Agderposten publiserte i oktober en artikkel om et «mystisk bilvrak» som var funnet i et vann i Arendal. Avisen skrev at funnet «kan kobles direkte til en tidligere ansatt i et konkursrammet bruktbilfirma». Konkursen var starten på en lang etterforskning, som endte med flere dommer, skrev avisen. Artikkelen ble senere redigert, og omtalen av bruktbilfirmaet og konkursen ble da tatt ut.

Klager:

Tidligere eier av bruktbilfirmaet klagde via advokat, da han opplevde seg urettmessig koblet til funnet av bilvraket. Klager anførte at Agderposten ikke hadde dekning for fremstillingen. Klager viste til at den tidligere ansatte ikke var registrert eier av bilen, men at det handlet om en navnebror, samt at den tidligere ansatte heller aldri hadde eid bilen da han var ansatt i klagers firma. Bilen ble dessuten stjålet før klagers selskap eksisterte, anførte klager. Videre innvendte klager at redaksjonen også siterte feil person, da de kontaktet sønnen til den tidligere ansatte, og publiserte en tekstmelding de fikk fra gutten. At redaksjonen ikke avdekket feilene, mente klager viste at avisens kildekritikk var mangelfull. Klager fikk anledning til å kommentere saken via advokat, men etter klagers mening konkluderte avisen likevel før det ble gjennomført tilstrekkelige undersøkelser. Klager anførte også at publiseringen opplevdes belastende og fikk negative konsekvenser for ham.

Mediet:

Agderposten opplyste at artikkelen ble endret et snaut døgn etter publisering, da redaksjonen ble klar over feil, og misforståelsen knyttet til hvem som hadde svart på avisens henvendelse. Avisen forklarte at den ikke oppfattet at det altså handlet om flere personer med lignende navn, da den trodde et mellomnavn som var registrert på den ene personen, var en feil. Videre viste avisen til at bilens nummer ga treff på navn som var sammenfallende med den tidligere ansatte. Agderposten beklaget at navnelikheten utløste feil, men påpekte at artikkelen ble endret, og at koblingen til klager og den tidligere ansatte da ble fjernet. Slik avisen så det, var den feilaktige koblingen heller ikke spesielt rammende for klager, da den først og fremst henviste til den tidligere ansatte, og ikke til klager. Bakgrunnen for artikkelen var et tips om vrakfunnet, og et ønske om å lage en «dykkerreportasje», der avisen «jaktet svar på bilvrakets opprinnelse».

PFUs vurdering

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det ligger i redaktørens redigeringsrett å bestemme hva som skal omtales og hvordan, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.1, så lenge også øvrige presseetiske krav innfris. I dette tilfellet har klager anført brudd på VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll, og 4.4, om at titler og ingresser ikke må gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Feilaktig kobling til klager

PFU konstaterer at Agderposten i den første versjonen av artikkelen, trakk klager og hans tidligere bruktbilfirma inn i omtalen av det avisen beskrev som et «mystisk bilvrak». Selv om klager ikke ble utsatt for direkte anklager eller kritikk, og han kom til orde via advokat, forstår utvalget at klager opplevde konteksten han ble omtalt i som rammende, der også tidligere dommer mot ham ble trukket fram. Denne opplevelsen er særlig forståelig sett i lys av at koblingen viste seg å være feilaktig. Agderposten hadde ikke faktisk grunnlag for påstanden om en direkte kobling fra bilvraket til en tidligere ansatt i klagers firma. Utvalget noterer seg at Agderposten har erkjent feilen.

Dekning i stoffet, men ikke i kildegrunnlaget

Når det gjelder klagers anførsel om brudd på VVP 4.4, ser utvalget at det var samsvar mellom det som kom fram i tittel og ingress og resten av artikkelen, slik den først ble publisert. Det var slik sett teknisk dekning for tittel og ingress i det publiserte stoffet. Problemet var imidlertid at de publiserte opplysningene viste seg ikke å være korrekte. Slik utvalget ser det, er det derfor VVP 3.2 som er det sentrale i denne saken.

Nødvendige redigeringer

PFU merker seg at Agderposten handlet raskt og fjernet henvisningen til klager, da redaksjonen ble klar over at navnelikheten hadde ført til misforståelser og feil, både om hvem den omtalte bilen var registrert på, og hvem som svarte avisen da den tok kontakt om funnet. Slik utvalget ser det, var det presseetisk nødvendig å gjøre endringene. Utvalget viser til VVP 4.13, som sier at feilaktige opplysninger skal rettes.

Feil kunne vært unngått

Utvalget viser også til at det er medienes plikt å kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte, jf. VVP 3.2, og å ta forbehold dersom opplysninger ikke kan verifiseres. Det ble ikke gjort i Agderpostens publisering. Dersom avisen hadde gjennomført en bedre opplysningskontroll, kunne de publiserte feilene vært unngått. PFU understreker at antakelser må kontrolleres før publisering. For klager ble konsekvensen at han ble omtalt i en sak der hans navn og tidligere dommer ikke var relevante å trekke inn. Utvalget mener dette innebærer en unødig belastning for klager, og lander på at Agderpostens redigering i etterkant ikke veier opp for overtrampet.

Agderposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Oslo, 20. mars 2024: Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Jonas Stein