Ferdige: Jostein Fallås og Atle Råna, her i duell som Jerv- og Grane-spillere, legger begge opp. De to er fjes de fleste i lokalfotballen kjenner til etter en årrekke på fotballbanen.

Lokalfotball-legende legger skoene på hylla – her er Atle Rånas beste og verste minner

To legender i lokalfotballen legger opp. Både Atle Råna og Jostein Fallås har bestemt seg for at nok er nok. Etter over 20 år på seniornivå er det mange minner som sitter igjen.

Gjennom de siste par årene har undertegnede blitt spurt ved flere anledninger:

«Atle Råna?! Spiller han ennå?!»

Og svaret har alltid vært «ja».

Men nå var nok nok for 40-årige Atle Råna. Han hadde bestemt seg allerede før forrige sesong om at 2019 ble hans siste sesong med knotter under skoene.

– Jeg startet karrieren som spiss, og så jobbet jeg meg nedover til midtstopper og «alle» andre posisjoner.

Gjennom 22 sesonger i lokalfotballen for Rygene, Grane og FK Arendal har det blitt mange historier og minner.

«Våg-kampen»

Og det minnet som står sterkest hos Råna er en etter hvert så «legendarisk» kamp mot Våg.

– Når kompisgjengen sitter og mimrer så er det alltid én ting som kommer opp – Våg-kampen. I den kampen stemte alt. Det er sånne ting man husker, der alt funker. Vi hadde tapt 1–7 borte mot dem, og slo dem 6 eller 7–1 hjemme og jeg scoret noen mål. Vi snakker ofte om den kampen der og blir nesten litt mobbet for det, forteller Atle Råna og ler.

– I utdrikningslaget til Vidar Hellum (tidligere lagkamerat) hadde vi til og med rekonstruksjon av målene i den kampen, legger han til og ler enda mer.

Men det er også en annen hendelse som virkelig står fram i minnet.

– Det var en kamp mot Vindbjart. Vi tapte kampen, men jeg slo en hel haug med tunneler og greier. Etter kampen fikk jeg klapp på skuldra av Karsten Johannessen. Det er også gøy å tenke tilbake på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Marerittet Stokkelien

Gjennom sin lange karriere har han også møtt flere spillere som tok steget til eliteserien.

En av dem ga Råna enorme problemer.

– Det var mye rart, og mange som ikke hadde sett en ball før. Men det var gøy å være med på starten der. (Råna om FK Arendal)

– Jeg husker en gang vi spilte mot Start 2. Da spilte jeg stopper mot Mads Stokkelien. Han er jo veldig god på hodet og jeg er «1,50» høy, så det var en grusom kamp for meg.

En annen målmaskin dras fram som Rånas beste medspiller.

– Det må bli Kevin Svenningsen, selv om jeg er kompis med ham. Jeg ikke sett maken til måltyv, både på trening og i kamp. Jeg skjønte ikke hvordan det gikk an, han scoret på alt.

«Lett avgjørelse» å legge opp

Han er klar på at avgjørelsen om å legge skoene på hylla ikke var et tungt valg.

– Nei, når jeg er ferdig så er jeg ferdig. Det sa jeg før forrige sesong.

Atle Råna

Født: 4. september 1979

Debut på seniornivå: 1997

Klubber: Rygene, FK Arendal, Grane

For de aller fleste som tar en siste sesong på fotballbanen så flytter de seg lenger ned og inn i midten av banen.

Atle Råna ga derimot trener Ricky Engenes en helt annen beskjed før sin siste sesong:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg skal spille spiss, hvis ikke får du bare benke meg.

Klubben: - Rygene er klubben i mitt hjerte, sier Atle Råna. Her er han for Rygene mot Våg tilbake i 2002.

Og Råna fikk, ifølge fotball.no 11 kamper som spiss for Rygene. På de kampene scoret 40-åringen sterke ti mål.

– Jeg startet karrieren som spiss, og så jobbet jeg meg nedover til midtstopper og «alle» andre posisjoner.

Råna, som gjennom hele karrieren har vært en terrier på banen uansett klubb, retter også en unnskyldning til motspillere og dommere han har møtt gjennom årenes løp.

– Jeg har vel ikke alltid vært tidenes mest sympatiske motstander. Men det har ikke vært personlig ment.

Med FKA fra starten

Atle Råna startet fotballkarrieren på seniornivå helt tilbake i 1997.

Da kom debuten mot MK, for Rygene.

Da 17–18 år gamle Råna scoret to mål i debuten, og kampen endte 2–2.

Råna gjorde stor suksess hos Rygene. Da FK Arendal ble startet opp i mai 2000 og jakten på nye spillere pågikk for fullt, var Atle Råna med på de åpne treningene på Lunderød.

– Jeg husker at det var sinnssykt mye folk der. Det var mye rart, og mange som ikke hadde sett en ball før. Men det var gøy å være med på starten der, minnes Råna.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han var en av dem som ble tatt med videre i laget.

– Det ble startet opp en annen kultur der. Jeg syns det fungerte bra i FK Arendal, og det var en voldsom konkurranse om plassene.

Den enormt ambisiøse, nystartede klubben som skulle sette Arendal på fotballkartet hadde sitt hjem på Lunderød.

Målscorer: Råna har spilt overalt på banen gjennom sin karriere og har scoret mye mål. Her sklir han inn en scoring for FK Arendal.

– Jeg husker veldig godt at, da vi spilte på Lunderød stadion, så hadde vi (FK Arendal) to garderober. Da var det sånn at du visste om du startet eller ikke ut ifra hvilken garderobe du skulle gå inn i. Draktene til dem som startet hang i den ene, mens de som ikke skulle starte kampen skulle gå inn i den andre, forteller Råna og ler.

I sin første periode i FK Arendal like etter klubbens oppstart var han så vidt passert 20 år. Overgangen fra Rygene til FKA, som hadde mål om å komme til 1. divisjon innen fem år, omtaler veteranen som brå.

– FKA løftet lista i forhold til treningsrutiner. Men jeg kjente på det, med full fysisk jobb ved siden, og lange reiser med fotballen.

Kaptein i Grane

Etter ett eller to år i FKA gikk Råna en liten tur tilbake til Rygene, før han returnerte til FK Arendal igjen.

Etter en tid i FKA i andre periode gikk Råna videre til byklubben Grane. Her fikk han også kapteinsbåndet fra starten.

– Det var artig der. Grane satset hardt da og var klubb nummer to etter FK Arendal. Det var mange gode fotballspillere der. Det verserte jo også mye rykter om penger der, men det så jeg aldri noe til. Vi fikk etter hvert et veldig bra lag, så det ble noen gode sesonger i Grane.

Kaptein: Atle Råna var kaptein for Grane i flere år. Her er han i Grane-drakta i 2005.

Etter solide prestasjoner i Grane i 2006-sesongen ble Råna igjen kontaktet av FK Arendal – et FKA-lag som akkurat hadde sikret opprykk til 2. divisjon igjen. Råna øynet spill i 2. divisjon, for første gang, i 2007.

– Da var jeg i veldig god form, så jeg dro til FK Arendal. Jeg hadde vel 19 mål for Grane i 3. divisjon sesongen før der.

Men sesongoppkjøringen i FK Arendal ble ikke som Råna hadde trodd eller håpet.

– Jeg merket at jeg ikke var førstevalget. Så jeg sa til treneren at «hvis du ikke har bruk for meg, så vil jeg ikke legge ned så mye her».

– Det var jo kjedelig at jeg ikke fikk tillit, men også kjedelig at jeg ga meg der. Det var mye skader i FKA det året, så jeg ville nok ha fått spille i 2. divisjon for dem den sesongen. Jeg var jo i veldig god form, og tror at jeg hadde hatt noe å komme med der, sammen med alle de beste lokale spillerne.

Ferden gikk tilbake til Grane, men denne gang som trener.

Skulle ta opp hansken

Før sesongen forteller Råna at det var «mye kluss» mellom Grane og FKA, og Granes trener satt i flere møter mellom klubbene.

– Alt var veldig spesielt. Det var nesten sånn at klubben ble veltet allerede før sesongen i 2008. Det var i ferd med å ryke ganske tidlig, forteller Råna.

Mens han var trener for Grane fulgte alle nøye med på FK Arendal. Laget slet, igjen, i 2. divisjon i 2007, og laget rykket ned på ny.

Nedrykket ble kostbart for klubben, og sommeren 2008 var det slutt for FK Arendal. Kort tid etter fristilte Råna sin stilling som trener for Grane. Inn kom Torstein Oland som overtok trenerjobben.

Nå skulle Grane ta opp hansken som det beste laget i Arendal.

– Men jeg kjente at jeg ikke hadde så veldig lyst til det. Så jeg gikk tilbake til Rygene. Det var gøy å jobbe tilbake dit. Det var jo der alle kompisene var, så det var trivelig. Det var det fotball handlet om.

– Rygene er jo klubben i mitt hjerte.

Legger opp: Atle Råna har bestemt seg for å legge skoene på hylla etter over 20 år i lokalfotballen. Her er han for Rygene forrige sesong mot Froland på Kringla. Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

Og i Rygene ble Råna fram til han etter forrige sesong ga seg som spiller.

– Jeg merker jo at jeg begynner å bli gammel når jeg spiller med sønnene, og omtrent barnebarna til de jeg har spilt med.

Selv etter 22 år i fotballen har Råna nærmest aldri vært skadet.

Han mener det lengste skadeoppholdet han har hatt gjennom karrieren var fire uker etter et kragebeinsbrudd.

– Men nå på slutten fikk jeg en skulder ut av ledd og hjernerystelse. Men ellers har jeg vært heldig med kroppen.