Å få innsyn i e-posten sendt fra Øystein Djupedal (til høyre) til Harald Danielsen (midten) viste seg svært utfordrende. Her fra et møte i Arendalsukas arbeidsutvalg. Et tredje medlem i utvalget, Stein Gauslaa, til venstre.
Å få innsyn i e-posten sendt fra Øystein Djupedal (til høyre) til Harald Danielsen (midten) viste seg svært utfordrende. Her fra et møte i Arendalsukas arbeidsutvalg. Et tredje medlem i utvalget, Stein Gauslaa, til venstre. Foto: Linda Askeland

Da journalisten endelig fikk innsyn i e-posten, hadde Arendals rådmann slettet den

– Det var ikke noe å ta vare på, svarer rådmann Harald Danielsen i Arendal kommune. – Han hever seg over loven, mener journalist.

I et innlegg på innsyn.noforteller journalist Tarjei Leer-Salvesen om den mangeårige kampen på å få innsyn i eposten.

Med tittelen «Rådmannen som sletter saksdokument», beskriver Leer-Salvesen en e-post sendt sent på kvelden 10. mars 2014. 

Avsender var daværende fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal. Mottakeren var sekretær for Arendalsuka (og rådmann i Arendal) Harald Danielsen.

Tema var profileringen av First House under Arendalsuka, opplyser journalisten.

Tarjei Leer-Salvesen mente eposten var omfattet av offentlighetsloven, og ba om Arendal kommune om innsyn på vegne av Fædrelandsvennen. 

Tarjei Leer-Salvesen mener rådmann Harald Danielsen hevet seg over loven.
Tarjei Leer-Salvesen mener rådmann Harald Danielsen hevet seg over loven. Foto: Privat

– En komplett parodi

«Det som skjer videre, er en komplett parodi», beskriver han.

Leer-Salvesen fikk avslag av Danielsen. Ikke som rådmann, men som sekretær i Arendalsuka.

Journalisten klaget på avslaget. Klageinstans var fylkesmann Djupedal (som jo hadde sendt eposten). Derfra gikk klagesaken videre til Kommunal- og regionaldepartementet for vurdering.

-

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES OGSÅ: - Innsyn er kanskje litt ubehagelig

Som vurderte det til at kommunen (som aldri hadde vurdert saken) burde gitt innsyn.

«Men de kom frem til at kommunen slett ikke hadde vurdert min innsynsbegjæring i strid med loven, siden de aldri hadde vurdert den i utgangspunktet,» skriver Leer-Salvesen.

Journalisten klaget departementet inn for Sivilombudsmannen, som så kom frem til at Arendal kommune hadde plikt til å behandle innsynskravet.

Runde to

Så fulgte en ny runde. Nå var det Arendal kommune som sa nei til innsyn. Nok en gang gikk klagen til Fylkesmannen i Aust-Agder og derfra til departementet. Som ikke ville avgjøre saken.

En årelang prosess endte med at en settefylkesmann fikk saken – Fylkesmannen i Telemark.

Som omsider avgjorde at Arendalsuka måtte regnes som «en del av kommunens virksomhet generelt», og at eposten måtte regnes som et saksdokument for Arendal kommune. Følgelig var eposten å regne som offentlig.

Tarjei Leer-Salvesen hadde fått medhold.

Jeg har ikke tatt vare på den. Jeg kan ikke fremskaffe den

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det skulle ikke være så lett:

Trond S. Berg i Arendal kommune sendte denne svarmailen til Leer-Salvesen, med kopi til Danielsen:

«Den aktuelle e‐posten er ikke lagt inn i kommunens saksarkiv, og e‐posten er slettet fra Danielsens e-postkonto. Den etterspurte e‐posten kan derfor ikke fremskaffes.»

– Hever seg over loven

På innsyn.no er Leer Salvesen kritisk til det han mener er Danielsens trenering av innsyn i halvannet år. Rådmannen har hevet seg over loven, mener han – og beklager at offentlighetsloven mangler virkemidler dersom offentlige myndigheter bryter den.

– Har du trenert innsynet i eposten, Harald Danielsen?

– Trenert har jeg ikke, svarer rådmannen i Arendal.

– Men du slettet den?

– Jeg mener det ikke er en e-post jeg burde tatt vare på. Den hadde ikke en karakter som gjorde at jeg så noen verdi i å arkivere den. Jeg har ikke tatt vare på den. Jeg kan ikke fremskaffe den, gjentar Danielsen overfor Agderposten.

Han fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Når jeg får beskjed om at innboksen er full, sletter jeg mail etter dato – de eldste først. Det er den eneste måte jeg kan overleve på. Og denne eposten var ikke saksrelevant.

– Men det er det noen som har gjort den til i ettertid, tilføyer rådmannen.

-

Loven gjelder all "tradisjonell forvaltning", som departement, kommuner, fylkeskommuner og en del selskaper med offentlig eierskap

-

Loven gjelder ikke for domstolenes dømmende virksomhet og politiets arbeid med straffesaker, og heller ikke for Stortinget og dets organer.

-

For å få innsyn må du kreve innsyn hos den virksomheten som har dokumentene eller opplysningene du søker. Du trenger ikke å vise til noen lovhjemmel, saksnummer, dokumentnavn el.

-

Det eneste som kreves er at du gir en beskrivelse som gjør det mulig å finne de aktuelle opplysningene/dokumentene du søker, og at det ikke er alt for omfattende (se lovens § 28).

-

Avslag på innsyn skal alltid begrunnes med en lovhjemmel i offentleglova, jf. § 31. I tillegg skal det alltid vurderes merinnsyn, som er en avveining mellom behovet for hemmelighold opp mot samfunnets interesse i å få innsyn i de aktuelle opplysningene, se § 11 i loven.

-

Kravet om merinnsyn gjelder i alle tilfeller, bortsett fra når det foreligger taushetsplikt.

Kilde:Pressens offentlighetsutvalg