Guttorm Guttormsen fra Arendal hviler ut på bryggekanten hjemme i Kolbjørnsvik på Hisøy. Han er glad            han og resten av mannskapet på fire kom fra havariet i Atlanterhavet med livet i behold.
Guttorm Guttormsen fra Arendal hviler ut på bryggekanten hjemme i Kolbjørnsvik på Hisøy. Han er glad han og resten av mannskapet på fire kom fra havariet i Atlanterhavet med livet i behold. Foto: Erik Holand

Endelig hjemme i trygg havn

Arendalitten Guttorm Guttormsen sitter på bryggekanten i Sperreviga på Hisøy. Han er forslått og har litt vondt for å bevege seg.

Skipperen og eieren av seilbåten Kolibri, som måtte gi tapt i det frådende havet og i full storm 400 nautiske mil fra Azorene i Atlanterhavet, er preget av hendelsen og sjeleglad for at de alle fire – Jan Krøger, Erling Guttormsen og Preben Guttormsen og ham selv – kom velberget 

VIDEO: Se og hør Guttorm Guttormsen fortelle fra dramaet:

 

Deilig å være her

Solen varmer og kaffekoppen er innen rekkevidde.

Slik så seilbåten fra Arendal ut da redningsmannskapene kom til.
Slik så seilbåten fra Arendal ut da redningsmannskapene kom til. Foto: US Coast Guard
Guttorm med nødpeilesenderen som de brukte.
Guttorm med nødpeilesenderen som de brukte. Foto: Erik Holand
– Det var godt å få ham hjem i god behold, sier samboer Cathy Ryen.
– Det var godt å få ham hjem i god behold, sier samboer Cathy Ryen. Foto: Erik Holand
Guttorm Guttormsen og Jan Krøger på benken i Kolbjørnsvik søndag formiddag.
Guttorm Guttormsen og Jan Krøger på benken i Kolbjørnsvik søndag formiddag. Foto: Erik Holand

Det er stille. Bare en lett bris kruser på vannflaten utenfor bryggekanten hjemme på Hisøy. Infernoet og de vanskelige og lange timene i full storm om bord i 44-foteren Kolibri for bare noen dager siden føles kanskje litt fjern akkurat nå. Kjæresten Cathy Ryen ligger på solsengen ved siden av og sier:

– Det var så godt å få ham hjem igjen.

Vi ble kastet fra side til side. Skuffer løsnet, mat og egg lå rundt i bokhyller

Guttorm myser mot sola: – Det er deilig å være her. Han retter seg litt opp i stolen, tar av seg solbrillene og sier klart og tydelig:

Ikke så vanskelig

– Det at vi kom velberget fra det alle fire, var bare så utrolig godt. Tenk om vi bare var tre tilbake. Da ville livet mitt for bestandig blitt annerledes.

{{imageLeft}}

– Beslutningen om å utløse nødpeilesenderen og være forberedt på å forlate båten var der og da ikke så vanskelig. Kolibri, som er en veldig god seilbåt, hadde gjort flere rundkast. I de høye bølgene på nærmere 20 meter var den 13 tonn store båten som tennisballer i sjonglørens hender. Vi ble kastet fra side til side. Skuffer løsnet, mat og egg lå rundt i bokhyller. Det var som det hadde vært krig om bord i flere uker. Alt var bare kaos. Krøger forsøkte å pumpe ut vann, men måtte gi opp da pumpen tettet seg med alt som var løsnet og slang rundt i bunnvannet. Mobiler, VHF-er (sambandsutstyr) – alt var slått løs.

LES OGSÅ: 

– Er dere redde?

Guttorm går opp på dekk og ser på de to i styrebrønnen.

Han spør: – Har dere det bra? Er dere redde?

De sier ikke så mye, men peker ut over havet.

-

LES OGSÅ: 

Det er redningsflåten som har løsnet og forsvinner i de frådende vannmassene.

Guttorm tar et overblikk over riggen.

Det var så godt å få ham hjem igjen

Den ser tilsynelatende hel ut, men noen wiere i toppvantet er blitt slakke.

{{imageLeft}}

Noe har gitt seg. Det blir umulig å få opp noe seil.

Der og da tar han beslutningen.

Nødpeileren blir utløst. Guttorm tar satellittelefonen og melder fra: «Vi er i havsnød og trenger hjelp».

De andre om bord nikker og stilltiende er de veldig glade for at beslutningen om å forlate Kolibri er tatt.

Det var aldri noe panikk om bord. Han skryter veldig av mannskapet sitt.

Se den portugisiske marinens video fra redningen:

 

Om den roen de viste og hvordan de taklet kanskje den vanskeligste situasjonen de noen gang har opplevd. I de lange timene mens de venter på helikopteret klarer de med utrolige anstrengelse å holde båten på en slags kurs og hindre at den skulle gå rundt.

Uvirkelig

– Det var en forferdelig følelse å sitte under dekk og kjenne på at båten som bare kan gå vel åtte knop farer utfor bølgekammene i nærmere tyve . 

Samtidig vet Guttorm at de er veldig langt fra land, og at de er helt i ytterkanten av rekkevidden til et helikopter.

Vil hjelpen komme?

Et Orion-fly blir sendt ut for å finne båten, og etter noen timer hører og ser de helikopteret.

Jeg klarer ikke å tenke på om vi bare hadde vært tre. Da ville livet blitt så annerledes

Guttorm må bestemme hvem som skal først i vannet. Det blir Jan Krøger, så Erling Guttormsen, deretter Preben Guttormsen og til slutt skipperen og eieren.

{{imageLeft}}

Signalet om å hoppe kommer fra redningsmannen. Krøger kaster seg ut i det stormfulle havet og bare på sekunder forsvinner han i bølgene og de mister han av syne. Det er noen rare spennende minutter før de ser han er på vei opp til helikopteret. En mann reddet. De to neste – Preben og Erling – blir reddet på samme måte?

Guttorm står om bord og styrer. Han må holde Kolibri på rett kjøl før han selv må hoppe ut i de veldige bølgene.

Han får signalet, slipper roret og kaster seg i havet.

Til sin store fortvilelse ser han båten komme mot seg.

Uten rormann svinger den rundt, og gjør det vanskelig for redningsmannen å få tak i Guttorm.

Der og da var det mange tanker som raste gjennom hodet mitt, sier han.

Heldigvis tar båten en større sirkel: Redningsmannen får tak i Guttorm og får ham i sikkerhet.

– Vel om bord i helikopteret er det bare en tanke: Vi er her alle fire. Jeg klarer ikke å tenke på om vi bare hadde vært tre. Da ville livet blitt så annerledes.

Guttorm strekker seg etter kaffekoppen. Det gikk heldigvis godt. På den portugisiske øya ute i Atlanterhavet fikk de alle snakket ut om hendelsen og lot tårene komme i takknemlighet over at de var reddet og i trygghet alle fire.

Guttorm reiser seg fra stolen, går bortover brygga.

Guttorm Guttormsen og Jan Krøger på benken i Kolbjørnsvik søndag formiddag.
Guttorm Guttormsen og Jan Krøger på benken i Kolbjørnsvik søndag formiddag. Foto: Erik Holand

På den hvite benken noen få meter bortenfor huset sitter Krøger i rød kjeledress.

Guttorm setter seg ved siden av. De ser på hverandre.

– Det var dette vi lovet hverandre da vi satt under dekk på Kolibri og alt var kaos; over oss raste stormen og vi visste ikke hva som ville skje med oss og båten de neste timene. Vi lovet hverandre at kom vi levende fra dette infernoet, så var det et møte på den hvite benken i Kolbjørnsvik som var med på å holde motet oppe.

De smiler gir hverandre en liten klem og stirrer utover den blå, skyfrie himmelen. Selvfølgelig skal vi ut å seile igjen, sier Guttorm, men jeg håper jeg aldri får oppleve noe slikt en gang til.