• Denne saken er del av reportasjeserien Arendal.NÅ – 24 glimt fra et døgn i november. Alt starter her.

Tekst og foto: Nina Zachariassen

Yunus er brun i huden og har et stramt, svart skjegg. Han lirer av seg tilsynelatende helt perfekte arabiske fraser, før han, på like perfekt norsk, forklarer hva han nettopp har sagt.

– Jeg er en helt vanlig, norsk gutt fra Nyli, sier han og ler.

Vi går opp de gamle steintrappene – fra Vestregate til Det muslimske kultursenteret i Aust-Agder. Snart skal imamen tale. Etter det skal han lede fredagsbønnen.

Historien om hvorfor Yunus konverterte til islam, er lang, vond og sammensatt. Men så godt som livet er nå, kan han fortelle ubesværet om hvordan han i flere år slet med spiseforstyrrelser og depresjon.

– Til slutt tok det all plass i livet mitt. Jeg måtte gi opp jobben som tømrer, og ting ble så forferdelig tungt, sier Yunus.

Bønnetiden reguleres av soloppgang og solnedgang. Når tidspunktet faller midt på dagen, som nå på vinteren, er mange på jobb og har ikke anledning til å delta. Her kan det være minst dobbelt så mange.

En dag var det nok.

– Etter tre år med mye angst, var jeg fryktelig sliten. Jeg sa høyt til meg selv at jeg ville gjøre hva som helst hvis jeg bare kunne slippe å ha det så vondt, forteller han.

Samtidig hadde noen av de muslimske vennene hans begynt å fortelle om islam.

– Det de fortalte meg, ga mening. Jeg begynte å undersøke selv, og etter en stund aksepterte jeg islam.

Yunus understreker at det er den riktige praktiseringen av islam som har vært hans vei til å få det godt. Han tror ikke på tilfeldigheter, men på skjebnen.

– Bønnen til Gud viste meg riktig vei.

Fredagsbønn

Yunus hilser høflig og mildt på de han kjenner i moskeen, før han retter fokuset innover og samler hendene foran brystet.

Som en katolikk korser seg i kirken, skal muslimen be før seremonien starter i moskeen.

Mens han er i bønn, kommer stadig flere menn inn i lokalet. Barn, unge, gamle.

Stemningen er avslappet og lavmælt. Noen begynner bønn, der andre avslutter sin.

Jon, i midten, har funnet et godt fellesskap med sine brødre i moskeen.

Før Yunus konverterte, var religion et ikke-temaet i livet hans. Den norske kirke hadde han ikke noe forhold til, og islam hadde han så vidt bare hørt om. Jon hadde heller ikke lært noe om sin mors katolske bakgrunn.

Selv om han har norsk far og filippinsk mor, har han aldri tenkt på seg selv som tokulturell.

– Jeg ser ikke norsk ut, men bortsett fra det, og at mamma laget en del filippinsk mat, har jeg aldri hatt følelsen av å bo i et tokulturelt hjem, sier Jon Yunus Christensen.

Gjennom hele skolegangen hadde han norske venner. Først etter videregående skole fikk han muslimske venner.

– Men de praktiserte ikke islam slik jeg gjør i dag, og religion var ikke et tema da vi var sammen den gangen, forteller Yunus.

Likevel, det var disse vennskapene som etter hvert viste vei til moskeen. Og en ny livsretning.

Hver fredag er det tale før bønnen.

Den tidligere tømreren har i dag en deltidsjobb i en annen bransje, mens han tar utdanning som vaktmester.

Hver fredag kommer han til fredagsbønn og brødrefellesskap i moskeen.

– Å be er fantastisk fint. Fem ganger om dagen kan jeg bruke fem minutter og koble meg fra resten av verden, og stå foran min skaper.

Igjen for å prate: Til høyre for Jon Yunus Christensen sitter Josef Hæier, også kjent som Ap-politiker i Arendal bystyre. Fra venstre: Isak Abdullahi Warsame, Ismael Khalil og Yusuf Bile Kahie.

FAKTA: Fredagsbønn

• Et bønneritual i islam, som utføres i moskeen midt på dagen på fredager.

• Tidspunktet beregnes etter når på døgnet sola står opp og når den går ned.

• Fredagsbønnen er en av de fem daglige bønnetidene, men i tillegg til rituell bønn samles de troende også for å lytte til en preken.

Vil du videre i døgnet? Gå til klokken 14.