annonse

Slik var senkingen av «Rio de Janeiro» i Lillesand

Troppetransport
Troppetransport: 9000-tonneren «Rio de Janeiro» tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht 7. mars 1940. Det skulle ankomme Bergen rett etter at byen var blitt erobret av tyskerne. Totalt var det 380 mann ombord, pluss hester, kjøretøyer og utstyr. (Foto: )

8. april 1940, én dag før resten av Norge stifter bekjentskap med den tyske invasjonen, får politifullmektig Nils Onsrud melding om et torpedert skip utenfor Lillesand.

  • Stein Gauslaa

I februar 1940 retter Tyskland sine rasende øyne 

, som tidligere har vært ansett som et unødvendig angrepsmål.

Sikre etterretningsopplysninger i Berlin om tyske skip og tropper utstyrt og ment for Norge de første dagene i april, ignoreres av den norske regjering eller kommer ikke frem. 

Følg utviklingen time for time 

.

Får melding om torpedert skip

8. april 1940 er daværende politifullmektig NIls Onsrud, stasjonert i Lillesand, på tjenestereise i Grimstad. 

Klokken 12 får han telefonmelding fra Lillesand tollbod om at det er torpedert et skip utenfor Brekkestø, og at en del skipsbrudne i uniform er på vei inn til byen. 

Noen av dem var helt friske, noen forkomne og tildels svært dårlige

– Jeg reiste øyeblikkelig bort, og fikk da se at der kom 3 skøyter fullastet med skipsbrudne inn til bryggen. Det var i alt 130 personer. Noen av dem var helt friske, noen forkomne og tildels svært dårlige. Det var også blitt fisket opp endel lik, forteller Onsrud til mediene ti år senere. 

Voldsomt smell

En times tid før ilandstigningen høres det ifølge Onsrud et voldsomt smell. Dette skriver seg fra en torpedo avfyrt av den polske ubåten «Örzel» mot det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro», ellers utstyrt med hester og militært utstyr.

Ved oppstilling skriker en tysk løytnant ved navn Voss «Wehtmacht hier! Marine hier!» Onsrud skjønner derfor godt hva vi har i vente. En soldat spør fortumlet da han våkner til bevissthet om de er kommet til Bergen. 

Det er åpenbart skipets bestemmelsessted. Tyskerne er blitt fortalt av sine sjefer at de kommer på begjæring av den norske regjering.

Onsrud forlanger bryskt at alle våpen innleveres, noe som blir etterkommet av tyskerne. 

Forsøker å varsle myndighetene

To timer etter meldingen, klokken 14, sender politifullmektig Onsrud omgående rapport til de militære myndigheter i Oslo og Kristiansand, men får merkverdig lite respons. Det virker som han ikke blir trodd. Han sender meldingen gjentatte ganger ut over ettermiddagen og kvelden.

Han får imidlertid samlet en tropp som hjelper til med vaktholdet, mens befolkningen i Lillesand organiserer nødhjelp. Mange skuelystne samler seg på bryggene. 

Soldater sendes til sykehus i Arendal

Noen av de sterkest skadede blir sendt de fire milene til sykehuset i Arendal. Reservelege Jean Lange, som opererer sammen med overlege Fredrik Roscher, forteller senere at de fikk beskjed den 8. april cirka klokken 14.30 av vakthavende lege Arne Haugeto.

– Han var meget alvorlig. Han kunne fortelle oss at distriktslege Fossum i Lillesand hadde ringt og gitt beskjed om at han måtte legge inn et tysk skipsmannskap. Det dreide seg om 10-12 mann som trengte sykehusbehandling.

Lange snur seg til Roscher og sier at det jo som alltid er helt fullt på sykehuset, og at de i så fall må sende hjem ordinære pasienter. Likevel finner de 12 ledige senger i sykehusets tredje etasje.

Lange får selv vite av pasientene at de skulle landsettes i Bergen og har vært til sjøs, på vei mot Norge, siden 5. april. Roscher varsler regjeringen om innleggelsen av tyske soldater i full uniform.

Det er forferdelig å få vite senere at telegrammet ikke avstedkom noen form for reaksjon fra statlige eller militære myndigheter

– Det er forferdelig å få vite senere at telegrammet ikke avstedkom noen form for reaksjon fra statlige eller militære myndigheter, forteller Lange senere.

Lager ekstrautgave av Agderposten

Samtidig som meldingen kommer til sykehuset i Arendal, får daværende redaksjonssekretær Einar Gauslaa i Agderposten høre om de tyske soldatene som er kommet i land i Lillesand av politifullmektig Onsrud. Sammen med disponent Alv Kristiansen går han i gang med å lage en ekstrautgave, distribuert som flyveblad samme ettermiddag og innstikk i avisen dagen etter.

Redaksjonssekretæren sender  klokken 14.30 melding om «Rio de Janeiro» og de tyske soldatene til NTB, men undres over at den ikke blir referert i NRKs hovednyhetssending klokken 19 samme kveld.

Gauslaa forteller senere:

– Jeg hadde jo sterkt understreket dette med uniformene på de unge tyskerne som var brakt i land. Det var jo nyhetsstoff av virkelige dimensjoner, men meldingen ble altså holdt tilbake – man prøvde lengst mulig å balansere, å vise nøytralitet.

Stortinget og regjeringen sitter forøvrig sammen hele kvelden og diskuterer om de skal levere en formell protest mot britisk minelegging av norske farvann.

Senere samme kveld har partiet Venstre innkalt lokallaget til møte i Arendal Handelsstands lokaler, med flere ordførere, for å høre lærer Heldal fortelle om sin siste langtur. 

Iverksetter angrep mot Arendal

Agderpostens flyveblad vekker sterke reaksjoner og debatt. Det er nervøs stemning, det er frykt for at Norge er innblandet i storkrig.

Dårlig vær i Skagerrak gjør at sikten er bare 30-40 meter. Sjefen på motortorpedobåten «Greif» får ordre om å iverksette operasjon «Altona», kodenavnet på angrepet mot Arendal. 

I følge tidsplanen skal «Greif» nå 

 klokken 04.15, 9. april.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.