Den siste tiden har antallet flyktninger fra Ukraina til Norge skutt i været.

Seks uker på rad har det kommet over 1.000 ukrainere i uken, og man må tilbake til krigens første uker for å finne like høye nivåer.

Tirsdag kokka 12 har regjeringen innkalt til pressekonferanse om bosetting og asylmottaksplasser for flyktninger fra Ukraina.

Temaet har opptatt utlendingsmyndighetene den siste tiden, og regjeringen har jobbet med tiltak for å håndtere den nye situasjonen, etter det NTB kjenner til.

Til stede på pressekonferansen er justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Det nasjonale mottakssenteret i Råde har hatt nær sprengt kapasitet den siste tiden, og det trengs nå flere mottaksplasser. Foto: Javad Parsa / NTB

Trenger flere asylmottak

Allerede for to uker siden varslet UDI om et stort behov for flere asylmottaksplasser. Bare i oktober vil mottakskapasiteten bli økt med 2000–3000 plasser.

– Det betyr at det er mange lokalsamfunn rundt om i landet som på kort varsel vil oppleve at de blir vertskap for et mottak for flyktninger og asylsøkere, sa direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang på en brifing om situasjonen 11. oktober.

UDI er allerede i gang med å etablere nye akuttinnkvarteringer og har utsatt planene om å legge ned enkelte eksisterende innkvarteringer.

I tillegg har kommunene blitt varslet om at det kan bli ytterligere behov for økning i antall plasser dersom trykket fortsetter.

GJENSYN: På dette bildet fra mars 2022 kommer ukraniske Antonina Vasiljeva og nyfødte Miya inn døra etter en flukt som tok dem gjennom seks land, helt fram til huset i Arendal der broren Artem Chynchenko og svigerinnen Elena bor sammen med lille Ian. Foto: Tarald Reinholt Aas

Sprengt kapasitet

Det store antall ankomster har allerede ført til nær sprengt kapasitet på det nasjonale mottakssenteret i Råde. Det er her de fleste ukrainske flyktningene kommer først.

Deretter blir de innkvartert på mottak, før de blir bosatt i en kommune.

Siden det nå kommer så mange, rekker man ikke å bosette raskt nok, og det trengs flere asylmottaksplasser.

– De siste seks–sju ukene har det vært cirka 400 flere som kommer inn per uke, enn det som går ut av mottakssystemet, opplyste Forfang.

Norge har blitt et slags favorittland for ukrainere i Norden. Den siste tiden har Norge alene tatt imot 60 prosent av ankomstene til de nordiske landene, ifølge UDI. Slik var det ikke i starten av Ukraina-krigen.

Nye anslag for neste år

I forkant av tirsdagens pressekonferanse har det også blitt jobbet med nye anslag for hvor mange ukrainere som vil komme neste år.

– Det er grunn til å anta at bosettingsbehovet neste år også kommer til å være høyt, fortalte direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) tidligere i måneden.

Foreløpige anslag fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting går ut på at det er behov for 35.000 bosettingsplasser neste år.

Det er varslet oppdaterte prognoser på dette i løpet av oktober.

2. november kommer det en endelig beslutning i utvalget om hvor mange bosettingsplasser man skal be kommunene om neste år.

Har bosatt over 50.000

Totalt har 65.000 personer fra Ukraina søkt om asyl i Norge etter at krigen brøt ut. 51.000 har så langt blitt bosatt.

– Vi har bosatt omtrent like mange som det bor i Tønsberg kommune, sa Rieber-Mohn.

Én prosent av befolkningen i Norge er nå ukrainere.