som er å flotte seg for froske-damene. Den klukkende kvekkingen deres er i læreboka beskrevet som «lyden av luftbobler fra ei tranghalset flaske som tømmes for væske».
Du kan jo høre selv.
Dette er spissnutefrosker, en litt mindre og ganske mye sjeldnere art enn buttsnutefrosken vi er vant til, bekrefter Dag Dolmen.
I Agder er arten tidligere påvist på Evje og i Mandal. Der ble de borte, men så ble de plutselig en vår oppdaget kvekkende – og blå – i Arendal.
I to-tre år har det kommet froskeinteresserte langveisfra til dammen i boligfeltet. Du kjenner dem på støvlene.
Både forskere som Dag Dalmen (i støvler over) og naturglade fotografer med teleobjektiver (Agderpostens journalist en av dem) har vært på froskesafari i området – og blitt forbløffet beglodd fra verandaene omkring.
Noen beboere vet nok om de blå froskene i nabolaget, men de fleste ikke.
Den kvekkende attraksjonen i dammen har på sin side tatt situasjonen med ro.
– Jeg tror ikke spissnutefroskene i Arendal vil forsvinne med det første, så lenge dammen og omgivelsene tas vare på. Denne arten tåler å ha folk rundt seg, mener froskeekspert Dag Dolmen.
Blir folk for nærgående, dukker de bare til bunns.
Aust-Agder har en amfibie-hemmelighet til. Og da tenker vi ikke på Norges eneste ville bestand av damfrosker (mer om dem seinere).
For øst i fylket, godt utenfor allfarvei og kanskje 100 meter over havet, lever en annen art som ikke er påvist noe annet sted i landsdelen.
Det som ligner på små drager har våknet til våren.
De kan ikke blåse ild, men er med sine frynsede rygger likevel fryktinngytende nok ... for smådyrene de livnærer seg av.
Storsalamanderne kan bli opp mot 15 centimeter lange, og du må ellers til Østlandet for å finne dem.
Dag Dolmen håper de får være i fred i sitt eneste kjente tilholdssted på Sørlandet. På landsbasis har storsalamanderne status som «nær truet».
Så nei, vi røper ikke akkurat hvor dette er.
Og nå forlater vi uansett skogstjernet øst i Agder.
Ute i verden har situasjonen blitt dyster for amfibiene. Frosker, padder og salamandere har alle vist en sterk tilbakegang.
Forskning.no omtaler «det største tapet av biologisk mangfold som noen gang har skjedd på grunn av en sykdomsfremkallende organisme».
– BD-soppen, sier Dolmen megetsigende til Agderposten.
– Den har vi fått i Norge også. Den har fått skylda for mye.
Men forskeren har i sin yrkeskarriere sett andre og større trusler for de norske amfibiene enn soppen som først ble påvist 2017:
– Fiskeutsetting, gjenfylling av dammer og våtmarker, habitatødeleggelser gjennom utbygging av for eksempel boligfelt og veier, og forurensing inkludert sur nedbør, ramser Dolmen opp.
En mannlig nordpadde venter på en paddedame i et vann på Sørlandet. Denne arten regnes stort sett som trygg, sier forskeren. Det samme gjør den «vanlige» buttsnutefrosken.
Det var forsuringen som mer enn noe annet gjorde Agder til et problemfylke for frosker og salamandere.
Det er derfor det gleder Dag Dolmen at alle Norges seks amfibier nå er å finne på Sørlandet – for den som vet hvor man skal lete.
For etter hvert som den sure nedbøren slapp taket, våknet mange av de sørlandske dammene kvekkende til live igjen.
– Agder er ikke lenger et problemfylke for amfibiene. Dere er et av de bedre, sier forskeren.
– Når dere har spissnutefrosk og storsalamander, bør alt gjøres for trygge dem.
Dolmens neste gladhistorie handler om den sjeldneste arten av dem alle.
Da damfroskene ble vitenskapelig påvist i Arendal på 1990-tallet, var de en zoologisk sensasjon.
Denne varmekjære arten skulle egentlig ikke finnes her, men hadde likevel overlevd, antakelig fra varmetida etter siste istid. Kanskje gjorde den kalkholdige grunnen i Arendal sitt til at de ikke fikk det for surt.
Norges eneste bestand av arten, alt i alt noen titall individer, rakk nesten å bli spist opp av utsatt fisk innen vernetiltakene i Arendal begynte å virke.
Vi spoler noen år fram, til 2023. Nå peker pilene oppover for damfroskene. Dyreparken har spilt en viktig rolle gjennom avlsprosjektet der frosker fra Arendal har fått trygge oppvekstvilkår i Kristiansand, for å så å bli satt ut igjen i naturen der de hører hjemme.
– Vi jobber med det, sier Dag Dolmen når Agder spør om damfroskene.
Nylig møtte han Statsforvalteren og Dyreparken for å drøfte artens framtid.
– Vi tror vi kommer til å berge damfrosken. Det vil kreve litt slit, men vi skal klare det, forteller han Agderposten.
Og straks, etter hvert, som sommeren 2023 kommer sigende, blir det atter damfroskenes tur.
Mange uker etter at spissnutefrosk, buttsnutefrosk, padder og de tause salamanderne har avsluttet leken for i år, inntar de sine konsertplasser ved vannkanten i Arendal.
Med sine to kvekkeposer lager damfroskene mest lyd av alle. Hør selv:
Buttsnutefrosk (Rana temporaria)
7–10 centimeter lang
Den vanligste froskearten i Norge. Som med padda er den utenfor fare nasjonalt, men er truet regionalt mange steder i landet.
Spissnutefrosk (Rana arvalis)
7–8 centimeter lang, mindre enn buttsnutefrosk.
Arten har status som sårbar på rødlista, og er blant de mest truede av de norske amfibiene.
Nordpadde (Bufo bufo)
Opp til 12 cm lang (hunner er størst).
Har ruglete skinn med vorter.
Utenfor fare nasjonalt, men i sterk tilbakegang enkelte steder.
Damfrosk (Pelophylax lessonae)
5–8 centimeter lang.
Kritisk truet i Norge, finnes kun i to-tre dammer og tjern i Arendal
Småsalamander (Lissotriton vulgaris)
7–10 centimeter lang.
Ikke på rødlista, men heller ikke utenfor fare i Norge: Småsalamander er mange steder truet av at leveområdene forsvinner.
Storsalamander (Triturus cristatus)
11–15 centimeter lang.
Nær truet på den norske rødlista. Har gått tilbake blant annet fordi egnete biotoper (som gårdsdammer) har blitt færre. Utsatt fisk er en annen trussel.