I samarbeid med Arendalsuka Ung, inviterer Agderposten til debatt for å høre hva politikerne vil gjøre for unge velgere. Dette skjer fredag klokken 12.30 på Kanalplassen.

Årets lokalvalg vil se mange førstegangsvelgere. Etter innspill fra byens unge, er det tre temaer som opptar dem spesielt: Rus og rusreform, ungdomsmedvirkning i politikken, og utesteder for 18-åringer.

I forbindelse med sistnevnte tema, har Agderposten pratet med både utelivsaktører, lokalpolitikere og engasjerte unge.

Bråk i alle aldersgrupper

Janne Jensen, daglig leder ved utestedet Lille Andevinge, valgte å gjøre et forsøk i fjor.

– Vi gjorde et eksperiment med å ha russekro, for å se om det ville gå. Man vet at folk er skeptiske til 18-årssteder, men russen imponerte stort. Bråk har man uansett i alle aldersgrupper.

Heller enn å senke aldersgrensen permanent, vurderer Janne Jensen å organisere egne kvelder for de under 21 år. Foto: Solveig Jaktevig Eriksen

Derfor vurderer hun å åpne opp for 18- til 20-åringer på spesifikke kvelder.

– I helgene går det ikke an å ha det, da vet vi at vi ville ha mistet stamkundene. Derfor tenkte vi å prøve ut studentkveld på torsdager, for eksempel, eller senke aldersgrensen en fredag i måneden. Vi har vært inne på tanken, kanskje vi prøver det til høsten?

Men til syvende og sist viser Jensen til økonomien: Det er rett og slett ikke nok penger i å senke aldersgrensen på permanent basis, mener hun.

– Inntjeningen er ikke like mye. Jeg ser behovet, og at kommunen også er positiv til det, men det ville ikke vært lønnsomt i lengden.

Mathilda Nystedt var fjorårets russepresident. Hun har valgt å ta seg et friår, og har i sommer jobbet på Lille Andevinge.

– Det er noe som er blitt diskutert mye, spesielt på jobb. Som ungdom selv synes jeg det er veldig trist, og jeg ønsker jo et tilbud. Men som arbeidende i utelivet skjønner jeg godt problemstillingen, forteller hun.

– Det går veldig mye på hva som faktisk er lønnsomt. Det er en virkelig vanskelig problemstilling, og det er nok derfor det ikke har blitt gjort her.

Foto: Kari Margrethe Sabro

Ettersom man ikke har lov til å reklamere for alkohol, blir det også mer utfordrende å markedsføre et eventuelt tilbud.

– Vi har lyst til å opprette noe utover høsten, men det blir veldig vanskelig når man ikke kan markedsføre. Det er enkelt å ha et fast tilbud for studenter på en torsdag, for eksempel. Men hvordan skal de vite om det?

Likevel har Janne Jensen fortsatt lyst til å se på hvilke muligheter som finnes.

– Jeg har troa på det. Russekroa var godt organisert og vi fikk masse positive tilbakemeldinger. Så nå vil vi se på om det kan bli en mer regelmessig ting.

Rettelse: Agderposten skrev først at Mathilda Nystedt er datter til Janne Jensen. Det medfører ikke riktighet.

Ikke forsvarlig

Sigmund Rose, som av noen omtales som en «utelivskonge», eier flere serveringssteder i Arendal by.

Han sier at han gjerne skulle ha funnet en løsning, men at det ganske enkelt ikke ville generert nok profitt sammenlignet med driftskostnadene.

GÅR IKKE: Sigmund Rose mener det vil være vanskelig å få driften til å gå rundt hvis de skal drive utested for 18-åringer. Foto: Marit Elisabeth Strand

– Når vi drev før i tida var husleie, lønninger, priser, arbeidsgiveravgift, moms … Alt var på et helt annet nivå. Marginene er ekstremt små i forhold til det det var for 30 år siden. Da må vi drive med de tingene som genererer nok penger til at vi overlever, rett og slett.

Han viser også til Norges alkohollover som et stort hinder.

– Om det ikke hadde vært forbudt å reklamere for Happy Hour, for eksempel, hadde alt vært annerledes, og man må også fjerne brennevin. Og med det avgiftsnivået som er nå blir det ikke gjennomførbart.

– Råd til å bruke penger

Kommunestyrekandidat Jakob Tørå Hæier (Ap), som selv er 20 år, er opptatt av unges rolle og deltakelse i samfunnet.

– Arendal taper på flere områder her. Det føles utrolig kjipt at folk ikke omtaler Arendal som en gøy og sprudlende by for den yngre aldersgruppen.

Han stiller seg særlig kritisk til argumentet om økonomi, og mener dette er en vag påstand.

– Ett av argumentene i bransjen er at det ikke er lukrativt, fordi unge ikke bruker nok penger i baren. Nå vet ikke jeg hvilke erfaringer de snakker ut fra, for jeg husker ikke engang sist det var et utested for unge, forklarer han.

– Og det er faktisk helt feil. Når vi har råd til å betale for transport, inngangsbillett, overnattingssted, drikke i baren og til nattmat, så har vi søren meg råd til å bruke penger i Arendal.

Jakob Tørå Hæier mener argumentene fra utelivsbransjen ikke holder vann. Foto: Privat

– Kan være en viktig møteplass

– Det er veldig synd at det enda ikke er blitt etablert et utested for folk som er 18 år, sier Amalie Kollstrand (H).

Kollstrand, som selv er født i 1997, har lenge hatt et engasjement for unge i Arendal.

– Det kan være en viktig møteplass for unge, og bli mer inkluderende for de som kanskje ikke blir invitert eller vil være med på hjemmefestene.

Amalie Kollstrand mener kommunen bør tilrettelegge der det er mulig. Foto: Privat

– Jeg syns kommunen burde legge til rette for det. Men samtidig kan man ikke lage en kommunal pub. Man kan ikke ha et kommunalt ansvar, men kanskje hjulpet til med vakthold eller mer politi i gatene.

I likhet med Rose, opplever også Kollstrand at alkoholpolitikken er for begrensende.

– Det er en veldig streng alkoholpolitikk i Norge, som jeg tror burde være litt mer liberal. Alkohol og andre avgifter er veldig dyrt, og da blir det vanskelig å ha et 18-årssted som faktisk er lønnsomt, sier hun.

– Jeg mener det burde være tillatt med for eksempel Happy Hour, for å få folk til å komme litt tidligere og uten å bli helt blakk av det.

Dårlig for bolyst

– Det er altfor dårlig at en by som Arendal over lengre tid har hatt et veldig lite tilbud til denne aldersgruppen, sier Nina Jentoft (Ap).

– Det jeg har hørt er at ungdommen ikke har så mye penger, og at det kan bli bråk. Det kan jeg for så vidt forstå, men det blir en litt kortsiktig tanke. Det skaper ikke gode relasjoner til sin egen by. Man syns det er kjedelig, og går heller andre steder. Hvorfor skal man da ha lyst til å flytte hjem igjen?

Nina Jentoft tror lavere aldersgrense kan gi byen et løft. Foto: Sindre Haugen Mehl

– Har faktisk ikke lov

I Arbeiderpartiets valgprogram heter det at de vil «gå i dialog med utelivet om et tilbud for ungdom mellom 18 og 20 år».

Likevel viser også Jentoft til at kommunen har få økonomiske virkemidler.

– Vi ser at dette er næringslivets arena. Vi ønsker å stimulere til at man kunne klart det. Vi ønsker jo alle sammen at dette skal bli en attraktiv by for alle aldersgrupper, men vi har ikke lov til å subsidiere, sier hun.

– Vi har undersøkt hva som kunne vært mulig, men vi har faktisk ikke lov.

– Hadde vært mye tryggere

John Aas (20)

John Aas syns det er dumt at det ikke finnes noen utesteder som har 18 års grense.

– Det blir jo til at ungdommen reiser på rølpefester og der blir det gjerne litt vilt. Det er mye som kan skje. Hadde det vært steder for 18-åringene i byen hadde det vært en mye tryggere arena å starte med å drikke på.

Innocent Mugabo (21)

En annen som savner å ha et utested i Arendal å gå til er Innocent Mugabo.

– Det opplevdes som tøft for oss som ikke var gamle nok. Når jeg var 18 år så hadde jeg en del venner som var eldre enn meg. Vi hadde jo gjerne et forspill sammen, men når det nærmet seg tid for å reise ut på byen måtte vi skille lag, forteller han.

Han tror at mange kan føle seg utestengt og ensom når sånt skjer.

Smilte Ozolaite (19)

Smilte Ozolaite er enig med de to guttene.

– Jeg fester ikke så mye, men jeg tenker at hvis du er ute med venner kan det fort oppstå et skille når man skal ut på byen, sier hun.

Hun forteller at de ofte må avslutte koselige kvelder ute på byen fordi de er under 20 år.

– Hvis jeg er ute med venner, så spiser vi som oftest ute et sted. Men når klokka nærmer seg 22–23 på kvelden så må vi ut fordi vi ikke er gamle nok. Det er kjipt, forteller hun.