SJELDEN SORT: Bleke er en dverglaks som lever i og rundt Byglandsfjorden. Den vandrer aldri derfra, i motsetning til sine atlantiske artsfrender. Foto: Agder Energi

Skal gjøre urfisk til matfisk (de må bare få mer kjøtt på den)

I århundrer har bleka svømt i Setesdal mer eller mindre som en lokal hemmelighet. Hvis alt går etter planen, kan den ta et byks mot et internasjonalt marked.

Sier småblank deg noe? Eller bleke? I Norge finnes det to bestander av laks som lever hele livet i ferskvann. Småblank svømmer i Namsen i Trøndelag, bleke i og rundt Byglandsfjord i Agder. Begge bestandene ble først beskrevet på 1900-tallet, men er langt eldre enn som så.

Bleka i Byglandsfjord ble tidligere tatt for ørret, skriver Store Norske leksikon. Det måtte en professor til for å fastslå at nei – det var laks; salma salar. Dog en dvergform som – i motsetning til den atlantiske laksen – sjelden når over 30 centimeters lengde og 200 gram i vekt.

På utryddelsens rand

Det hører med til historien at bestanden i Setesdal på 1960-tallet var nær utryddelse. Det skyldtes forsuring, samt at vassdragsregulering hadde gått ut over gyte- og oppvekstområdene til den stedbundne arten.

Fra 1970-årene og utover startet redningsforsøkene: Utsetting skulle kompensere for utbygging.

Når vi skriver 2020, ser det langt bedre ut for bleka. Det sier Bjørn Barlaup, lakseforsker og forskningsleder i NORCE (Norwegian Research Company), som i over 20 år har jobbet med nettopp denne laksetypen. Vi kommer tilbake til ham.

Under: Urfisken bleke fanget på et spesialbygd «viltkamera» for fisk i Byglandsfjorden. Filmen viser vill bleke (urfisken) og aure som passerer. Bleka er typisk mye blankere sammenliknet med auren, og ses rundt 3.52-3.58 minutter inn i videoen. Filmopptak gjort av Blekeprosjektet ved NORCE.

(Teksten fortsetter etter videoen)

Velsmakende satsing

«Målet er å utvikle urfisken som matfisk for et internasjonalt marked».

Setningen en hentet fra en pressemelding som denne uken tikket inn fra Agder Energi. Den omtaler hvordan selskapet Baring AS har inngått avtale med Otteraaens Brugseierforening om å starte et vekstforsøk på Byglandsfjordbleka ved Syrtveit fiskeanlegg på Evje.

SATSER SAMMEN: – Er en spennende satsing, og en god løsning som har potensiale for varige arbeidsplasser, mener (fra venstre) Nils Børge Kile, biotekniker Syrtveit Fiskeanlegg, Torbjørn Einar Ljones, styreleder i Otteraaens Brugseierforening, Svein Arne Haugen, ordfører i Evje og Hornnes kommune, Atle Nuland Kristoffersen fra Baring AS, Bernt Olaf Martinsen, driftsansvarlig Syrtveit Fiskeanlegg, og Bjarte Sævareid, Baring AS. Foto: Agder Energi

− Dette er en spennende satsing, og en god løsning som har potensial for varige arbeidsplasser, sier Torbjørn Einar Ljones, styreleder i Otteraaens Brugseierforening, der Agder Energi Vannkraft, Hydro og Skagerak har eierinteresser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Anlegget bygd i 1991 skal i første omgang utstyres med åtte fisketanker, hver med én meters diameter.

I oktober vil blekeforsøkene være i gang, forteller produksjonsleder Bjarte Sævareid hos Baring AS til Agderposten.

Baring AS

Selskap stiftet i 2019, med base i Kristiansand.

Ole Kristoffer Torsvik (f. 1975) er daglig leder.

Baring AS satser på sjøbasert og landbasert oppdrett i Norge, og har planer om et landbasert fiskeoppdrettsanlegg i Farsund. Planlagt byggestart på dett er er i 2021.

Det er som et ledd i satsingen på landbasert fiskeoppdrett at Baring AS har inngått avtale om å starte et vekstforsøk på Byglandsfjordbleka.

KIlde: Pressemelding/proff.no

– Vi ønsker å finne ut hvor raskt den vokser og når den blir kjønnsmoden. Bleker som fanges i naturen veier gjerne opp mot 200 gram. På Syrtveit kan stamfisk nå 500 gram. Vi ønsker å finne ut hvor lang tid det tar, sier Sævareid.

Millionsatsing

Han opplyser at bedriften satser rundt en million kroner på pilotprosjektet. Driftsutgifter kommer i tillegg.

– Og det gir kanskje også noen arbeidsplasser?

– Vi opprettholder aktiviteten på kultiveringsanlegget, der det er rundt tre arbeidsplasser i dag. Finner vi ut at dette er en produksjon å satser på, vil vi utvide kapasiteten - mulig med 10-15 arbeidsplasser, svarer Sævareid.

Det, legger han til, forutsetter at selskapet får de nødvendige tillatelser fra myndighetene.

Foreløpig har han ikke smakt bleke selv. Han «har det på lista», sier produksjonslederen.

I fiskesuppe

En som har smakt bleke, er Evje-ordfører Svein Arne Haugen. Og visst var det godt:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men det var i fiskesuppe. I naturlig form blir de jo ikke så store. Den fisken som skal produseres, blir en større porsjon, sier ordføreren til Agderposten.

Han har kun lovord til overs for oppdrettsprosjektet:

– Her har vi noe eksklusivt, sjeldent og spesielt. En urfisk, sier ordføreren Haugen, og ser et stort potensial for markedsføring.

– Selv om fisken i pressemeldingen omtales som «byglandsfjordbleke»?

– Jeg sier bare bleke, svarer Evje-ordfører Haugen.

Som nå også er glad for at mange års oppdrettskompetanse ved Syrtveit nå tas vare på i Barings regi. I kommunen fryktet man en tid at det gikk mot nedleggelse av anlegget, forteller Haugen.

– Dette blir vinn-vinn. Nå håper vi prosjektet kan lede til oppbygging av et større senter, sier ordføreren.

Bleke og småblank

I Norge finnes to bestander av laks som lever hele livet i ferskvann. Disse såkalte stasjonære laksebestandene har vært omtalt med ulike navn, noe som tidvis har ført til navneforvirring. Artsdatabanken anbefaler småblank og bleke som navn på de to bestandene.

Dverglaksen i Namsen ble første gang beskrevet vitenskapelig i 1953. «Små» og «blank» er beskrivende for artens form og farge.

Den stasjonære laksen i Byglandsfjorden ble først beskrevet i 1927, men det foreligger skriftlige kilder som nevner bestanden så tidlig som i 1777. Også her beskriver navnet artens farge. Tradisjonelt har bestanden blitt kalt byglandsbleke eller bare bleke (i bestemt form bleka). Det var tidligere et etablert fiske på gytende bleke i Byglandsfjorden oppunder jul.

Kilde: Artsdatabanken/Bjørn Torgeir Barlaup

FISKEANLEGG: Syrtveit ligger opptil riksvei 9. Her skal det fra denne høsten av arbeides med oppdrett av bleke. Foto: Agder Energi

«Betagende skjønnhet»

Lakseforsker Bjørn Barlaup hos NORCE ser ingen større problemer med det som i første omgang er et begrenset vekstforsøk på bleke tatt inn fra Byglandsfjorden.

– Først vil jeg si at bleke er en svært spesiell laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Professor Knut Dahl, som oppdaget bleka i Byglandsfjorden i 1927, kalte den med rette en «betagende skjønnhet».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og som nevnt over, vurderer Barlaup utsiktene for bleka i dag langt bedre enn det de var på slutten av 1960-tallet. Et blekeprosjekt som ble startet på sent i 1990 hadde det langsiktige målet om å legge til rette for naturlig gyting.

Utsettingene har blitt faset ut de siste årene, forteller Barlaup – det er funnet gyting på en på en rekke gyteplasser, og økt forekomst av naturlig bleke i Byglandsfjorden, sier Barlaup, som kommenterer oppdretts-planene slik:

– I naturen svømmer bleka i de frie vannmasser og beiter på plankton som gir den en fin rød kjøttfarge og god smak. Den er en god matfisk når den høstes i naturen, men jeg vet ikke om dette kan overføres til oppdrett. Det er vel noe av det vekstforsøket skal gi svar på.

BLEKE-LAND: Kartet fra Blekeprosjektets rapport viser forekomsten av bleke (blå farge) og aure (rød farge) i fangst gjort i og rundt Byglandsfjord over snaue 20 år. Foto: Blekeprosjektet 2018-2021