Studien er basert på datainnsamling fra nesten 300 saker i perioden 2015–2021. Den er en del av forskningsprosjektet «Samfunnssikkerhet og digitale identiteter» ved UiO, der Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er samarbeidspartner.

I 40 prosent av sakene har offeret gitt passordet til svindleren, enten direkte eller over telefon. I andre tilfeller har svindleren funnet passordet nedskrevet eller forsøkt å bruke passord offeret har brukt på andre tjenester.

– Vi vet at mange dessverre oppgir slik informasjon i forbindelse med at de trenger hjelp av andre til å utføre digitale tjenester. Det kan også være språkproblemer som gjør at nærstående eller bekjente blir bedt om å hjelpe, sier administrerende NorSIS-direktør Lars-Henrik Gundersen.

Svindleren er en som står offeret nær i 66 prosent av sakene. Blant kvinner som blir utsatt for identitetskrenkelse, gjelder dette 80 prosent, mens blant menn er det 36 prosent som er blitt svindlet av en nærstående. Menn blir i størst grad utsatt for identitetskrenkelse av ukjente – her gjelder det 46 prosent av ofrene.

I over seks av ti svindelsaker fant forskerne at det var gjort låneopptak i offerets navn, noe som gjør opptak av lån og kreditt den klart vanligste formen for eID-svindel. Det er samtidig den svindelhandlingen som medfører størst økonomisk belastning.

Av svindelsakene som ble anmeldt til politiet, ble over halvparten henlagt uten videre etterforskning.