– Det etableres så mange mottak at jeg tror det er vanskelig for folk å ta inn over seg hva det betyr, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Bare i oktober er det blitt opprettet 3.000 asylmottaksplasser.

– Det er fem nye mottak per uke. De skal ligge i en kommune. Det skal bo folk der som skal ut i skole, få helsetjenester og bli en del av hverdagen mens de bor i mottak, sier Mehl.

– Store tall

På én måned, i august, ble det opprettet 28 nye mottak.

– Dette er store tall, og det kommer på toppen av at vi allerede har mange tusen ukrainere ute i norske kommuner, sier justisministeren.

Hun advarer om at det kan bli ennå tøffere. Men situasjonen er usikker. Man vet ikke hvor mange ukrainere som vil komme i tiden framover.

Men det man vet, er at antall ankomster har økt kraftig de siste ukene. Seks uker på rad har det kommet over 1.000 ukrainere i uken, og man må tilbake til krigens første uker for å finne like høye tall.

Velger Norge

Norge tar nå imot 60 prosent av alle ukrainerne som kommer til de nordiske landene.

Utlendingsdirektoratet (UDI) vet ikke nøyaktig hvorfor så mange velger Norge, men UDI-direktør Frode Forfang peker på totalpakken Norge tilbyr.

– Både hva du får i Norge, at du blir bosatt, introduksjonsprogrammet og også at folk i Norge støtter veldig opp om ukrainske flyktninger og tar dem godt imot. Det veies vel litt opp mot pakken i andre land, sier han til NTB.

Siden det nå kommer så mange flyktninger på én gang, kan de måtte bli boende lenger på mottak før de blir bosatt ute i kommunene.

UDI har nå inngått 33 rammeavtaler med 27 ulike leverandører om drift av nye akuttmottak rundomkring i landets kommuner.

Avtalene innebærer mulighet til å utløse inntil 20.000 beredskapsplasser.

Over hele landet:

Det etableres i første omgang 1200 plasser gjennom avtaler med fire leverandører i tre ulike regioner; Vest, Midt-Norge og Nord.

UDI forventer også å utløse ytterligere 1500 plasser med bakgrunn i det økte behovet.

* De første 1200 plassene etableres i Bergen, Voss, Rauma og Bodø allerede i løpet av november.

* I region Vest vil det totalt komme 432 nye plasser derav 102 plasser i Bergen og 330 i Voss.

* I Midt-Norge etableres det nå 400 plasser i Rauma kommune, nærmere bestemt i Isfjorden, og i region Nord skal det etableres 220 plasser i Bodø.

– Kommunene må være forberedt på at det kan komme et mottak uten at det har vært en grundig prosess eller dialog i forkant, sier Forfang til NTB.

– De kan fort få et mottak på kort varsel. Det er det flere kommuner som opplever, og det vil skje framover.

UDI-direktøren understreker at de foreløpig klarer å håndtere dagens mengde ankomster av flyktninger.

– Men hvis det skulle øke mye eller vedvare lenge, så må vi ta i bruk nye virkemidler. Da blir det mer krevende, sier han.

Strammer inn

Regjeringen gjorde tirsdag flere grep for å håndtere den økte tilstrømmingen. De gjorde innstramminger og nedkortinger i introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger. Og de åpnet opp for en mulig lovendring som kan gjøre det mulig å tvinge kommuner til å opprette asylmottak.

– Det er aller siste utvei, understreker Mehl om det sistnevnte forslaget.

Endringene innebærer også at regjeringen skjerper kravet til arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammene.

Kommunesektorens organisasjon (KS) tror regjeringens skjerpede krav er inspirert av den danske modellen, med sterk vektlegging av at flyktningene skal raskt ut i jobb.

– Det som bekymrer oss, er at regjeringens forslag ikke inneholder tiltak som støtter eller øker kapasiteten i kommunene. Det er i dag betydelig press på kommunale tjenester. Det vil øke ytterligere med anslagene som er gitt når det gjelder ankomster fra Ukraina, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.