«Jeg rekker visst ikke hjem før i kveld, lille venn – men jeg har kjøpt noe fint til deg. Det går vel bra?»

Stemmen var myk, og han fortsatte: «Du klarer å ordne deg mat selv, ikke sant? Så får du jo noe fint når jeg kommer hjem», gjentok han.

Ordene var tilnærmet helt like det en annen forsinket forelder ved sidebordet mitt sa, på samme flyplass, et par dager tidligere.

Påfallende ofte får jeg med meg bruddstykker av samtaler fra fremmede rundt meg. Det er ikke til å unngå, når jeg jevnlig sitter alene på et tog eller fly, uten øreklokker som stenger lyden ute.

Å få med seg små glimt av andres situasjon kan være riktig så bevisstgjørende, har jeg funnet ut. Det vekker tanker om egen tidsbruk, og om hvilke valg som er viktige i hverdagen – og ikke minst, nå i førjulstiden. Når vi ser fragmenter av andres liv – slik livet er på ekte (og ikke på Instagram) – kan det hjelpe oss til å se hva vi selv har, og til å verdsette det. For nå når desember er her kan det være fort gjort å bli kravstor både på egne og andres vegne: Vi skal jo lage en god jul, og det innebærer forventninger om alt vi skal få til. Gaver skal handles, julepynten må fram og maten må forberedes i tråd med tradisjonene.

Drømmen om en fredfylt jul kan lett drukne i mye mas. Vi glemmer at desember er måneden hvor vi ikke burde jage og prestere. Desember kan gi rom for å roe ned før året er omme, og før et nytt år møter oss med nye utfordringer og muligheter. Mange setter seg mål gjennom året, og mestringsfølelse skal vi ikke kimse av. Jeg er også en av dem som liker nye utfordringer, og jeg motiveres av å se at jeg når nye mål. Men desember handler ikke om å prestere. Denne tiden skal ikke mestres ved å kave oss fram til julaften mellom paller av gaver vi ikke trenger og for mye mat som til slutt må kastes. Julen skal ikke presteres, den skal leves. Det gjelder å verne om eget forbruk: tidsforbruk.

Tiden er gaven som vi kan gi oss selv og hverandre: Tid til å roe ned, tid til å reflektere. Tid sammen.

Den tanken tar meg tilbake til de to forsinkede foreldrene som begge trøstet barna sine med at de hadde kjøpt fine ting til dem, og et «det går bra». De minnet meg på det viktigste vi kan være for barna våre, og dem vi bryr oss om – i julen, og ellers: Til stede.

Visst skal barna våre få gaver, og vi skal lage en vakker ramme rundt julen – med skinnende kuler og strålende julestjerner. Så gjelder det å sikre at både vi og de rundt oss også skinner og stråler i julen – at vi ikke kaver bort de verdifulle dagene med for mange krav og julekuler. At vi får en juletid hvor øynene som bor i huset skinner mer enn all verdens blanke vinduer, lys og lykter til sammen kan veie opp for.

Når det er sagt: Å henge opp stjerner i vinduene og julelys utenfor huset vårt gir meg julestemning. Det er en hyggelig aktivitet, uten at jeg må streve for mye med å få alt på plass. Lysene gleder oss som bor der, og jeg håper de også gir litt varme og god stemning til dem som går forbi. Det er fint å rusle gjennom gatene i skumringen når det lyser så lunt fra julepyntede hjem. Samtidig er jeg vel vitende om at ingen julelys kan skape stemningen alene. Det er det vi mennesker som gjør – sammen.

Når både vårt eget nabolag og sosiale medier flommer over av juleidyll kan det være lett å bli revet med av indre og ytre press: Følelsen av utilstrekkelighet melder seg fort når både gaten vår og skjermene våre fylles av fredfylte stemningsbilder mens vi selv sliter med å ordne gavene, julebaksten og et skinnende rent hjem. Når vi blar og scroller gjennom fine fasader på Instagram mens Snapchat supplerer med samme budskap? Det er da, når frustrasjonen river i oss, at vi skal huske på hva som betyr mest for at vår jul skal være slik vi egentlig vil ha den.

Hvilke minner vil vi gi? I det svaret ligger det aller viktigste. Våg å være den som lever i tråd med de verdiene, for de er dine. De er deg.

Jeg husker da barna våre var små. Jeg husker hvor forventningsfulle de var, og lyden av glade barneføtter som tasset over tregulvene våre om morgenen for å se juletreet skinne i stuen mens de skeiet ut med en pepperkake før frokost. De er ikke så små lenger de føttene – men lyden av dem gir meg fortsatt den samme følelsen. Den lyden. Det er jul, i all sin enkelhet. God juletid! Jeg mestrer ikke kakebakingen, men jeg kan koke sammen noen tips om juletid – her er min versjon av 7 slag:

7 tips for en god juletid

Lag avtaler i god tid

Avtal med slekt og venner i god tid om hvilke dager dere skal møtes. Det kan være mange hensyn å ta, og da er det fint å legge kalenderkabalen så tidlig som mulig.

Ha luft i kalenderen Ta noen skippertak om det trengs. Dersom vi hver dag gjør litt, blir det liten tid til å nyte mellom slagene. Mitt tips er å sette av tid bolkvis, og gi juleforberedelser som pynting, baking og gavehandling fullt fokus i et gitt tidsrom.

Bruk tidsbuffer Lat som om julaften er 20. desember, slik at alle forberedelser blir gjort før den datoen. Da kan du senke skuldrene og nyte roen de siste dagene før jul.

Gjør gavepakkingen enkel

… og miljøvennlig. Kjøp fine gaveposer og gaveesker, og bruk dem om igjen neste jul. Det ser lekkert ut under treet, og sparer miljøet ved gjenbruk. Å pakke inn presanger med papir og sløyfer er dessuten langt mer tidkrevende. Ha ett eller to faste juleantrekk … som du kan bruke år etter år, så sparer du både miljø, tid og penger. Det skaper dessuten julestemning når den årlige julekjolen eller det faste juleslipset kommer fram.

Vurder en pysjdag eller to Pass på at du kan puste ut mellom alle planer i selve juleuken. Da får du tid til å nyte roen, være spontan og surre litt i romjulen. Et selskap per dag er i overkant for mange. Plott inn (minst) en pysjdag i kalenderen, om du kan.

Bytt ut en familiemiddag (tipsene fortsetter under bildet)

Bytt ut en familiemiddag med en skitur! Foto: Irene Hegge Guttormsen

… med en romjulstur sammen. Erstatt en av sammenkomstene med en felles gåtur eller skitur. Det blir fort mange og lange middager med finstasen på. Finn fram turklær og dra ut sammen. Frisk luft og nye, felles opplevelser gir gode samtaler og fine minner.

Bonustips for neste år: En enkel, varig adventskalender Alt trenger ikke å være klart 1. desember. Lag en kalender av 24 tomme bokser som du nummererer (kan kjøpes på hobbybutikk). Kvelden før den aktuelle datoen kan du legge oppi en ting eller en lapp. Det kan for eksempel være pepperkakedeig om du ser at morgendagen passer for baking, eller en lapp om tur en dag det ventes bra vær. Pepperkaker er også gøy å få; da blir det kake før frokost.

Cecilie Thunem-Saanum er foredragsholder, forfatter og rådgiver. Jobber med kommunikasjon og tidsbruk i firmaet CecilieTS.no. Foto: Frank Johannessen