• Denne saken er del av reportasjeserien Arendal.NÅ – 24 glimt fra et døgn i november. Alt starter her.

Tekst og foto: Irene Hegge Guttormsen

Når jeg parkerer i morgenmørket og snøføyka ved Arendal fiskemottak klokka ti på halv sju, kommer Torstein Nilsen syklende ut mot bryggekanten i Barbu.

Så småseiler han på glatte murgulv tilbake, tar fram slangen og spyler. Klokka på veggen viser 06.28. Det er to minutter før hans arbeidsdag offisielt skulle starte.

Før noen rekker å si fisk, har han hoppet i oljehyren og startet med å fylle en grønn trillebår med is. Masse is. Han tar dype tak med spaden.

54-åringen triller det tunge lasset inn i fiskebutikken i andre enden av bygget og fyller disken slik at alt er klart til Eva Seljestad kommer på jobb der.

Det er fredag. Den store rekedagen. Butikker og kunder vi helst ha rekene samtidig. 700 kilo ligger klar på kjølerommet.

Han har vært mottaksansvarlig her i snart 20 år, men et lite avbrekk et par år fra 2005.

Han er limet mellom sjøen og butikkene som de videreselger varene til.

Tirsdag er også en stor rekedag. Da klargjøres reker til Domstein sjømat, som sender fangsten videre ut på norske veier.

Og herr Nilsen blir aldri lei reker.

– Jeg må ha en neve reker hver dag, sier Torstein Nilsen og liker synet av de han finner denne morgenen. Faste og fine – og passe salte.

Klokka er kvart på sju

Torstein Nilsen elsker jobben – og har det ekstra gøy på jobb i sommerhalvåret når turistene kommer.

– Det er nesten ingen vits å ta ferie, det er så mye rart å se på da, flirer han – og utdyper:

– Når du hører baugpropellene begynne å ule i mai måned, er det ting på gang, sier han med klar adresse til urutinerte båtførere, – mange med østlandske adresser.

Slikt kan det oppstå artige situasjoner av.

Vi går ut i vinden. Det er så mørkt at vi knapt ser vannskorpa få meter under oss.

Noen dager kommer reketrålere inn med ferske reker, andre dager – som i dag – ligger båtene ved brygga på grunn av dårlig vær. Han ramser opp fem båtnavn. To av dem er kommet fra Rogaland for å prøve fiskelykken.

Men kjølerommet inne er fullt av ferdigkokte rosa «gull».

Når båtene er ute på jobb, sender fiskerne SMS-rapporter til Nilsen om natta slik at han hver morgen vet hva de har.

– Slik kan vi ligge i forkant og selge reker til butikkene. Det er stort sett reker det handler om, men det hender jo det kommer litt bifangst som fisk og krabber.

– Garnfiskere er det få igjen av, de pensjonerte seg for seks til åtte år siden. Nye har ikke kommet til.

Tilgangen på reker varierer med årstiden. I år var det lite i mai og juni, men så eksploderte det noe overraskende i juli og august.

– Da var det bra rekruttering – mange småreker. Høsten ble veldig god. Det er fint at de har innført kvotebegrensninger slik at vi får reker året rundt. Tidligere var det ofte tomt når desember kom, sier karen som nærmest er født med saltvann i årene.

– Da jeg vokste opp på Lyngør, ble du enten fisker, eller sjømann.

Vi hører lyder fra garderoben. Silje Birkeland er kommet på jobb.

Radarparet Silje Birkeland og Torstein Nilsen = Arendal fiskemottak.

De to setter i gang med å fylle isoporkasser med riktig antall kilo reker til butikkene.

De hører på radioen, prater lite, vet akkurat hva de skal gjøre slik at han kan få reist ut med varene fortest mulig for å redde fredagskvelden for mange.

– Blir det reker på deg i kveld?

– Nei, i kveld blir det ribbe. Fra Harebakken. Ferdigstekt, den er best, svarer Torstein Nilsen.

Men de fleste andre fredager i året hadde svaret vært ja.

Vil du videre i døgnet? Gå til klokken 07.