Det går fram av regjeringen luftfartsstrategi som ble lagt fram av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) fredag.

Samtidig som regjeringen ser på verdien av utviklingen innen dronevirksomhet, ser den også på hvordan ulovlig droneflyging og kriminalitet knyttet til slik aktivitet skal bekjempes.

– Regjeringen vil se på hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyging og kriminalitet relatert til bruk av droner, herunder hvilket ansvar lufthavnoperatørene kan få og skal ha, for å nøytralisere droner som flyr ulovlig, står det i stortingsmeldingen.

På spørsmål fra NTB om hva som legges i begrepet «nøytralisere», svarer Samferdselsdepartementet det omfatter et Spekter av mulige teknologier, og til nedskyting.

– Politiets voldsmonopol skal ikke utfordres, og det er som et klart utgangspunkt kun de minst inngripende tiltakene som vil kunne vurderes lagt til lufthavnoperatør. Arbeidsgruppen vil blant annet kunne se på muligheten for at lufthavnoperatør gis en form for begrenset politimyndighet. Et annet oppsett er der lufthavnoperatør forestår trusselvurdering og stiller teknologi til rådighet, men politiet besitter hjemmelen til å iverksette mottiltaket, skriver Samferdselsdepartementet.

Klima og arbeidsvilkår

Strategien er på hele 170 sider og omfatter svært mange sider av luftfartens utfordringer i årene framover. Spesielt bærekraft og rettferdige arbeidsvilkår er sentrale, samt opprettholdelsen av det norske kortbanenettet.

– En bærekraftig og sikker luftfart handler om at vi både skal ta vare på klima og miljø, de ansatte som jobber i luftfarten, passasjerene over hele landet, og at det skal være økonomisk mulig å drifte for aktørene i bransjen, sier Nygård.

Det slås fast at luftfarten er avgjørende for å sikre spredt befolkning i Norge, og at den i seg selv bidrar til vesentlig verdiskapning over hele landet.

− Regjeringen freder den desentraliserte lufthavnstrukturen i landet. Jeg tror kortbanenettets gullalder ligger foran oss, med den teknologiske utviklingen vi står overfor, sier statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp) i Samferdselsdepartementet.

Full støtte

Organisasjonene i arbeidslivet er fornøyde med forslaget.

– Dette er en melding vi har etterlyst lenge. Den tar for seg bredden i næringen, og nå skal vi sette oss nærmere inn i innholdet. Det at regjeringen viser vilje til å sette arbeidsvilkår og kampen mot sosial dumping i luftfarten på dagsordenen, er svært bra. Det er særlig viktig at reglene om hvilke lover som skal gjelde i internasjonale arbeidsforhold, blir adressert, sier leder Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet i Parat.

Også LO Luftfart er svært fornøyd med at regjeringen legger til grunn at norske lønns- og arbeidsvilkår skal være grunnlaget når staten skal kjøpe flyruter.

– Sommerens streik i SAS gjorde folk flest klar over den vanskelige situasjonen for pilotene. Det er derfor viktig og riktig at regjeringen nå poengterer viktigheten av ryddige og seriøse arbeidsforhold i norsk luftfart, sier leder Sissel Skoghaug i LO luftfart.

– En skuffelse

Like entusiastiske er på den andre siden ikke NHO Luftfart, som beskriver hele strategien en skuffelse. Administrerende direktør Torbjørn Lothe kaller det hele en strategi for å bygge ned luftfarten i Norge.

Han peker på at strategien ganske riktig peker på at luftfarten har slitt med pandemi og konsekvensene av krigen i Ukraina, men at regjeringen ikke ser de økende klimakostnadene som bransjen står overfor. Ifølge Lothe vil flybransjen måtte håndtere klima- og miljøkostnader på 4,4 milliarder kroner i 2023, og som vil øke til 7,1 milliarder i 2030.

– Regjeringen forstår ikke at ekstra kostnader i norsk luftfart vil svekke den norske næringen med dårligere mobilitet og høyere priser, og færre arbeidsplasser. Og det blir ikke grønn omstilling med røde tall, sier Lothe.

Taxfree

Fram mot 2050 skal norsk luftfart være utslippsfri. Dersom teknologien åpner for det, vil regjeringen at det allerede fra 2024 skal kunne åpnes for bruk av null- eller lavutslippsfly i forbindelse med utlysning av de såkalte FOT-rutene. Dette er flyruter hvor myndighetene etter konkurranse betaler vederlag for at en operatør skal betjene ruten etter fastsatte krav.

Strategien går inn for å videreføre ordningen med at det statlige Avinor drifter de fleste av landets lufthavner. Ordningen fungerer slik at overskuddet de store flyplassene har, blir brukt til å finansiere underskuddet på de mindre trafikkerte flyplassene.

Omtrent 25 prosent av inntektene til Avinor stammer fra taxfree-salget på flyplassene med utenlandstrafikk og utgjør en omsetning på om lag 30 milliarder kroner. I desember i fjor foreslo det regjeringsoppnevnte Skatteutvalget at hele taxfree-ordningen skulle skrotes. Dersom regjeringen går inn for dette forslaget, må i så fall Avinor finne ny finansiering for omtrent 25 prosent av driften sin.