– Den er far til de eggene her som ble lagt i går på badet. Nå hviler de to hunnene som la dem, så får vi se om vi klarer å få til en runde til med egglegging på dem. Målet er å få til at sommerfuglene legger egg tre ganger i stedet for én gang hver sesong. Det vil gjøre en reetablering mye enklere, sier sommerfugleksperten Magnus Jakobsen.
Han holder frem en teskje med sukkervann, men sommerfuglen skjønner ikke helt konseptet. Først når snabelen forsiktig blir dyttet ned i det søte, skjønner den helt hvilke lekkerbisken den får servert.
Det store målet til Jakobsen er å få reetablert apollosommerfuglen på Sørlandet.
Her har den ikke vært siden 60–70-tallet.
– Det er denne som skal redde arten på Sørlandet?
– For hele landet faktisk. Apollosommerfuglen er en av de sjeldneste og største sommerfuglene i Norge, og lever nå bare i noen få dalstrøk i indre Telemark og innenfor, og med en separat populasjon i Jotunheimen. Går vi tilbake til 60-tallet var den veldig vanlig langs hele kysten, sier Magnus Jakobsen.
Den unge hannen han mater, lever i maksimalt seks uker.
Noen av eggene han har befruktet, ligger nå på netting over litt vann i et syltetøyglass i stua til Jakobsen.
De får oppleve en simulert sesong, med varme, kulde og så varme igjen, for å utvikle seg til larver, sånn rundt mars.
Målet er å kunne sette dem ut på Store Torungen, der forholdene med mye smørbukk, som sommerfuglen elsker, og dype sprekker den kan skjule seg i, forhåpentlig vil bli starten den store sommerfuglen trenger.
Smørbukk er også plassert ut i buret der sommerfuglene koser seg inne på badet til Jakobsen om vinteren.
Målet er å få til 20 sommerfugler som hver legger hundre egg.
– Da vil ting gå mer eller mindre av seg selv, hvis vi setter larvene ut i et par år, sier Jakobsen.
Planen har allerede fått godkjenning fra styret i Raet Nasjonalpark.
– Styret godkjente dette for to år siden, og alt har gått raskere enn vi først trodde, sier nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gundersen.
Hun er selv entusiastisk over muligheten for at den store dagsommerfuglen kan sveve over Tromøy og Raet igjen.
Sommerfuglen kan til og med bidra til flere besøkende til området.
– Apollosommerfuglen er truet eller utryddet stort sett overalt. Og de stedene den finnes, er den ikke så lett å finne. Men den tiltrekker seg entusiaster og samlere, sier Jakobsen.
– Det er jo ingen som er redd sommerfugler. Den er kanskje et av de med «likande» insektene. Og denne forsvant trolig som en følge av sur nedbør. Nå viser vi at vi kan reetablere en utryddet art, og kanskje vi vekker interessen for naturvern hos noen samtidig, sier Jakobsen.
Inntil videre får han testet hvor langt mange vil gå for å redde naturen i eget habitat.
Nærmere bestemt familiebadet i hjemmet i Arendal. Der sommerfuglene har et stort nettingbur, selvfølgelig med favorittplanten smørbukk i.
For om vinteren er det ikke like aktuelt å sette alt i drivhuset på utsiden.
– Det er godt du ikke spør kona om bevaring av apollosommerfuglen, smiler Jakobsen.
Men hele familien er med på bevaringsprosjektene hans, som gjerne har størst aktivitet utendørs rundt sommerferien.
Familien er såpass involvert at familiepuddelen Kasper bare så vidt snuser litt mot sommerfuglen, uten å ha noe ønske om spise den, mens den løftes ut av buret.
– Han er godt oppdratt og bryr seg ikke om dem, sier sommerfugleksperten.
Han gleder seg til våren kommer når larvene skal settes ut her langs kysten og i Tokke, der tre eksemplarer ble hentet ut i fjor.
Samtidig håper han å fange noen flere eksemplarer, for å sikre et større genetisk mangfold. Det er også viktig for å sikre at arten overlever også i fremtiden, når prosjektet har fått etablert sommerfuglen igjen.