Det å skulle bli arendalsrapper har nok tidligere ikke vært det mest åpenbare, men å starte med denne typen musikk her i byen har for meg vært givende på utrolig mange forskjellige måter.
Med- og motgang, men spesielt det å få være en av få, og det å kunne representere en unik by mange ikke engang vet hva har å tilby, har vært kult.
Det med Arendal som varmer aller dypest ned i hjerterota, er at når man faktisk tør å gjøre det man vil, om det så innebærer å stikke seg frem og risikere all mulig slags respons, så heier Arendal.
Det råeste å oppleve for meg personlig, er den enorme støtten fra min egen hjemby. Noen vil jo alltid, spesielt i oppstarten, rynke på nesen og sikkert si masse greier de ikke ville sagt til meg personlig. Naturlig det, når noen fra en liten by absolutt skal bli rap-artist. De stemmene er heldigvis veldig lave i Arendal, og vil alltid overdøves av all positiviteten. Vi som vil putte Arendal på musikkartet, og da mener jeg vi som i alle de som hører på det jeg lager og kommer på konsertene mine, elsker å representere denne fine lille byen.
Arendal er gøy og huser flere muligheter enn mange vet om. Og når min egen hjemby er så god mot meg, er det verdens gledeligste plikt å være en god ambassadør ellers i landet. Helt siden vi fant ut at vi kan boltre oss i opp til flere studioer og øvingslokaler, samle byen på de sykt nice scenene vi har, at Arendal kan hjelpe oss å gjennomføre prosjekter, og hele forbanna byen deler låtene vi slipper, har det aldri vært noe tvil om hvilken by det har vært best, og er best å jage drømmer i. Så takk Arendal, og skål for 300 år til!
Simen Stenklev, rapartist