PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Agderposten publiserte i januar 2022 en nyhetsartikkel der daværende kommuneoverlege i Bykle og Valle ble anklaget for brudd på taushetsplikten. I artikkelen het det at Statsforvalteren i Agder hadde opprettet tilsynssak på bakgrunn av flere varsler. Klager er legen, med støtte av legeforeningen og Bykle kommune.

Klager mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7 ved å bringe navn og bilde i omtalen. Legen peker på at varslingssakene var rutinemessig igangsatt, og at de var i en tidlig undersøkelsesfase på publiseringstidspunktet. Klager mener Agderposten skulle utvist særlig varsomhet, siden det ikke var holdepunkt for at hun hadde brutt taushetsplikten. Videre peker klager på at alle kan klage inn helsepersonell, og at Statsforvalteren plikter å undersøke ethvert varsel. Klager anfører også at Statsforvalteren konkluderte med at taushetsplikten ikke var brutt.

Agderposten avviser at god presseskikk er brutt, og peker på at kommuneoverlegens offentlige rolle veide tungt i beslutningen om å identifisere. Agderposten mener det var vanskelig å omtale saken uten å opplyse hvem det gjaldt. En anonymisering ville kunne kaste mistankens lys over andre i en liten kommune. Dessuten peker avisen på at det talte for en identifisering at varselet kom fra en politiker. Agderposten peker også på at legen fikk kritikk av Statsforvalteren, selv om loven ikke var brutt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er opp til redaktøren å bestemme hvilke saker som skal omtales i eget medium, jf. punkt 2.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Agderposten måtte derfor kunne sette søkelys på varslene. Spørsmålet er imidlertid hvordan saken er omtalt; om Agderposten har utvist tilstrekkelig varsomhet.

Utvalget konstaterer at saken i dette tilfellet handlet om et tilsyn som var igangsatt rutinemessig, etter at Statsforvalteren hadde mottatt varsler. Som det går frem av VVP 4.7 om identifisering, skal det utvises varsomhet ved omtale av klanderverdige forhold. Det gjelder særlig når det handler om saker på et tidlig stadium, som tilfellet var for to av de omtalte varslene. En identifisering skal begrunnes i et berettiget

informasjonsbehov, og må vurderes opp mot belastningen identifisering vil ha for involverte. Omtaltes rolle vil også ha betydning. I dette tilfellet handlet det om en kommuneoverlege, som har et betydelig ansvar i kraft av å være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Det var videre av offentlig interesse at det forelå flere varsler med påstander om kritikkverdig atferd rettet mot kommuneoverlegen.

Samtidig minner utvalget om at det finnes ulike grader av identifisering, og at en omtale med navn og bilde som regel vil virke sterkere enn en mindre identifiserende omtale. Utvalget forstår at klager opplevde søkelyset belastende.

Slik et flertall av utvalget ser det, gikk graden av identifisering for langt i dette tilfellet. I andre tilfeller kan det være riktig å identifisere på et tidlig stadium, men i dette tilfellet var ikke alvorlighetsgraden i varslene, eller status for saken, dokumentert godt nok til å identifisere med navn på et så tidlig stadium av klageprosessen Agderposten har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. september 2022

Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Ylva Lindberg, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug.

DISSENS:

Slik et mindretall av utvalget ser det, ville det være vanskelig å omtale saken dersom Agderposten ikke skulle kunne peke på klagers rolle som kommuneoverlege. Legen hadde på publiseringstidspunkt vesentlig makt i kraft av sin stilling. Mindretallet kommer til at hun i kraft av sin ledende stilling i det lokale helsevesenet måtte tåle søkelyset.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. september 2022

Anne Weider Aasen

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål. E-post: pfu@presse.no