SKUFFET: Tellef Inge Mørland (Ap) mener det tar for lang tid å få økt satsingen på psykisk helsevern. Foto: Mona Wikøren

– Lover satsing på psykiatri, men følger ikke opp

Det er lovet en økt satsing på psykiatri i flere år, men det er foreløpig ikke fulgt godt nok opp, mener politikerne.

– Liv går tapt fordi folk ikke får god nok oppfølging for psykisk helse. De siste 20 årene har mer enn 2500 av 5800 døgnplasser forsvunnet i psykiatrien, over 500 under helseminister Høie. Nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien har gått for langt, sier Tellef Inge Mørland, talsperson for psykisk helsevern i Arbeiderpartiet og representant for Agder.

Agderposten skrev tirsdag om hvordan ambulansearbeidere slår alarm. De ønsker en lavere terskel for å legge inn psykiatriske pasienter som ellers ender med å ringe ned nødtelefonen.

Les også
– Det er ofte et rop om hjelp

Halverte antall plasser

Innen Agder har det vært nær en halvering av døgnplasser fra 2003–2019 innen voksenpsykiatrien fra 335 til 184.

– Dette er en dramatisk nedbygging både nasjonalt og på Agder, som selvfølgelig får konsekvenser for oppfølgingen av dem som sliter mest innen psykisk helsevern. Denne nedbyggingen må stanse nå, sier Mørland.

Det behandles for tiden flere forslag om behandlingstilbudet innen rus og psykisk helsevern i Stortingets Helse- og omsorgskomité, der Agder har både Mørland og Åshild Bruun-Gundersen (Frp).

VIKTIG TILTAK: Rikspolitikerne er opptatt av å fremheve psykiatrisk sykehusavdeling i Arendal som et viktig tilbud. Foto: Sindre Haugen Mehl

En ønsket utvikling

– En nedbygging av institusjoner og døgnplasser innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, kan nok ha hatt en effekt for enkelte, mindre pasientgrupper. Samtidig er det viktig å påpeke at både fagetiske og helsepolitiske føringer har støttet opp om dette som en ønsket faglig utvikling, til det beste for pasientgruppen som en helhet. Det er mange flere som mottar behandling innen psykisk helsevern nå enn tidligere. Klinikk for psykisk helsevern tilbyr i dag, sammen med kommunehelsetjenesten, ambulante tjenester som FACT. På landsbasis ligger klinikken langt over snittet for oppsøkende virksomhet i pasientbehandling, sier Vegard Øksendal Haaland, klinikkdirektør for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling.

FORSVARER TILBUDET: Vegard Øksendal Haaland er klinikkdirektør for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling ved SSHF. Foto: Sørlandet Sykehus

Vil ha økt satsing

Siden 2014 har helseminister Bent Høie hvert år gjort det klart i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at det på regionsnivå skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikken. Dette er den såkalte gylne regel. Men så langt, har det ikke blitt fulgt godt nok opp, mener både Bruun-Gundersen og Mørland, selv om det er bedring å spore innen Sør-Øst.

– Psykisk helsevern er en av de største utfordringene vi har å løse. Alle sykehusene er pålagt en opptrappingsplan for psykisk helse, men verken der, eller med pakkeforløp for psykisk helse er vi kommet helt i mål, sier Åshild Bruun-Gundersen.

TAR TID: Åshild Bruun-Gundersen (Frp) mener helseforetakene ikke øker den psykiatriske satsingen raskt nok. Foto: Arne Ingmar Eggen

– Det funker ikke

– Det har flere ganger vært oppe i Stortinget et krav om økt satsing innen psykisk helsevern, sier Mørland.

De to Agder-representantene står på hver sin side politisk, men er enige om at det første som må skje, er en erkjennelse av at ting ikke fungerer som de skal.

– I starten var det riktig at flere pasienter fikk hjelp fra kommunene. Nå ser vi at mange voksne med henvisning blir avvist av spesialisthelsetjenesten, de som trenger døgnbehandling blir i mange tilfeller lagt på korridorer eller møterom på grunn av plassmangel, og folk blir skrevet ut for tidlig til at de klarer seg etterpå. Dette er et problem over store deler av landet, sier Mørland.

Les også
Ambulansearbeidere slår alarm: Noen ringer opp til seks ganger om dagen

Tar tid

– Tilbudet innen psykisk helsevern har vært forsømt lenge, og det tar tid å bedre det. Det starter i kommunene som nå har fått en plikt til å ha en psykolog tilgjengelig, til helseforetakene som må erkjenne at de har en utfordring. Jeg tror ambulansearbeidere over hele landet kan kjenne seg igjen i beskrivelsen fra kollegaene i Arendal. Den er vond å lese om, sier Bruun-Gundersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.