FALLEFERDIG: Skogmester Sætrangs hytte er ei spennende 100 årshistorie, synes artikkelforfatteren. Foto: Kåre Haugaas

Skogmesterens hundreårige hyttehistorie

Skogmesteren ville bygge badekar i hyttekjelleren og ha innebygd radio i peisen så musikken skulle strømme ut av flammene.

Kåre Haugaas, styreleder i Skogselskapet i Agder, har sendt oss dette historiske tilbakeblikket:

Skogmester Sætrangs hytte i Holt er 100 år.

Dypt, og høyt inne i Landbruksskolens skog på Holt, står det fortsatt en del igjen av det vi kaller Sætrangs hytte.

Hytta var et kjært utfartssted da jeg gikk på Landbruksskolen på 1970-tallet. Like over nyttår tok jeg meg en tur på skaren opp til hytta.

Sjøl om jeg bur bare et par kilometer unna, var det jammen lenge siden sist jeg var der sist.

Dette var Sætrang

Aller først litt om forstkandidat Håkon Sætrang. Han var født i 1879, og vokste opp på Norderhov ved Hønefoss. Etter skogbruksutdannelse på Kongsberg og Ås, var han ei tid «skogmisjonær» i Buskerud.

Men tidlig dro Sætrang sørover for å lære skogeierne på Agder å skjøtte skogene sine, og her ble han værende til han døde på Holt aldershjem i 1964.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det eneste møtet jeg hadde med Sætrang, var i Arendal rundt 1960. Der møtte far min igjen sin kjære skogbrukslærer fra Holt tidlig på 1930-tallet.

Husker godt at det var en lang prat, men spennende for en gutt fra de dype skoger i Froland, som senere skulle være så heldig å få 40 års virke i skognæringen.

HØYT OPPE: Utsikten mot Moland er vid og fin. Foto: Kåre Haugaas

Original ungkar

Boka, Skogmester med spøk og alvor, som Andreas Vevstad skrev for Skogselskapet i Aust-Agder i 2002, forteller inngående om denne originale ungkaren med kunnskaper som mange lo av, men som senere er brukt av mange lokale skogbrukere. Han hadde aldri lært å planlegge sa han, og derfor var han aldri blitt gift.

Så tilbake til Sætrangs hytte som ligger på Skafsåsen, trolig den mest uframkommelige plassen i skogen til Landbruksskolen.

Han begynte på hytta først på 1920-tallet, altså for 100 år siden. Den ble aldri helt ferdig. Hadde den blitt det, så ville nok veien opp dit blitt noe annet enn ei bratt og dårlige hesteslepe.

Til nytte for elever

Siden Landbruksskolen alltid har vært eid av fylket, måtte han søke om tillatelse, og fikk ja til å sette i gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Skoghuset skulle brukes av skolens elever og ansatte, særlig vår og høst. Det var nødvendig å ha et hus å trekke inn i når været var dårlig.

PEIS: Sætrang tenkte at musikken skulle strømme ut av peisen. Foto: Kåre Haugaas

Overskridelser

Sætrang mente det ville gå seks tylfter tømmer fra skolens skog, og han hadde kostnadsberegnet hele prosjektet til 400 kroner. Fylkestinget bevilget 600 kroner. Kanskje de så faren for overskridelser?

Sætrang fikk klar beskjed fra rektor Kringlebotten at han sjøl måtte punge ut om han overskred bevilgningen på 600 kroner. Det gikk som det måtte gå, noe Sætrang blant annet begrunnet med «unødige puslearbeider som i høi grad må ha opptat arbeiderenes tid».

Det ble flere overskridelser, men Sætrang lovet å dekke dette med avdrag på 200 kroner hver måned.

Aldri helt ferdig

Hytta ble etter hvert så ferdig at den ble forsikret for 10.000 kroner.

Dette forteller tydelig at her var det langt fra planer til ferdigstilles.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fylkestinget vedtok så å la Sætrang disponere hytta, og bruke den slik han sjøl ønsket, men måtte refundere forsikringskostnadene og en årlig leie.

Tilbudet ble godtatt, men Sætrang fikk aldri helt fullført prosjektet sitt.

Radio i peisen

På Sørlandske lærerstevne på Landbruksskolen i 1925, som varte i 10 dager, var det utferd til skogmester Sætrangs hytte.

Tvedestrandsposten berettet at der spanderte han rikelig med vafler og kaffe, delte ut trykte sanger og Næs Værks musikkorps spilte fra taket.

Sætrang planla mange moderne fortreffeligheter i hytta til å være først på 1920-tallet.

Han ville ha badekar i kjelleren, men da måtte det fjernes en del fjellet der først.

Han ville ha innlagt vann, og varmt vann fra en 300 literstank i tilknytning til peisen.

Han ville ha både vanlig og trådløs telefon, lynavleder og elektrisk anlegg som attpåtil skulle være skjult, og radio innebygd i peisen.

Musikken skulle strømme ut av flammene.

Inspirator

Alt dette forteller om en idérik person med godt humør og mange innfall.

I Skogselskapet var han en nyttig foredragsholder og inspirator. Han holdt mange kurs og deltok på skogdager.

Han var bestyrer av planteskoler, og han var en særlig stor beundrer av lauvskogen. Han skriver; «Løvtrærnes åpne kroneform skaper gjenglans fra løvskyens refleks av lysets stråleglans som gir vandreren en følelse av ophøiet skjønnhet».

Han kjøpte enkelte av disse trærne, men på betingelse av at de skulle få stå.

Kjøpte trær

Som styreleder i Skogselskapet i Agder treffer jeg fortsatt folk som har hørt om Sætrang.

Historiene er mange, og noen har nevnt at det fortsatt står flotte trær rundt i skogene her på Agder som Sætrang pirket bort i med sin godt brukte spaserstokk.

Han kjøpte enkelte av disse trærne, men på betingelse av at de skulle få stå.

Dårligste bygning

På 1970-tallet ble det gjort noe vedlikeholdsarbeid på hytta.

I noen år ble den brukt av elevene på Landbruksskolen, av speiderne i bygda og av andre som tok turen opp dit.

Men etter hvert ble dette også slutt. Kanskje hytta nå er fylkeskommunens dårligst vedlikeholdte bygning.

Utsikten mot Moland og vestover er forresten like vid og fin.