Denne saken ble opprinnelig publisert i pinsen 2015. Her er den på ny, til glede eller skrekk for nye lesere, alt ettersom hva du synes om slanger.

«Ormeår»

Førstekonservator Roar Solheim ved Agder naturmuseum og botaniske hage smaker på ordet og fnyser litt av det.

GIFTIG: En mørk hoggorm, uten tydelige sikk-sakk-striper. Den kan kanskje forveksles med buorm på avstand, men ikke tett på. Se på øynene, råder zoologen. Foto: Foto: Tarald Reinholt Aas

– «I år er det ormeår». Det er en gjenganger i mediene. Og hvert år prøver jeg å slå i hjel begrepet. Ideen om «ormeår» oppstår typisk når turgjengere kommet over et sted der flere hoggormer ligger sammmen og kanskje nettopp har våknet fra dvalen. Jeg har gått ute i naturen i 40 år, og aldri sett indikasjoner på at antallet slanger varierer nevneverdig, kommenterer Solheim.

– Går ikke bestanden av slanger opp når det er gode smågnagerår?

Nei, det er ikke påvist, svarer zoologen.

– Er det lite mat, vil slangene gjerne bevege ser mer for å finne mus. Da blir de mer igjen synlige for oss mennesker, nevner han.

– Å telle slanger er komplisert, og få gjør det, svarer den Grimstad-bosatte zoologen.

– Vi har ikke grunnlag for å kalle noe for «ormeår»

Roar Solheim

Gode dager for buormen

SLANGEKJÆRLIGHET: Bildet ble i pinsen 2021, og viser to buormer, en stor og en liten (anes til venstre) kveilet seg sammen i vegetasjonen på Birkenlund i Arendal for å pare seg. Foto: Tarald Reinholt Aas

Sist lørdag oppsøkte Agderpostens journalist Heitjenn i Birkenlund, Arendal. Og kom over atskillige buormer noen steinkast fra turstien.

Én buorm nøt varmen på en snudd lekter, andre slynget seg på tvers av vannflaten i svømmeturer fra bredd til bredd. Og andre igjen hadde krøpet to og to opp i vegetasjonen.

En buorm er en utmerket svømmer, og flykter her fra fotografen vannveien. Foto: Tarald Reinholt Aas

– Ja, det er nok paringstid for buorm nå, sier Roar Solheim.

Å telle slanger er komplisert, og få gjør det. Vi har ikke grunnlaget for å kalle noe for «ormeår»

Typisk for buormene er at de er knyttet til vann. Eggene legges derimot gjerne i komposthauger, sier han videre.

Norges lengste slange

Solheim forteller hvordan buormen kan bli betraktelig større enn hoggormen, gjerne godt over meteren i lengde. I motsetning til sin slektning, er den ikke giftig.

– Hvordan ser du forskjell på dem?

– Hoggormen har spaltede pupiller og kobberfargede øyne. Den ser morsk og sinna ut. Buormen – og slettsnoken – har trill runde pupiller. Det er dessuten aldri sikksakkstriper på buorm, forklarer zoologen.

BUORM: Buormen har et våkent blikk med runde pupiller. Den ser ikke «sint ut», slik hoggormen gjør. Foto: Tarald Reinholt Aas
SLETTSNOK: Slettsnoken har også runde pupiller. Den har flekker, der hoggormen har sikksakk mønster. Foto: Tarald Reinholt Aas

Men det skal ikke være helt enkelt:

For Solheim legger til at ikke alle hoggormer har det tydelige sikksakkmønsteret. Noen kan være helt mørke, og slik ligne buormen.

Tilsvarende kan særlig eldre buormer mangle de lyse flekkene ved hodet – og slik være helt mørke i fargen.

– Men på en meters hold ser du greit øynene og forskjellen på dem, sier zoologen.

Har blitt bitt

Solheim har selv blitt bitt av hoggorm:

– Det vil jeg overhodet ikke anbefale noen, sier Solheim.

Det skjedde som et uhell. Reaksjonen han fikk på hoggormbittet førte til at Solheim måtte hentes med ambulanse. Egenopplevelsen ble siden til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2003.

Han bærer ikke nag til hoggormer av den grunn.

RØDE ØYNE: Svart hoggorm, avbildet i Reddal i Grimstad en tidligere sommer. Foto: Tarald Reinholt Aas

– Slanger er fantastiske, spennende dyr. De er samtidig en av de dyregruppene vi har en medfødt angst mot. Slanger og edderkopper. Og i tropene kan de være virkelig giftige. Så jeg skjønner når folk reagerer og blir redde, sier Solheim.

Han presiserer at den giftige hoggormen som regel bare biter hvis du setter deg på den eller omtrent legger hånda på den.

– Er du en halvmeter unna, er du utenfor rekkevidde: Hvis hoggormen prøver å bite, rekker den neppe ut mer enn 25–30 centimeter.

Alle er fredet

Alle de tre slangeartene i Norge – buorm, hoggorm og slettsnok (se også faktaboks) – er totalfredet.

– Det er riktignok et unntak hvis du har hoggorm rett ved huset, der det er småunger og lignende. Men også da er det å anbefale å fange inn hoggormen og heller kjøre den vekk. Heller det enn å slå den i hjel, sier Solheim.

– Husk: Ser du hoggormen ligge der, har du full kontroll. Den kommer aldri krypende etter deg. Ingen slanger gjør det, sier Solheim.