annonse

Cannabisforkjempere til kamp mot Arendal kommune

: (Foto: )

Cannabisforkjemperne i Normal mener Arendal kommune brøt Grunnloven da de vedtok forbud mot legaliseringssymboler.

Jørund Flaa

– Like lite som vi forbyr palestinaskjerf, korte skjørt eller regnbueflagg, kan vi idag forby symboler for lovregulering av cannabis, sier styreleder i Normal (Norsk organisasjon for reform av marihuana-lovgivningen), Ester Nafstad.

I en pressemelding gjør organisasjonen det klart at de nå formelt klager på vedtaket som Arendal kommune fattet i vår.

– Strider mot Grunnloven

– I april i år vedtok Formannskapet i Arendal kommune å begrense ytringsfriheten gjennom å vedta et forbud mot «legaliseringssymboler.» I vedtaket hevder de blant annet til at det benyttes «en rekke symboler i arbeidet med å normalisere og ufarliggjøre bruken av cannabis.» Normal Norge, som jobber for fornuftig regulering av cannabis, mener at kommunens vedtak strider mot Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet, heter det i pressemeldingen.

Organisasjonen har nå formelt levert klage til Arendal kommune.

De gjør det klart at de akter å kjøre saken helt inn til Sivilombudsmannen om vedtaket ikke omgjøres.

– Knebler debatt

– I Grunnloven heter det at det «påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Arendals forbud er egnet til å kneble en sårt behøvet debatt om ny ruspolitikk som dessverre allerede er preget av frykt og tabuer, sier styreleder Nafstad.

Organisasjonen understreker at en rekke andre byer og land går i stikk motsatt retning av det Arendal nå har valgt å gjøre.

– Canada skal legalisere cannabis våren 2017, og stadig flere amerikanske delstater regulerer rusmiddelet. FNs høykommissær for menneskerettigheter og Human Rights Watch har bedt om at cannabis avkriminaliseres, understreker organisasjonen.

Hele klagen

Her er hele klagen som Norsk organisasjon for reform av marihuana-lovgivningen har sendt til Arendal kommune:

«Klage til Arendal kommune på forbud mot legaliseringssymboler

I Grunnlovens § 100 heter det «Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Den 27.4 2016 vedtok Arendal kommune at Formannskapet «vil sterkt anbefale å unngå salg av softgun, skytevåpenleker og klær/effekter med legaliseringssymboler i byen» (se vedlegg) og dere ber politiet håndheve dette gjennom å fjerne klesplagg.

Dette begrunnes med at «Legaliseringsbevegelsen benytter en rekke symboler i arbeidet med å normalisere og ufarliggjøre bruken av cannabis. Det er derfor viktigere enn noen gang å være tydelig på hva vi mener om bruken av ulovlige rusmidler.» Det hevdes at det er «liten grunn til at det ikke skal markeres motstand mot reklame for hasj/cannabis,» og dere skriver videre at «legaliseringssymboler ...

fremstår som fordekt reklame for legalisering av narkotika.»

Etter vårt syn strider dette vedtaket mot Grunnlovens § 100.

Det har i mange år pågått en internasjonal og nasjonal debatt om ny narkotikapolitikk, som i mindre grad er basert på straff.

Normal Norge, som er den fremste organisasjonen som ivaretar cannabisbrukere sine rettigheter i Norge, kjemper ikke for å «normalisere og ufarliggjøre bruken av cannabis,» slik det hevdes. Vi jobber for en ny ruspolitikk basert på fornuftig regulering og menneskerettigheter fremfor et generelt forbud som har virket fullstendig mot sin hensikt. Normal ønsker aldersgrenser, varedeklarasjon og åpningstider; nettopp fordi cannabis ikke er ufarlig.

Idag har vi et helt uregulert salg der ingen sjekker hvor gammel den som kjøper er.

Siden 2014 har Verdens helseorganisasjon, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Human Rights Watch, FNs spesialrapportør for retten til helse og UNAIDS anbefalt avkriminalisering av bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk. Dette fordi de mener den nåværende straffepolitikken hindrer folk i å oppsøke hjelp. Slik de ser det, strider forbudet mot retten til helse og privatliv, som er nedfelt i menneskerettighetene.

Er vår logo et «legaliseringssymbol»? Er en T-skjorte med påskriften «THE WAR ON DRUGS IS A HOLOCAUST IN SLOW MOTION» omfattet? Et av de fremste symbolene for en endring i cannabispolitikken og for cannabiskulturen, er nettopp cannabisbladet, som dere benytter som eksempel i deres vedtak. Bladet er for mange et symbol for en politisk endring som man av helt legitime grunner kan ønske seg, og vi benytter det blant annet på vår cannabispolitiske blogg, På Høy Tid.

Det er lov å være uenig både med oss – og med de overnevnte menneskerettighetsaktørene. Men i et demokrati som det norske, er det ikke greit å forby mennesker å ytre seg om dette, måtte det være seg i muntlige og skriftlige ytringer eller i måten de er kledd.

For å sitere Grunnloven § 100 så er det myndighetenes ansvar å «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Loven vektlegger «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.»

Et klesforbud av denne typen er egnet skape et negativt syn på de som har andre meninger enn Formannskapet i kommunen. Selv om ikke alle som mener at cannabis bør lovreguleres uttrykker dette i sine klær, vil noen ønske å gjøre det. Forbudet skaper en atmosfære av frykt der det ikke er greit å ha slike meninger, og rammer således både dem som uttrykker meningene gjennom sin klesstil, og dem som ikke gjør det.

Om man skulle forby mennesker å uttrykke seg gjennom sin personlige stil, kunne man også forby korte skjørt, langt hår, buttons mot atomvåpen eller palestinaskjerf. Flere av disse tingene har i sin tid vært kontroversielle, men idag ville ingen forsøke å forby dem. Dere ville antakelig heller aldri funnet på å forby regnbueflagget til LGBT-bevgelsen. I hvert fall ikke i 2016 (kanskje i 1960).

Spesielt kritikkverdig er det at dere instruerer politiet til å håndheve det som etter vårt syn er et lovstridig pålegg.

Vi påklager kommunens vedtak, og ber om at det omgjøres. Vedtaket strider åpenbart mot Grunnlovens § 100 og må følgelig kjennes ugyldig eller oppheves. Dersom det ikke omgjøres, ber vi om en begrunnelse, slik at vi kan klage saken videre til høyere klageinstans og i ytterste konsekvens inn for Sivilombudsmannen.

Ester Nafstad, Styreleder

Norsk organisasjon for reform av marihuana-lovgivningen»

annonse