Den tamme gåsa ville hjem igjen

Den heter bare Gåsa, og det er jo det den er. Men når den har bodd med folk siden den var kylling, har den knyttet seg til menneskefamilien sin. Ikke rart den fulgte med båten hjem da den møtte sønnen i huset.

Grågåsa ble funnet av Skage (13), yngstemann hos familien Aargaard på Sandøya. Det var på forsommeren og den var bare en liten kylling som hadde kilt seg fast i en sprekk.

Skage fikk den løs, men de voksne gjessene fløy vekk da han forsøkte å nærme seg dem med den lille kyllingen. Faren for at den skulle bli tatt av rovfugl var overhengende om han etterlot den alene. Så da måtte den bli med hjem.

DEN TAMME GÅSA: Den heter Gåsa og har vokst opp hos en familie på Sandøya. Den ferdes rundt på øya, og her er den på veien ved butikken. Steinar Lund kjenner den godt, han er nabo til den ute på Klåholmen. Foto: Tore Ellingsen
KYLLING: Gåsa var ikke stor da sønnen i huset reddet den der den satt fast i en sprekk. Foto: Privat

Siden har den, om det er en hun eller han er usikkert, hatt tilhold hos familien. Med eget bur, men den har også fått lov til å komme inn og lune seg på et teppe en kald regnværskveld, forteller Skages mor, Tove.

– Jeg hadde litt vondt av den, der den sto på dørmatta i regnet, så jeg tok den inn. Men da minnet mannen min, Jørgen, om den kjente ordtaket om å prelle av som vann på gåsa, ler Tove.

Grågås

Grågås er en fugleart i andefamilien, i gruppen gjess. Den veier 3–4 kilo, omtrent like mye som en middels stor tiur. Fuglene er spraglet gråbrune på oversiden og lysere på undersiden.

I Norge hekker den ved fuktige områder på flatlandet langs kysten fra Rogaland til Porsanger, og er vanligst fra Trøndelag og nordover. Den er i Norge særlig knyttet til holmer og øyer.

Grågåsa plasserer reiret i en grop i bakken, ofte beskyttet av overhengende buskas. Det fôres med strå, mose og fjær. De 4–6 gulhvite eggene ruges av hunnen i 27–28 dager, og ungene blir flygedyktige etter 35–40 dager. Fuglene er utelukkende planteetere.

Grågjess er overveiende trekkfugler, og kommer til Norge i perioden mars – mai og drar ut av landet i september – oktober. De fleste norske grågjess overvintrer i Spania og Nederland, men enkelte overvintrer langs store deler av norskekysten.

Etter hvert som Gåsa ble større, tok de av taket på buret og den lærte å fly og utvidet horisonten litt.

Først i nærområdet på Klåholmen, og etterhvert begynte den å holde seg ved butikken i Sandøykilen.

En dag ble den sett på Hagefjordbrygga, så da var den på «langtur». Men da Skage skulle opp dit for å hente noen, og den fikk se ham, var den ikke sein med å legge seg på vingene etter båten da han skulle hjem igjen til Sandøya. Det ble litt dramatisk da den i god fart midt i Hagefjorden fant det for godt å lande rett foran båten.

Se video øverst i saken!

Det gikk heldigvis bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi hadde håpet den hadde slått seg sammen med de andre gjessene her ute og blitt med på trekket. Men det gjorde den ikke, og nå er det for seint. Så vi belager oss på å gi husly og mat til Gåsa gjennom vinteren. Foreløpig finner den selv alt gresset den trenger, men det tar jo slutt, sier Tove Hage Aargaard på Sandøya.

FORFULGT: Gåsa vil være med. Her innhentes båten. Foto: Skjermdump, video
TRIVES: Den har vokst og blitt stor, men ble ikke med da de andre gjessene fløy sørover. Foto: Privat
TAM: Gåsa forsyner seg gjerne av grønne godsaker rett fra hånden. Foto: Privat