Endelig seriestart, endelig kampdag! På banen, tribunen og i sofakroken skal vi kjempe om poeng, opprykk, nedrykk og ære.
Agderposten tipper 1. divisjon: Slik går det med Jerv
Mens de fleste er opptatt av flaggskipet, Eliteserien, fnyser vi som vet bedre av dens overvurderte kvalitet. I riksmediene gjør de klar verktøykassa med krigstypene. Men slikt er ikke vi interessert i.
Bak surmulingen til Kjetil Rekdal, mentale trenere i Bodø og kjeftesmella til Dag-Eilev Fagermo forsyner vi oss grådig av vår meny, på et sted der TV 2s antenner ikke får dekning.
Ekspert setter kun to lag foran Jerv: – Har doktorgrad på dette
Vår superliga
For det er 1. divisjon som er vår serie, vi som elsker de nest beste. 1. divisjon er ekte norsk fotball og vår superliga. En uslipt diamant med plastseter bleika av sola, nye bekjentskaper fra breddehimmelen i 2. divisjon, lokale spillere og en vakt som hilser og sier takk for sist ved inngangen.
Det er dette som er fotball, vår fotball. I våre øyne fortjener den kjærlighet framfor noen få tilmålte sekunder når rettighetshaver oppsummerer runden søndag kveld.
Vi elsker de nest beste på grunn av flomlysene om høsten. Det er Gjemselund, ferjeangst på bussturen til Sogndal, grønt gress på Levermyr og forblåste tilskuere i havgapet i Ulsteinvik. Det er et overtidstap på Nordre Åsen, den herlige Åsane-låta Martyrer på Myrdal gress, stolpeskuddet som gjaller på en folketom mastodont i Kristiansand og en kontring imot mot et lag med brune drakter.
Varm brus og kald kaffe
1. divisjon er ektefølt sjarm, VAR-fri sone, nystekte vafler, varm brus og kald kaffe. Det er her vi får den ultimate fotballopplevelsen, enten man er på en nedslitt ståtribune på Melløs, eller blant sindige totninger på en provisorisk tribune uten tak på Raufoss.
I Eliteserien serveres «bedre» fotball, sier du. Kanskje det. Men dere om det! Sist TV2 hadde rettighetene kunne vi, ifølge Nils Johan Semb og co., få servert spill i verdensklasse, vinger med finter som Cristiano Ronaldo og David Beckhams innleggsfot.
Gode nok prestasjoner
Vi lar oss ikke lure. Vi vet hva vi får. God fotball – og dårlig. Gode nok prestasjoner. Det er vi som oppdager morgendagens stjerneskudd, før ekspertkommentatorer og skribenter i de landsdekkende avisene gjør det, og hvem lar seg ikke blende av Øystein Øvretveits redninger, Jónatan Ingi Jónssons forseringer og det tekniske spekteret til et nytt salgsobjekt i Skeid?
Nei, vi er ikke blaserte trøndere som murrer opp trappene på Lerkendal. I norsk toppfotballs bakgård hersker andre drømmer. Håpet om å en gang rykke opp, for bare én eneste sesong få spise kirsebær med de store, er vår hellige gral.
Gi meg heller Hødd og Bryne
Hva er vel Rosenborg, Brann, Åråsen og europacupspill? Nei, gi meg heller Hødd og Bryne. Gi meg Kristiansund stadion, kristelige kamerater fra Oslos tak, nytt stadion i Sandnes, enda et nytt sponsornavn på Ranheims arena, seier på en regntung matte mellom leilighetsblokkene i Mjøndalen – og pølse i vaffel på Melløs?
En stor opplevelse på et lite stadion slår glatt en liten opplevelse på det store. Kjærligheten til de nest beste er sterkere enn likegyldighet til de beste. Få opp øynene du også. Heia 1. divisjon 2023!