Prest: Sogneprest i Moland, Eli Ann Øvensen Foto: Steinar Ostermann

Påsken – en tid til ettertanke i koronatider

– I en tid hvor mange føler at livene våre er satt på vent på grunn av korona-smitten, kan vi finne trøst i de klare budskap påsken gir oss, budskap som har relevans også i dag, sier sogneprest i Moland, Elin Ann Øvensen.

Dette intervjuet er publisert i Moland menighetsblad og skrevet av Steinar Osterman.

– Usynlig fellesskap

Påsken er her. Og med de siste ukers strenge tiltak for å forhindre koronasmitte, blir årets påske en spesiell og annerledes situasjon for mange. Vi kan ikke samles i kirkene våre for å markere påskehøytiden, og mange vil savne fysisk fellesskap med andre troende.

Likevel kan vi være sammen i et usynlig fellesskap, og hovedbudskapet i påsken ligger alltid fast, ifølge sognepresten i Moland:

«For meg er summen av påsken at Jesus ved å dø på korset tar på seg våre synder og våre lidelser. Gjennom oppstandelsen vinner han over døden og gir oss håp om en ny start og syndenes forlatelse. Dette er budskap som jeg håper og tror vil kunne være en trøst til mange som nå sitter alene og isolert på grunn av faren for Korona-smitte».

Fem år i Moland

På sin klingende nordlandsdialekt snakker sogneprest Elin Ann Øvensen engasjert om hvordan hun forstår og tolker påskens budskap. Hun er født og oppvokst i Glomfjord i Meløy kommune sør for Bodø og har vært sogneprest i Moland menighet i snart fem år. Før hun kom til Moland var hun sogneprest på Vegårshei.

Så hvordan skal vi forstå de ulike hendelsene i påsken – både i historisk perspektiv – og hva har hendelsene å bety for oss i dag? Sognepresten svarer ved å stoppe opp ved de viktige hendelsene i påsken:

Palmesøndag – en ydmyk fredskonge

På palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem og oppfyller gamle profetier om Messias som skal komme. Selv om han gjør dette, fremstår han ikke som noen politisk frigjører slik om mange i samtiden hadde forventet, sier Elin Ann Øvensen:

«Jødene ventet på en krigerkonge som skulle frigjøre dem fra romersk okkupasjon. Men Jesus kommer ridende på et esel og ikke som på en hest som en konge normalt ville gjøre. På den måte viser han klart sine fredelige hensikter. Han er en ydmyk Messias, en fredens konge, og det er slik vi hyller han også i dag».

Skjærtorsdag – nattverd og fotvask

Jødene har tradisjonelt feiret utgangen av Egypt med et måltid bestående blant annet av vin og usyret brød. Så også da Jesus samlet disiplene til dette måltidet skjærtorsdag, et minnemåltid som på mange måter peker fram mot hans lidelse og død:

«Ved å velsigne brødet og vinen innstiftet han nattverden slik vi kjenner den i dag, som et kjærlighetens måltid. Under måltidet vasket Jesus føttene til disiplene, en handling som normalt ble utført av tjenere. Ved å gjøre dette, viser Jesus at vi skal tjene hverandre og ikke bruke vår makt til å styre over andre, vi skal selv være andres tjenere».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Langfredag – korsfestelse og død

Langfredag viser Jesus oss at han lar det skje – det som er forutbestemt – selv om det koster han mye. Han lar seg ta til fange og går frivillig inn i lidelsen og dør på korset. For oss har det vi kan kalle korshendelsen en klar og symbolsk betydning, sier Elin Ann Øvensen:

«Ved at han dør gir han oss det nye livet. Det gjør han når han vinner over ondskapen som er rundt oss og i oss. Dette forteller oss i dag at Jesus lever med oss i vår lidelse, han vet hva lidelse er. Det at han dør på korset og senere står opp fra de døde er et synlig tegn fra Gud om at Jesus er den som soner for oss.»

Påskeaften – mørke og håpløshet

Om kvelden langfredag blir Jesus tatt ned fra korset og begravd i en fjellhule, godt voktet av romerske soldater. Disiplene fortviler over Jesu død og kvinner som ønsker å salve Jesu kropp holder seg hjemme til sabbaten er over.

«Påskeaften er på mange måter en ventedag, en dag preget av sorg og håpløshet. Men i dag kan vi også se Påskeaften som symbol på en modningstid som kan bidra til å forme oss, gjøre oss mer medfølende overfor andres lidelse», sier sognepresten.

Påskemorgen – håp og redning

Kvinnene som besøker graven påskemorgen finner den tom. De blir møtt av engler som sier Jesus har stått opp fra de døde og ber dem spre dette budskapet. Jesus møter kvinnene og disiplene senere samme dag og viser dem korsmerkene sine.

«At Jesus ga livet på korset for senere å stå opp fra de døde har stor betydning for oss i dag: Han har vunnet en første seier over synd og død. Med dette kan man si at Jesus også innstiftet syndsforlatelsen: Vi ber i Jesu navn om hjelp og trøst med visshet om at han er med oss i våre liv. Det gir håp om at en gang skal Guds rike komme fullt og helt.»

Prest: Sogneprest i Moland Eli Ann Øvensen ser håpet i denne vanskelige tiden. Foto: Steinar Ostermann

Kjernespørsmål

Et kjernespørsmål er likevel: Når Jesus dør på korset, står opp fra de døde og vinner en første seier over død og lidelse, hvorfor ser vi fortsatt så mye av dette i verden og i livene våre i dag?

«Jeg tror dette har med å gjøre at vi fortsatt lever i en ventetid; vi vet at Gud skal skape alt på nytt. Inntil det skjer, vil ondskapen være en del av oss som mennesker. Men vi skal alltid kjempe for det gode. Kirkens buskap er at vi selv styrer våre liv i kampen for det gode. På den veien har vi solid støtte, oppsummerer sognepresten:

«Troen på at den treenige Gud hjelper oss i kampen for det gode og mot det onde, både i oss selv og i alt rundt oss. Dette er kjernen i påskens budskap slik jeg ser det», avslutter sogneprest Elin Ann Øvensen i Moland menighet som håper alle får en god og meningsfull påske og at denne artikkelen kan gi nye perspektiver på påskens budskap.

Artikkelen er innsendt av Steinar Ostermann og publisert i siste utgave av Moland menighetsblad

Artikkelen fortsetter under annonsen.