• Denne saken er del av reportasjeserien Arendal.NÅ – 24 glimt fra et døgn i november. Alt starter her.

Tekst og foto: Tarald Reinholt Aas

I huset i Vikaveien på Hisøy pusser Torbjørn Håland tennene, drar på seg jakka og kjører mot Stoa. Klokken har knapt rundet fire.

Snart svinger 59-åringen bilen mellom dammene som har dannet seg på industriområdet gjennom natta. Torbjørn trasker det siste stykket opp til Baker Jørgensen.

Han elsker denne jobben.

Torbjørn bruker ikke kokkehatt. Det gjør ingen hos Baker Jørgensen.

– Folk som går med hatter blir varme i hodet. De gnir seg, det blir håravfall … Vi bruker ikke det, forteller 59-åringen.

Bare ta gjæren, for eksempel. Den lever.

– Det er ferske varer og levende ting vi jobber med, begrunner bakermesteren.

Det er riktig at det er trendy å bake uten gjær – for eksempel surdeigsbrød. Men det er noe spesielt med den hevingen. Den starter klokken 18 på kvelden og pågår på Stoa gjennom hele natta. Den er tidskritisk.

Torbjørn Håland har vært grytidlig presis hos Baker Jørgensen i 35 år.

Én mann har kommet før oss. Nattbaker Roy Henriksen hilser fåmælt, men vennlig på kollegaen og Agderposten.

Det som skjer videre mellom de to mennene nå, er som en innøvd koreografi.

Traller med brød og rundstykker rulles ut av hevingsrommene. Noen er de sammen om, andre tar de hver for seg.

Korte beskjeder utveksles.

– Jeg tar ut de grove paddene.

– Greit.

Torbjørn triller trallen med brød inn til bakerovnens 260 grader.

Når klokken har passert fem, forflytter Torbjørn seg over til konditoravdelingen.

Der rigger han maskinene for fløtepisking.

Igjen handler det om å være presis.

Følger ikke Torbjørn tidsskjemaet, vil det ikke være oppgaver til resten av staben som straks er her. Uten fløte, ingen konditorjobb.

Konditoriet hos Jørgensen har et ukentlig forbruk på 350 liter kremfløte og 450 liter h-melk. – Det er mye i lille Arendal, sier Torbjørn stolt.

Torbjørn slår på fløtepiskeren. Rundt og rundt går den, med en stødig, tilfredsstillende dur. Nå blir det arbeid til de andre på konditoravdelingen.

– Det er vel her som andre steder. Vi har ikke dautid, sier Torbjørn.

42 år har gått siden Torbjørn Håland begynte å gå i lære i bakerfaget. 35 siden han begynte hos Jørgensen i Arendal. Utlært blir man aldri, bedyrer han.

– Jeg plukker stadig opp ting om både baking og heving, jeg. Eller om trendy kakepynt.

Torbjørn vil ikke være med på at det er noen særlig ulempe å stå opp før fire, heller. Både han og kona er morgenfugler:

Eneste frokost Torbjørn Håland tar seg tid til om morgenen, er eplet han spiser i bilen.

Men tro ikke at en baker drar sulten hjem fra jobb.

For når brødene er stekt, fløten pisket og kakene dekorert, og når bakervarene kjøres fra Stoa og ut til utsalgene, da er det Torbjørn og kollegenes tur til å kose seg.

Hver formiddag klokken 10 disker det interne kjøkkenet hos Baker Jørgensen opp med buffé til samtlige ansatte, basert på alt de har lagd selv.

Om Torbjørn blir lei av å smake brødet som han selv triller inn i bakerovnen hver morgen?

Aldri.

Vil du videre i døgnet? Gå til klokken 05.