Arendal.NÅ kl. 03:
Beredt på det verste
Denne saken er del av reportasjeserien Arendal.NÅ – 24 glimt fra et døgn i november. Alt starter her.
Frontlyktene til en stor, mørk og umerket Ford sveiper over Arendals gater
Ingen løse fugler er å se.
Ingen behov for å bistå helse.
Det er stille på sambandet.
Snøen som faller har ingen planer om å lage bråk. Viskerne på politibilen feier den uansett vekk.
– Været legger nok en demper på det meste, tror politibetjent Fredrik Groos (31)
Men skulle det skje noe, er han og makker Trond André Haugseth (37) meget godt utstyrt.
Dette er ingen vanlig uniformert patruljebil. Dette er ressursbilen.
Trond André gir Agderposten et vagt svar på hvilke ressurser.
– Vi har mer trening, og mer taktisk utstyr – utstyr vi kan løse skarpe oppdrag med.
Detaljer om hva de har i bagasjerommet, gir han ikke. Det er konfidensielt.
Men 37-åringen nikker uoppfordret til den mørke kofferten som bidrar til at journalisten i baksetet sitter klemt inn mot passasjerdøra.
– Det er en drone.
Trenger politiet droneberedskap i natt, er Tore André og Fredrik klare.
Denne natta startet på roligste vis, med at duoen fullførte rapporten fra en trafikkulykke på tampen av forrige skift. De unngår helst overtid der det er mulig, forklarer Trond André.
Etter det transporterte de en politibil fra Arendal til Lillesand.
Og nå er de her.
Trond André og Fredrik dekker nær hele Aust-Agder med ressursbilen – også resten av Sørlandet, skulle behovet oppstå. De prøver å holde seg på hjul mesteparten av natta.
De to politimennene er begge fra Grimstad og har vært en duo i månedsvis.
– Du blir godt kjent med en du sitter i bilen med fem–seks-timer i ett sett, fire–fem dager i uka, kommenterer Trond André.
– Vi løser verdensproblemer i bilen. Vi deler personlige ting. Kanskje mobber vi hverandre litt, sier Fredrik om makkeren. – Du vet, skyter litt fra hofta, sier 31-åringen.
Han mener ikke det med å skyte fra hofta bokstavelig. De to hadde reell skytetrening på 50-metersbanen i politihuset på Stoa natta før. Skyteresultatene er sånt du kan erte en langvarig kollega med.
Bilen har forflyttet seg til den folketomme Langbryggen. Øde utesteder glir sakte forbi utenfor. En lørdagsnatt ville gitt et helt annet inntrykk. Samtidig har mye forandret seg. Det har Trond André Haugseth sett gjennom sine 13 år som politimann.
– Slåsskulturen i Arendal er ikke den samme. Det er mindre blind vold. Mange skal ha det til at det har blitt verre, at det er mer knivstikking og samfunnet er mørkere. Men det tror jeg mest skyldes at nyheter om hva politiet gjør er så mye mer tilgjengelig.
Med det sagt, møter han og Fredrik fortsatt sin del av triste menneskeskjebner når de er på jobb. Det er psykiatri. Det er pårørende i krise. De får jobber som setter seg i kroppen.
– Vi er flinke til å snakke med hverandre. Du blir sliten i denne jobben om du bare skal bære på alt alene, sier Trond André mens han ratter politibilen.
En sjelden gang kommer de skarpe oppdragene som Trond André og Fredrik er spesialtrent til.
– Hva tenker de som står nær dere da?
Familiemannen Trond André drar litt på det. Det er kanskje er en slags vanesak, tror han.
– Jeg har vært sammen med kona siden jeg startet i politiet, forklarer han.
– Kjæresten min er selv politi og vet hva det går i. Det hender jo likevel hun blir bekymret. Men ikke slik at det preger hverdagen vår, svarer Fredrik Groos.
Også når de er ute av uniform kommer spørsmålene om hva de holder på med som politifolk.
– Mange synes det vi gjør virker spennende, sier Fredrik.
Og noen ganger er det det.
Andre oppdrag er framfor alt kleine, som når duoen må inn i private hjem i distriktet for å låse folk ut av håndjern.
Ikke politiets, men sine egne.
– Skjer det ofte?
– Mer enn én gang, svarer den smilende politibetjenten bak rattet.
Men mest av alt er hverdagen deres en rekke med rutiner.
Det er skytetrening, rapportskriving og – stort sett – begivenhetsløs bilkjøring for å vise politiets nærvær.
Mot slutten av kjøreturen kommer praten inn på politiserier på TV. Hvilke foretrekker de selv? Hvilke er «realistiske»?
– The Wire går jo igjen. Og Southland, svarer Fredrik Groos.
– Southland?
– Den gikk for noen år siden. Jeg må prøve å finne den igjen, sier politibetjenten – mest til seg selv.
Vil du videre i døgnet? Gå til klokken 04.