En hjertestarter som var plassert på Sør Amfi reddet etter alt å dømme livet til Magnus Olsen (12) da han fikk hjertestans midt under en håndballkamp.
En hjertestarter som var plassert på Sør Amfi reddet etter alt å dømme livet til Magnus Olsen (12) da han fikk hjertestans midt under en håndballkamp. Foto: Privat/NTB Scanpix

Slik ble livet til Magnus (12) reddet

Midt under en håndballkamp stanset hjertet til Magnus Olsen. En hjertestarter som var plassert på Sør Amfi reddet etter alt å dømme livet til 12-åringen.

Eli Tveitdal Olsen og Jan Erik Olsen opplevde det verste marerittet foreldre kan tenke seg: Midt under en håndballkamp i Sør Amfi fikk sønnen (12) hjertestans.

I dag ønsker foreldrene å takke alle som gjorde det riktige da sønnens hjerte sto stille og sekunder føltes som evigheter.

Men ekteparet fra Arendal ønsker også økt oppmerksomhet rundt betydningen av at alle vet hvor de finner en hjertestarter. Og vet hvordan den brukes.

Tilfeldigheter

– I realiteten er det veldig enkelt å bruke en hjertestarter, sier anestesilege Roy Bjørkholt Olsen ved sykehuset i Arendal.

Ekteparet Eli Tveidal Olsen og Jan Erik Olsen opplevde marerittet da hjertet til sønnen Marius (12) under en håndballkamp i Sør Amfi plutselig stanset. Nå håper de at deres opplevelse skal gi økt fokus på hvor viktig det er at folk vet hvor det er en hjertestarter – og et de er trygge på å bruke den.
Ekteparet Eli Tveidal Olsen og Jan Erik Olsen opplevde marerittet da hjertet til sønnen Marius (12) under en håndballkamp i Sør Amfi plutselig stanset. Nå håper de at deres opplevelse skal gi økt fokus på hvor viktig det er at folk vet hvor det er en hjertestarter – og et de er trygge på å bruke den. Foto: Arne Ingmar Eggen
Stadig flere hjertestartere er tilgjengelig. Apparatet har blitt overkommelig i pris og med selvforklarende instruksjon. Men det bør anvendes i kombinasjon med "gammeldags" hjerte- og lungeredning, kompresjon og innpust.
Stadig flere hjertestartere er tilgjengelig. Apparatet har blitt overkommelig i pris og med selvforklarende instruksjon. Men det bør anvendes i kombinasjon med "gammeldags" hjerte- og lungeredning, kompresjon og innpust. Foto: NTB/Scanpix

– Man må bør tørre å prøve, understreker han.

Tilfeldighetene ville ha det slik at den rutinerte legen hver onsdag spiller tennis på Sør Amfi.

At 12 år gamle Magnus befant seg på Sør Amfi da hjertet plutselig stanset, var for så vidt også en tilfeldighet:

Egentlig skulle han spilt treningskampen i Nedeneshallen. Der det ikke var noen hjertestarter.

Men noen dager før var kampen blitt flyttet til Sør Amfi. Der det var en livreddende hjertestarter.

Ingen pust og ingen puls

Tikk, takk. Tikk, takk ...

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han forsøker førstehjelp. Munn til munn. Sekundene sleper seg av sted der han sitter med den livløse sønnen i armene sine.

Hallen er blitt ryddet for barn. I det fjerne hører han noen rope etter lege.

En ambulansesykepleier som tilfeldigvis befinner seg i hallen kommer løpende til. Like etter kommer også anestesilege Roy Bjørkholt Olsen, som på vei til tennistimen hadde hørt de fortvilte ropene etter en lege.

Med foreldrenes tillatelse forteller anestesilegen hva som så skjedde:

– Jeg registrerte raskt at gutten ikke pustet og ikke hadde noen puls. Å konstatere at «her har vi en hjertestans», var en sjokkartet erkjennelse for oss begge.

Hjerte-lunge-redning

Nå gikk ting på rutine: – Vi kaller det basal hjerte-lunge-redning, forklarer Roy Bjørkholt Olsen.

Start med 30 brystkompresjoner, så munn-til-munn 2 ganger. Så nye 30 kompresjoner og av 2 nye munn-til-munn.…

– Er du alene og i tvil om hva du skal prioritere, så er det hjertekompresjonen, sier Olsen.

Jobbet mot døden

1,2,3,4 ...

Sekundene fortsetter å gå mens de to rutinerte helsearbeiderne jobber med den livløse gutten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selv om hjertet har sluttet å slå, bidrar hjertekompresjonen til at det fortsatt pumpes litt blod rundt i kroppen.

– Jeg visste at det var umulig å få hjertet i gang på denne måten. Likevel var det viktig å fortsette med hjerte-lungeredningen for at hjernen og andre vitale organer ikke skulle ta skade og dø, sier den rutinerte legen.

Det han ventet på – der han hundre ganger i minuttet presset guttens brystkasse hardt ned, var dette:

En hjertestarter.

Reddet med hjertestarter

Etter to-tre minutter var den endelig der.

En trener som hadde oppfattet situasjonen – og hadde nøkkel til rommet den var oppbevart, dukker plutselig opp med den gule kofferten med hjertestarteren i hendene.

Som lege er dette et apparat som Roy Bjørkholt Olsen kjenner. Ifølge legen er dette et apparat som alle bør kjenne.

– I kofferten er det to klistrelapper med bilder av hvor de skal klistres fast til kroppen til den bevisstløse. Når det er gjort, trykker du på «på-knappen». Da vil maskinen begynne å snakke til deg, forklarer legen.

Begynte å slå igjen

Etter at de to klistreelektrodene var festet til 12-åringens kropp – og maskinen skrudd på, tok det ikke mange sekundene før den begynte å snakke.

Da fikk legen bekreftet det han allerede visste: At hjertet bare sto og flimret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Også den neste beskjeden legen fikk, hadde han ventet på: «Støt anbefales».

– Alle vil være i stand til å gjøre dette, sier Olsen.

– Det som i virkeligheten skjer når man gir et strømstøt, er at hjertet nullstilles. Mer mystisk er det ikke. legger han til.

Allerede etter det første støtet melder virkningen seg: Hjertet på 12-åringen slutter å flimre. Det begynner igjen å gå.

Tre huskeregler

Etter noen minutter kommer ambulansen fra Sykehuset i Arendal.

12-åringen blir tatt hånd om av andre kyndige hender.

For at andre skal kunne lære noe av det som skjedde, oppsummerer lege Roy Bjørkholt Olsen det viktigste i en slik akutt situasjon:

– Det er tre ting som er svært viktige i en slik situasjon:

1: Varsling til 113.

2: Start med lunge-hjerteredning.

3: Tidlig strømsjokk med hjertestarter

– Jo tidligere alt dette settes i gang, jo bedre er prognosene for at vedkommende skal overleve. Uten varige men. Dette er noe som virker like godt ved et hjerteinfarkt som ved en medfødt hjertefeil, som i dette tilfellet, sier lege Roy Bjørkholt Olsen

Kan ikke gjøre feil

12-åringens foreldre er opptatt av at alle setter seg inn i hvor det finnes en hjertestarter i deres omgivelser. Og at folk lærer seg hjerte-lunge-redning.

Dette er anestesilege Roy Bjørkholt Olsen ved sykehuset i Arendal helt enig i.

Agderposten: – Hva vil du si til de som er redd for at de skal gjøre feil?

Roy Bjørkholt Olsen: – Når det gjelder hjerte-lunge-redning, er det viktigste å prøve og gjøre så godt man kan. Det er for eksempel heller ikke uvanlig at vi som ofte utfører dette brekker et av pasientens ribben under gjenopplivningen. Brystet skal støtes 5–6 centimeter ned. Det trengs mye kraft for å klare dette.

Agderposten: – Hva med bruken av hjertestarter?

Roy Bjørkholt Olsen: – De er relativt selvinstruerende – du vil aldri kunne gi et støt med mindre maskinen forteller deg det. Det viktigste er derfor at alle vet hvor de befinner seg.

Seiret til slutt

Da 12 år gamle Magnus Olsen våknet, lå han på barnehjerteavdelingen på Rikshospitalet i Oslo.

Fra sykehuset i Arendal var han med helikopter blitt fløyet dit for at legene skulle finne feilen som førte til at hjertet plutselig stoppet.

Ifølge foreldrene viste det seg å være en medfødt feil i signalsystemet som styrer hjertet. Ved hjelp av såkalt kikkhullskirurgi – ved å gå via blodårene inn til hjertet – kunne legene på Rikshospitalet foreta et inngrep som forhindrer at noe slikt skjer igjen.

I dag er foreldreparet Eli Tveitdal Olsen og Jan Erik Olsen opptatt av at mennesker som kommer i samme situasjon som dem skal slippe å løpe rundt og lete etter en hjertestarter når sekundene skiller mellom liv og død.

– Dette kunne ha skjedd hvor som helst. Vi hadde maks flaks som opplevde at det skjedde på et sted det både var helsepersonell og en hjertestarter, sier foreldrene.

Og hvordan har det så gått med hovedpersonen selv. Magnus.

Tre og en halv uke etter operasjonen fikk han av legene på Rikshospitalet lov til å spille seriens siste håndballkamp.

Den endte for øvrig som den skulle: Med seier ...

-

Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting.

-

Hvis pasienten ikke reagerer: Rop på hjelp!

-

Snu pasienten på ryggen og åpne luftveiene (bøy hodet bakover, og løft haka fram). Sjekk om pasienten puster normalt (se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder). Legg pasienten i sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.

-

Hvis pasienten ikke puster normalt eller slutter å puste normalt: Ring 113 og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113 og å hente en hjertestarter (hvis tilgjengelig).

-

Start HLR med 30 brystkompresjoner fulgt av to innblåsninger (30:2).

-

Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100 i minuttet.

-

Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg.

-

Fortsett til hjelpen kommer.

Kilde: BASAL Hjerte-lungeredning - voksne