Nærkontakt med Rezekne - Arendals vennskapsby

Som kjent for mange, har Rezekne i Latvia vært Arendals vennskapsby i 26 år. Det har vært en rekke besøk begge veier, og med ulike formål for besøkene.

INNSENDT ARTIKKEL

MØTE: Gunars Skudra - skolesjef (f.h.), Anna Jaudzema, leder av utviklingsavdelingen Natalija Meine, psykolog. PPT Anne Elisabeth Næs, Liv Rostøl, Ilona Bruskovska, spesialpedagog-PPT Inese Muhamberga, logoped Gunars Arbidans, leder av sosialavdelingen Inta Rimsane - leder av avdeling for internasjonalt samarbeid. Foto: Privat

Rezekne Novads, tidligere Rezekne fylke, har vært Aust-Agder vennskapsfylke siden 1996.

Vi har vært med i et arbeid siden 2014, og det har omhandler barn med spesielle behov. I denne forbindelse var vi Rezekne i 2014 for å bli kjent med forholdene der, og besøkte både spesialskoler og ordinær barnehage.

Første gjenvisitt var i 2015 - da kom det tre lærere og tre som jobbet med eldre. Lærerne, som jobbet på spesialskoler, hospiterte på Lunderød skole og ressurssenter (den gang Asdal skole, ressurssenteret), de var med til Fagerheim avlastning, Ellengård verksted, Sandum skole og Alternativ opplæring på Sam Eyde vgs.

Autisme

Neste besøk i Rezekne var i 2016 - denne gang ønsket de et særskilt fokus på autisme. De opplevde selv å ha lite kunnskap om hvordan tilrettelegge for barn med denne diagnosen. Vi bidro med presentasjoner om dette både på skole og for foreldregruppe.

I 2017 kom det igjen besøk fra Rezekne, denne gang med hospitering på Lunderød skole. Det var for det meste personer fra administrasjon samt rektor fra spesialskole. De observerte undervisning en dag, og fikk tre «kortkurs» om våre faglige innfallsvinkler i forhold til elevene med autisme.

Nå, i nov.-19 var vi tilbake i Rezekne. Det er vanskelig for oss å se endring i praksis, til det har vi for lite innblikk. Men vi kom opp i en spennende diskusjon; inntil nå har det ikke vært ansatt assistenter i ordinær skole til elever med spesielle behov. Det skjer at foreldre jobber frivillig for å få til inkludering, og hjelper til med det praktiske rundt transport av til/fra skole. Vårt inntrykk er at det ikke skjer så ofte. Det er mange spesialskoler i Latvia, og mange av de elevene vi har sett under besøk ville i Norge ha vært i ordinær skole.

Men fra september-20 blir det en lovendring; assistenter skal nå ansettes, og mange spesialskoler nedlegges. Dette er det motstridende meninger om; noen ønsker ikke denne endringen og ville beholde systemet slik det er.

Det er vanskelig å måle hva som har kommet ut av besøkene. For ca. 10 år siden var det også besøk fra Rezekne. Etter inspirasjon fra det besøket startet man i Rezekne et PPT kontor med to ansatte. Det er ikke vanlig med PPT kontorer i Latvia. Det er psykiater/sykehus som tester og diagnostiserer, og lite veiledning å få.

Fikk bil

Etter besøket i 2015 fikk Rezekne Novads i stand en ordning med at ansatte innen helse og omsorg fikk en bil til disposisjon. På den måten kunne man hjelpe eldre ute på bygda. Dette var etter idé fra hjemmesykepleien som de hadde blitt gjort kjent med i Arendal. De ønsker å utvide dette tilbudet med flere biler/ansatte.

De ansatte på PPT kontoret sier de bruker mer bilder i arbeid med barn, etter inspirasjon herfra.

Noe av det som flere har nevnt etter besøk i Arendal, som ikke lar seg måle, er respekten for menneskeverdet og holdningene den enkelte blir møtt med.

Forming

Det er mye fint håndverk i Latvia, og man er veldig opptatt av forming generelt. Elever på mange ulike funksjonsnivå produserer mye for salg. Likeledes er folkedans og festivaler svært vanlig, og grupper av elever øver mye for å kunne være med på opptredener. Dette er jo selvsagt veldig positivt, det gir mestring, glede og samhold.

For oss gir besøkene innblikk i en hverdag som er ganske annerledes enn vår når det gjelder funksjonshemning, både for barn og unge og familiene deres.

Personaltettheten på spesialskolene er helt annerledes enn i Norge. Det er riktignok mange elever som er på at annet funksjonsnivå enn i Norge som er på spesialskoler. Men det er imponerende hva som kan foregå av meningsfulle aktiviteter og undervisning i små grupper med få ansatte, for noen av elever. Elevene blir selvstendige i større grad, og opplever vennskap og tilhørighet. Dette kan gi rom for ettertanke i forhold til hva noen funksjonshemmede elever kan miste ved vår organdiring i Norge. Samtidig oppleves det at det er svært knapt med personale til elever med større utfordringer.

Ingen avlastning

Avlastningshjem finnes ikke. Det som finnes av fritidsaktiviteter etter skoletid er igangsatt av foreldre. På ett av besøkene traff vi foreldre. En ung mor fortalte at hun hadde fått en datter med Downs, og hele det første året hadde de ikke vært ute av huset- dette var altfor ille. Heldigvis fikk hun kontakt med en foreldregruppe og fikk mot nok til å ta med datteren ut. I en privat barnehage vi besøkte måtte ledelsen spørre de andre foreldrene om det var i orden at de lot et barn med funksjonshemning få plass……..

Holdningsarbeid tar tid – og det er helt sikkert nyttig å oppleve hvordan det tenkes og jobbes i andre land. Dersom det oppleves utbytterikt med flere besøk i Arendal, ønsker vi velkommen tilbake ved en annen anledning.

Artikkelen er innsendt av Anne-Elisabeth Næs, rådgiver Sam Eyde videregående skole og Liv Rostøl, enhetsleder Lunderød skole og ressurssenter