Reidar Stray
Reidar Stray

De forsvarte Jan Mayen – det eneste frie Norge

Under 2. verdenskrig var øya Jan Mayen den eneste delen av norsk territorium som ikke var okkupert av nazistene. Flere austegder deltok i forsvaret av den forblåste utposten i ishavet.

Den 10. mars 1941 ankom en liten norsk styrke bestående av tolv soldater, en offiser og tre meteorologer øya Jan Mayen. Soldatene tilhørte Det norske kompani på Island og var kommet til Jan Mayen for å bistå med reetablering av en værmeldingsstasjon, samt forsvare øya mot et mulig tysk angrep. En av de norske soldatene var Sigurd Christensen fra Grimstad. I løpet av krigen ville også flere sørlendinger finne veien Jan Mayen.

Landgangen på utposten i Nordishavet markerte den første «gjenerobringen» av norsk jord etter den tyske okkupasjonen av Norge våren 1940. Jan Mayen hadde en strategisk beliggenhet der den lå plassert i Nordishavet nord for Island og øst for Grønland, og på samme breddegrad som Nordkapp. På 1920-tallet hadde den vulkanske øya blitt annektert av Meteorologisk institutt på vegne av den norske stat.

Meteorologisk institutt anla samtidig en værmeldingsstasjon på øya. Jan Mayen ble underlagt norsk suverenitet 8. mai 1929 og ble en del av kongeriket Norge året etter.

Krigshøsten 1940 var britiske myndigheter redde for at tyskerne skulle okkupere Jan Mayen og ta over den meteorologiske stasjonen. De ønsket å komme både tyskerne og den arktiske vinteren i forkjøpet og etter avtale med norske myndigheter ble Jan Mayen evakuert senhøsten 1940 og den norske værmeldingsstasjonen ble ødelagt.

Etter hvert som krigen skred frem innså imidlertid de allierte at Jan Mayen hadde en viktig strategisk betydning. Øya var et knutepunkt for værvarslingstjenesten i Nord-Europa og Atlanterhavet, og værmeldinger herfra var viktige for konvoiene som gikk til Murmansk.

Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray
Reidar Stray

I 1941 ble derfor øya lagt under alliert kontroll. Den norske garnisonen på Jan Mayen bidro med byggearbeid og forsvar mot både kulde og tyske bombefly. Tyskerne prøvde å bombe anleggene på øya men lyktes aldri. På det meste telte den norske styrken rundt 50 mann. Nordmennene vekslet mellom å tjenestegjøre på Jan Mayen og Island. Høsten 1943 ankom amerikanerne øya for å etablerte en radiolyttestasjon. Den amerikanske basen gikk under navnet Atlantic City.

Jan Mayen ble aldri okkupert av tyskerne og var den eneste delen av Norge som hele tiden var i norsk besittelse. Flere arendalitter tjenestegjorde på Jan Mayen under krigen, deriblant Reidar Stray som tok flere fotografier i løpet av oppholdet. Stray var en av flere sørlendinger som hadde flyktet fra Norge for å kjempe videre mot nazistene fra utlandet.

{{imageLeft}}{{imageLeft}}

I et intervju med Agderposten i 1970 sa Stray at den norske garnisonen hadde hatt lite å stille opp med om tyskerne virkelig ville tatt kontroll over øya. «Vi hadde en 76 millimeter kanon, en 20 millimeter, en gammel britisk 6-punder og britiske maskingevær, så vi gjorde det vi kunne for å holde tyskerne på avstand. Men hadde de foretatt landsetting ville vår lille vaktstyrke vært ferdig.»

En annen som besøkte Jan Mayen under 2. verdenskrig var den kjente dikteren, forfatteren og motstandsmannen Nordahl Grieg (1902-1943). Grieg hadde forlatt Norge etter den tyske invasjonen og hadde meldt seg til norsk militærtjeneste i Storbritannia. Grieg ønsket å styrke den norske kampmoralen og besøkte flere steder i utlandet der norske styrker var stasjonert. Sommeren 1942 besøkte han Jan Mayen og han fant seg godt til rette. Til en av offiserene uttalte Grieg følgende: «Dette vidunderlige lille demokratiske samfund som dere har skapt på Jan Mayen».

Grieg mistet livet året etter oppholdet på Jan Mayen. I desember 1943 deltok han som krigskorrespondent på et britisk bombetokt over Berlin. Bombeflyet han var om bord i ble truffet av en granat og styrtet utenfor den tyske hovedstaden. Hele besetningen døde.

{{facts}}

Under krigen skrev Grieg flere kjente motstandsdikt som «Kongen» og «17. mai 1940». Etter hans død kom det ut en diktsamling med flere av diktene han skrev under krigen. Diktsamlingen «Friheten» rommer også et dikt som han skrev under oppholdet på Jan Mayen. Diktet «Øya i Ishavet» gir et godt tidsbilde på krigssituasjonen sommeren 1942.

Diktet begynner slik: «Mørk står en øy av hav, ensom kald og bar. Dette er Norges land, dette er alt vi har».

Bildene fra Jan Mayen inngår i arkivet etter Reidar Stray som oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter også bilder fra Strays opphold ved Det norske kompani på Island og Den norske brigaden i Dumfries i Skottland. På KUBEN finnes det også brev fra Nordahl Grieg til vennen Harald Juell fra Arendal, samt et håndskrevet originalmanuskript til diktet «Godt år for Norge» som inngår i diktsamlingen «Friheten». Brevene og diktet finnes i Harald Juells arkiv. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kilder:

Arkiv PA-2844, Stray, Reidar

Arkiv PA-1257b, Juell, Harald. Ambassadør

Arkiv PA-2541, Kartsamlingene

Grieg, Nordahl: Friheten, Gyldendal, 1945

Richter, Søren: Jan Mayen i krigsårene, A.W. Bøggers boktrykkeri, 1946

Steen, Sverre (red.): Norges krig 1940-1945, Bind 1, Gyldendal, 1947

Intervju med Reidar Stray, Agderposten, 1. juni 1970

Innsendt av:

Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

-

KUBEN oppbevarer millioner av dokumenter. Menneskelige avtrykk i form av tekst, tegning, kart og foto. 

-

Hvert avtrykk har en opprinnelse, hvert avtrykk inngår i en større sammenheng og hvert avtrykk har en historie å fortelle. 

-

I samarbeid med KUBEN deler vi her et av dem. 

-

Se flere avtrykk påwww.avtrykk.no