Den tiltalte mannen hadde passet hundene til sin daværende kjæreste mens kvinnen var på ferie. Da hun kom hjem tidligere planlagt, reise hun rett til sjøhuset til mannen for å hente hundene sine.

– Det som møter meg der, er et syn av masse undertøy, sko, bilder, telefoner og diverse. Det første jeg tenkte var «hvor er jenta han hadde bak min rygg». I mitt hode måtte det jo være en jente som brukte disse tingene. Men det viste seg at det var det jo ikke, sier kvinnen i 50-årene under Tengs-rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett mandag.

Fra 2009 til 2014 var hun kjæreste med mannen som nå er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs i 1995.

Utga seg for å være kjæresten på nett

Kvinnen finner også ut at mannen er aktiv på en nettside der han utgir seg for å være en kvinne.

– Der har han kontakt med 130 damer som han har en dialog med og som han sender bilder til, og som sender bilder tilbake til ham, sier ekskjæresten.

– I avhør tidligere har du sagt litt om hvilke bilder han selv la ut på nettsiden. Kan du si litt om det? spør aktor Nina Grande.

– Det var bilder av meg, uten at de viste ansiktet mitt. Det var bilder av føttene mine, som var fetisjen hans, og han brukte det for å få dialog med andre jenter som sendte ham bilder, sier kvinnen.

Hun sier at hun også ofte fant håndskrevne lapper hos mannen der han hadde notert navn, alder, adresse, utseende og ofte også sko- og klesstørrelse til ulike kvinner.

Hun sier at hun forsøkte å snakke med ham om aktiviteten på nett, kvinneklærne og lappene, men at han ofte ble sint om han ble konfrontert og at han rømte fra situasjonen.

Tror ikke tiltalte er drapsmann

Kvinnen beskriver relasjonen til mannen som et av-og-på-forhold der hun flere ganger gjorde det slutt med ham. Hun understreker likevel at de hadde mange gode stunder, og at de ofte hadde det fint sammen.

Hun slo opp med mannen for siste gang da hun fant ut at han hadde lagret Facebook-bilder av hennes da rundt 16 år gamle datter på en PC. Der fant hun også bilder av flere andre unge jenter i familien og i nær relasjon.

– Hadde du tenkt tanken på at han kunne være i stand til å ta livet av noen? spør forsvarer Stian Kristensen.

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg ser ikke for meg at han kunne gjøre noen så vondt.

– Tenkte ikke på at det kunne være ham

Heller ikke mannens psykolog, Atle Austad, tenkte at han kunne ha en drapsmann foran seg da tiltalte gikk i terapi hos ham mellom 1999 og 2000.

– Jeg tenkte ikke på at det kunne være ham, sier Austad under Tengs-rettssaken.

Det var først etter at advokat Sigurd Klomsæt, som i en periode representerte Birgitte Tengs' fetter, sendte Bjørn Olav Jahrs bok om Tengs-saken til Austad, at psykologen forsto at den anonyme personen Jahr skrev om, kunne være mannen som han hadde hatt i terapi og som nå er tiltalt for drapet.

– Det var ikke noe jeg hadde tenkt før jeg leste boken, sier Austad.

– Jeg aner ikke

Bjørn Olav Jahrs bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?» kom ut i 2015.

Etter å ha lest boken tok Austad kontakt med Jahr for å spørre hva han begrunnet sin mistanke med. Han tok også kontakt med advokat Arvid Sjødin, som representerer fetteren i dag.

– Per i dag tenker jeg ikke den ene eller andre veien. Jeg aner ikke og har ikke tatt stilling til det. Hva Jahr, Sjødin og Klomsæt tenker, bryr jeg meg heller ikke så mye om. Det de tenker, stemmer ikke alltid overens med det jeg tenker, sier psykologen.

Austad forklarte seg også om blottingene og tyveriene der den tiltalte tok seg inn i boliger og stjal kvinneklær og -sko, såkalte innstigningstyverier.

Han sa at han mener den tiltalte trolig har fått sterkere opplevelser av tyveriene enn av blottingene.

– De sterkeste opplevelsene vi har, er gjerne de vi gjentar oftest. Jeg tolker ham som at han fikk mer utbytte av tyveriene enn av blottingen.