Kraftverksbygging og elforsyning i Norge og Agder er det stort sett kommunene som har sørget for gjennom interkommunalt samarbeid.
Noen kommuner har vannkraftressursene, andre kommuner har mange nok innbyggere til at det finnes tilstrekkelig abonnentgrunnlag til å finansiere det hele.
Våre eminente renovasjonsordninger i Agder er organisert av kommunene i samarbeid.
Samarbeidet har flere positive effekter. En av dem er at strømpris og renovasjonsavgift er den samme innenfor de enkelte dekningsområde. Om du bor ensomt til i indre del av Froland på grensen mot Setesdal/Åmli eller du bor like ved renovasjonsanlegget i Heftingsdalen er renovasjonsavgiften den samme. Tilsvarende er det med strøm-prisen.
Dette samarbeidet og denne solidariteten mellom by og land tar vi lett for en selvfølge. Men selvfølgelig er det ikke. Det er resultatet av praktisk og godt politisk arbeid på tvers av kommuner i en årrekke. Folkevalgte har jobbet seg fram til enighet om gode, langsiktige løsninger.
I flere tiår før regjeringen Brundtland omkring 1990 sørget for at markedet slapp til, ble utbygging av nye kraftverk og strømpris i Aust- Agder kraftverks regi vedtatt av et interkommunalt selskap hvor alle kommunene unntatt Arendal var med (Arendal hadde sitt eget e-verk). Kommunene valgte delegater til kraftverkets årsmøte (som ofte ble lagt til Hovden). Her ble styre valgt, satsinger vedtatt og strømprisen fastsatt. Alt av overskudd ble disponert til drift og nye investeringer uten at prisen ble særlig høy.
Slik har kommunene bygd landet gjennom samarbeid.
Og slik sørger kommunene fortsatt for at en rekke basistjenester leveres til innbyggerne gjennom godt samarbeid.
At samarbeidet omfatter stadig flere tjenesteområder er en naturlig del av samfunnsutviklingen. Etter hvert som kravet til heldøgns legetjenester vokste fram gikk kommunene sammen om legevakt. En ordning som gjør det mulig for legene på store og små steder å ha en rimelig vaktbelastning. Samtidig er det mulig for eksempel for kommunene øst i Agder å gi sine innbyggere tilgang til legevakt hele døgnet med tilnærmet lik kostnad pr. innbygger. Også her en solidarisk modell etter godt folkevalgt arbeid på tvers av kommuner.
Er interkommunalt samarbeid udemokratisk slik noen til stadighet påstår? Blir den enkelte kommune overkjørt av interkommunale organer? Er det demokratisk underskudd i interkommunale samarbeidsstrukturer?
Når jeg som innbygger bosatt halvsentralt i Froland opplever at avfallet mitt blir hentet regelmessig av Agder renovasjon, er det da et problem for meg at renovasjonsordningen eies og drives av kommunene Arendal, Grimstad og Froland sammen?
Nei!
Min forventning til kommunestyret i Froland er at de sørger for en god renovasjonsordning til overkommelig pris. At de oppnår dette best gjennom samarbeid med andre kommuner anser jeg svært sannsynlig. Demokratiet ivaretas ved at Froland kommunestyre behandler og vedtar samarbeidsavtalen med alt den bør inneholde. Og at de sørger for å kunne gå ut av samarbeidet dersom det ikke lenger tjener kommunens innbyggere.
Kan noe på ramme alvor tro at det ville vært bedre å bo i vår region dersom kommunene ikke samarbeidet?
Selvfølgelig vil det til enhver tid være relevant å drøfte hva kommunene bør samarbeid om, og hvordan samarbeidet best kan organiseres. Men at godt organisert og tillitsfullt samarbeid mellom kommuner er til det beste for innbyggerne kan det neppe reises godt begrunnet tvil om.
Og til tross for at mange rister på hodet av antall samarbeidsordninger kommunene imellom, er min oppfatning at det bør samarbeides mer, ikke mindre.
Kommunene utfører i det store og hele samme oppgaver, styres av det samme lovverk og har behov for de samme støttefunksjoner. Dermed ligger alt til rette for å løse oppgaver for hverandre eller sammen. Kommunene Arendal og Grimstad har eksempelvis felles kontor for lønn, regnskap og arkiv/dokumentsenter for å bedre rekrutteringen til disse oppgavene. Dette miljøet kan trolig uten vesentlige bemanningsøkninger betjene langt flere kommuner.
En annen effekt av å samarbeide er at risikoen for å lære noe av hverandre øker.
Møter, samtaler og diskusjoner på tvers av kommuner vil alltid ha potensial til å gi gjensidig læring og inspirasjon. Flere perspektiver bringes inn og innovasjoner kan skje.
Noen kan tenke at kommunene heller burde slå seg sammen enn å samarbeide.
I noen tilfeller kan det være riktig, men uansett kommunestruktur vil samarbeid ha mye for seg. De 10- 12 største byene i Norge har et såkalt storby-nettverk som samarbeider om felles problemstillinger knyttet til det å være storby for å nevne et eksempel på at samarbeid ikke primært handler om kommunestørrelse. At antall samarbeidsområder vil være færre med store kommuner er helt på det rene, men verdien av å samarbeide med andre vil alltid være der.
