BARNDOM: Stine Sofies Stiftelse og Folkehelseinstituttet vil invitere 3.000 barn og deres familier til å delta i en undersøkelse over 5 år. De vil undersøke hvordan påkjenninger i barndommen henger sammen med helse, funksjon og tilknytning til skole og arbeidsliv i gjennom livet. Foto: Pexels.com

Vi vet for lite om barna som rammes av omsorgssvikt

Mange barn rammes av belastninger i oppveksten som kan være svært skadelig for helsen.

Befolkningsundersøkelser viser at nesten 1 av 4 europeiske barn har opplevd minst én vanskelig livserfaring i barndommen, som for eksempel omsorgssvikt, vold, alkoholmisbruk i hjemmet, overgrep eller andre former for belastende livserfaringer. Verdens helseorganisasjon har beregnet at 18 millioner europeiske barn har opplevd seksuelle overgrep, 44 millioner fysisk vold og 55 millioner psykisk vold.

Forskning både internasjonalt og i Norge viser at de som har hatt slike vanskelige barndomsopplevelser i større grad kan få helseutfordringer både fysisk og psykisk på tidspunktet hendelsen inntreffer, men også senere i livet.

Enorme konsekvenser

Konsekvensene for samfunnet er enorme – ikke bare for enkeltindividene som rammes, men også samfunnsøkonomisk. Bare i Europa er det beregnet at de psykiske helseplagene som angst og depresjon, som kan følge slike barndomserfaringer, koster samfunnet 455 milliarder årlig.

Vi vet ikke nok om omfanget av ulike barndomsbelastninger i Norge. Vi vet ikke hvor store og langvarige helsemessige konsekvenser de forårsaker. Vi vet ikke hvordan barna opplever sin situasjon, og vi vet ikke hvordan vi best kan forebygge og hjelpe barn som utsettes for vold og overgrep.

For å møte denne samfunnsutfordringen trengs det kunnskap. Derfor har forskere fra Universitetet i Agder, Folkehelseinstituttet, NTNU, Sørlandet Sykehus, Universitetet i Bergen, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Karolinska institutet og Stine Sofies Stiftelse inngått samarbeid gjennom flere større forskningsprosjekter.

Selv på Sørlandet

Selv på det blide Sørland kan barn og unge ha vanskelige liv gjennom oppveksten. Tidligere forskning har pekt på dette som en viktig medvirkende årsak for å forstå hvorfor en del også blir uføre i voksen alder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Agder har over 28.000 innbyggere deltatt i en fylkeshelseundersøkelse i 2019 satt i gang av fylkeskommunen og Folkehelseinstituttet. Disse svarene skal nå brukes til å undersøke hvor vanlig ulike belastende barndomserfaringer er i en vanlig befolkning, og hvordan slike erfaringer påvirker deltakernes helse og livskvalitet i voksen alder.

I et av forskningsprosjektene skal vi følge volds- og overgrepsutsatte barn inn i voksenlivet, og vi vil invitere barn og unge fra Stine Sofie Senteret til å delta. Stine Sofie Senteret er et nasjonalt senter for barn og ungdom (0-18 år) som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Senteret tar årlig imot over 500 barn og ungdom som deltar på kurs- og mestringsopphold sammen med trygge omsorgspersoner.

Følge barn over tid

Stine Sofie Senteret gir et unikt utgangspunkt for å kunne følge barn med slike erfaringer over tid og på den måten få mer solid kunnskap om konsekvenser av vold og overgrep, og hva som skal til for at de utsatte barna klarer seg best mulig. Stine Sofies Stiftelse og Folkehelseinstituttet vil derfor invitere 3000 barn og deres familier fra senteret til å delta i en undersøkelse over 5 år og undersøke hvordan påkjenninger i barndommen henger sammen med helse, funksjon og tilknytning til skole og arbeidsliv igjennom livet.

Vi skal lytte til barnas stemme. Forskning på barndomsbelastninger mangler i stor grad barnas egne fortellinger. Stine Sofie Stiftelsen og Universitetet i Agder er derfor i gang med et forskningsprosjekt hvor vi snakker med voldsutsatte barn for å finne ut hvordan de beskriver sin situasjon og hva som er viktig for dem.

Målet er å finne ut hva barna synes gjør det lettere å leve med voldserfaringer og hva voksne og hjelpeapparatet kan gjøre for å hjelpe voldsutsatte barn.

Forebygge

Vi trenger nemlig mer kunnskap for å gi god hjelp. Kunnskapen som utvikles gjennom forskning kan brukes til å utvikle forebyggende tiltak mot vold og overgrep mot barn, og forebyggende tiltak mot de vansker barn opplever etter å ha vært utsatt for ulike former for omsorgssvikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtidig kan kunnskapen formidles til barn og unge slik at de får vite mer om vold og overgrep, noe som har vist seg å være forebyggende i seg selv. Forskning på voldsutsatte barn og unge kan avdekke hvilke savn disse barna har i møte med hjelpeapparatet og bidra til at beslutningstakere kan styrke hjelpen til denne gruppen barn.

Vi vet at mange har opplevelser i barndommen som kan være skadelig for helsen, men så langt har dette temaet ikke vært tilstrekkelig prioritert i folkehelsearbeidet.

Forskerne vil nå gjøre sitt for å bidra med mer kunnskap som kan omsettes til politisk handlekraft for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Vi vet at god hjelp kan motvirke en vanskelig barndom, men vi har langt igjen før vi har et hjelpeapparat som klarer å jobbe sammen til barnas beste.

Kunnskap er en god begynnelse. Resten er vårt felles ansvar.

FORSKNINGSDAGENE

•Fra 16. til 27. september pågår festivalen orskningsdagene over hele landet.

•Festivalen er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges Forskningsråd.

•I tilknytning til Forskningsdagene publiserer Agderposten artikler fra «arrangørene».

•Forskningsdagene i Arendal arrangeres av KUBEN museum og arkiv, Vitensenteret Sørlandet, Naturmuseum og botanisk hage UiA, Sørlandet sykehus HF, TEKNA, Arendal VGS – forskerlinja, Arendal Bibliotek og Havforskningsinstituttet.

Av

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Viktor Schønning, stipendiat FHI,

Ane Ugland Albæk, førsteamanuensis UiA,

Anders Dovran, psykologspesialist Stine Sofie Senteret,

Kristin Stokke, daglig leder Stine Sofie Senteret,

Børge Sivertsen, professor FHI,

Stian Tobiassen, faglig ansvarlig Stine Sofie Senteret

Siri Håvås Haugland, førsteamanuensis, UiA

Dette er en del av en serie artikler skrevet av forskere fra Universitetet i Agder i tilknytning til Forskningsdagene 2020, 16.-27. september.