Fristen på ti år for gjenåpning av de sivile erstatningssakene etter drapet på Birgitte Tengs i 1995 og barnedrapene i Baneheia i 2000 er for lengst utløpt, skriver Rett24.
I motsetning til for straffesaker, som aldri foreldes, mister en domfelt i sivile saker derfor retten til å få saken gjenopptatt etter ti år og en sivil dom kan derfor i noen tilfeller bli stående selv om den åpenbart er uriktig.
Dette er satt på spissen i de gjenåpnede sakene etter drapet på Birgitte Tengs og drapene i Baneheia. Fetteren til Birgitte Tengs ble frikjent for straff, men ble dømt til å betale erstatning til foreldrene. Selv om en ny mann nå er tiltalt for drapet, er det ingen automatikk i at sivile saker da forandres. Fetteren er derfor fremdeles utpekt som drapsmann i den sivile saken, en dom som Agder lagmannsrett nå forsøker å finne ut om kan gjenopptas til tross reglene om foreldelse.
Justisminister Emilie Mehl (Sp) sier til Rett24 at hun synes situasjonen for de berørte i Tengs-saken er vond og trist. Hun vurderer derfor å endre loven, og å gi regelendringen tilbakevirkende kraft, slik at den retter opp i den vanskelige situasjonen som er oppstått i de to straffesakene og andre tilsvarende saker.
– Jeg vil vi se på muligheten for å foreslå lovendringer i reglene om gjenåpning av erstatningsdommer som er pådømt som del av en straffesak, slik som i Tengs-saken. Jeg vil ikke utelukke at det kan foreslås endringer som også kan få virkning for saker tilbake i tid, men det er for tidlig å si om dette er mulig uten å komme i konflikt med forbudet mot å gi lovendringer tilbakevirkende kraft, sier Mehl til Rett24.
Også Viggo Kristiansen ble dømt til å betale erstatning etter at han ble domfelt i Baneheia-saken. Da straffesaken ble gjenåpnet gjaldt det imidlertid ikke den delen av dommen som omfattet de sivile kravene.