DIGITALT: Hva gjør det digitale med oss, spør Ola Eiksund i denne kronikken, og peker på undersøkelser om lesing digitalt og på papir. Dette illustrasjonsbildet fra 2016 viser en mann med et hjerneskanningsheadset. Foto: Luis M. Alvarez

Trenger vi en ny «lesehjerne»?

Den digitale utviklingen har endret hverdagen på mange områder for de fleste av oss. Mye av det praktiske i våre liv utføres i dag via mobiltelefoner eller andre digitale duppeditter. For eksempel er banktjenester enkelt tilgjengelig hele døgnet, oppdaterte nyheter og annen informasjon er tilgjengelig uavhengig av tid og sted, og musikk, bøker og lydbøker er tilgjengelig på digitale plattformer når og hvor du måtte ønske det.

ørSelv om utviklingen og endringene har vært både omfattende og skjedd utrolig raskt, tror jeg de fleste av oss opplever dette som en naturlig del av hverdagen i dag. For mange av oss er det en så naturlig del av daglig liv at det kan være vanskelig å huske hvordan ting var før – i «førdigital tid».

Den digitale utviklingen har gått over flere tiår og har gitt oss mange, gode og effektive løsninger, likevel er det en kjensgjerning av vi fortsatt befinner oss i «den digitale tidsalders barndom». Vi kjenner enda ikke alle konsekvenser som følger av denne utviklingen.

Informasjonssøking

Som del av prosjektet «Morgendagens veileder» gjorde Opinionen AS i 2018 en undersøkelse om befolkningens informasjonsinnhenting og informasjonsbehov.

Undersøkelsen viser at informasjonsinnhentingen i dag blant annet karakteriseres av:

• Raskt og effektivt: kombinasjonen digital informasjon og teknologi gjør det mulig å innhente informasjon når som helst og hvor som helst, og bidrar til å effektivisere hverdagen

• Bredde framfor dybde: tilnærmet ubegrenset mengde tilgjengelig informasjon gjør oss mer opptatt av å få oversikt og breddekunnskap. Informasjonen skal være «lett fordøyelig».

• Alene om informasjonsinnhenting: informasjonen er fritt tilgjengelig for folk flest, og det er både en forventning og et ønske om å finne ut av ting selv framfor å oppsøke hjelp og veiledning.

Et annet kjennetegn ved utviklingen er at det i dag er enorme mengder informasjon som er enkelt og raskt tilgjengelig i mange ulike formater. Kombinasjonen «lett fordøyelig informasjon», at vi er alene om informasjonssøkingen og mye tilgjengelig informasjon er utfordrende på flere måter – som for eksempel:

Kjøper seg plass

• At søking etter informasjon og nyheter har viktige kommersielle perspektiver. Jeg tenker ikke her på annonseinntekter, men det faktum at kommersielle interesser kan kjøpe seg plass slik at deres produkter kommer høyt på trefflister for eksempel når vi søker på Google. Søk i søkemotorer som Google styres av algoritmer som tar hensyn til nevnte kommersielle perspektiver og kombinerer dette med kunnskap om våre tidligere søk. En konsekvens er at relevante treff på våre søk ofte kommer langt ned på trefflistene, mens kravet om at informasjonen skal innhentes raskt og effektivt gjør at vi sjelden skroller ned til side 3 eller 13 i trefflisten der gode og informative sider ofte kan være plassert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

BEDRE LÆRING: En norsk undersøkelse blant elever i videregående skole av hvordan samme novelle ble forstått av elever som leste teksten henholdsvis som trykt bok og på Kindle, viste at elever som leste den trykte utgaven tilegnet seg forståelse av detaljer og husket fortellingens kronologi mye bedre. Illustrasjonsfoto Foto: Gorm Kallestad

• At vi i større grad er alene om informasjonsinnhentingen innebærer også at vi personlig får et større ansvar for at informasjonen er riktig, men dette problematiseres blant annet av at treffene vi får er styrt av algoritmer som vi som informasjonssøker ikke har kontroll over.

• At Internett er et «kaos» i den forståelse at hvem som helst kan publisere hva som helst. Og gjør det! Det er ingen krav om fakta- eller sannhetskontroll for det som publiseres på det åpne nettet. I skjæringspunktet mellom den enorme mengden med tilgjengelig informasjon og at vi i stor grad foretrekker det som er lett fordøyelig, skapes et «vakuum» i forhold til i hvor stor grad vi kan stole på det vi leser på nett.

• At online-lesing frister oss til å springe raskt videre via lenker og assosiasjoner som tilbys, og at vi derfor husker mindre av det vi leser.

Hva gjør det digitale med oss?

«De digitale mediers natur er at være flygtigt», sier retoriker Christian Eversbusch i et intervju med det danske bibliotekartidsskriftet Perspektiv. Han mener at vi befinner oss i en digital overgangstid der vårt syn på og bruk av det digitale ikke er modnet, men tvert imot befinner seg på et tidlig stadium der vi med glede tar imot alt nytt og ukritisk kaster det gamle ut. Han vektlegger at hukommelsen er en viktig del av vår personlighet – vi er det vi husker – så hva skjer når vi lar smarttelefonen og datamaskinen være vår hukommelse? Hukommelsen må sees som en muskel, en muskel som må trenes. Det faktum at smarttelefonen og andre plattformer i stadig økende grad blir sett på som en «bank» der vi lagrer og har alle informasjon tilgjengelig til enhver tid, gjør at «hukommelsesmuskelen» blir stadig svakere fordi den trenes stadig mindre, sier han.

Han vektlegger at vi mennesker tolker ny viten ut fra våre erfaringer og allerede kjente viten. Så jo mindre viten vi lagrer som kan speile ny viten, jo svakere beredskap har vi for å nyansere og vurdere ny informasjon. Uten evnen til å memorere viten blir vi som en tavle. Vi blir lettere «offer» for forenklede og feilaktige forklaringer, forhastede konklusjoner og tynnbeina teorier, sier Eversbusch.

Lesing i en digital tid

Samme nummer av nevnte Perspektiv (1) viser til en bok av Maryanne Wolf, leder av Information Studies på UCLA: Reader, come home: The Reading Brain in a Digital World, og en artikkel i The Guardian (Skim reading is the new normal) av samme forfatter. Når vi leser online fristes vi til å springe hurtig videre, og har vanskelig for å huske det vi leser. Konsekvensene er omfattende, mener Wolf. Evnen til å lese i dybden er ikke gitt oss genetisk, dette krever øving og trening – og må holdes ved like. «Lesehjernen» er særdeles betydningsfull for noen av våre viktigste intellektuelle prosesser og følelsesmessige utvikling, «såsom at optage ny viden og nye perspektiver, empati og kritisk sans», sier Wolf. Dette er prosesser hun mener er truet av at den digitale onlinelesningen, som preges av skumlesing, favoriserer hurtige prosesser og multitasking og tilbyr store mengder informasjon. Dette gir mindre oppmerksomhet og tid til langsomme og tidkrevende leseprosesser «som er uundværlige i alle aldre» (2, s. 18). Om vi ikke vier oppmerksomhet til denne utfordringen mener hun dette kan hindre utvikling av viktige ferdigheter og egenskaper som kritisk sans og empati. «For skim-læsningen ændrer ikke kun på, hva vi læser, og hvordan vi husker, men også på formålet med at læse» (2, s. 18). Så når vår kritiske sans og empati minskes vil vi ofte søke etter «lett optagelige informationer», sier Wolf. Og dette kan gjøre oss lettere mottakelig for falsk informasjon, mener hun.

Så – trenger vi en ny lesehjerne?

Etter min mening er svaret nei, men samtidig er det nødvendig at vi erkjenner og finner svar på de utfordringene som er forsøkt beskrevet over. Anette Prehn (2, s. 18) sammenligner hjernen med en skog med mange stier (her forsøkt oversatt av undertegnede): «Noen en brede, andre smale og andre tilgrodde. De brede er de vi bruker mest, mens de andre stiene som vi ikke bruker gror til. For hjernen er plastisk og former seg etter hvordan den blir brukt. I vår tid er lesestiene i ferd med å gro til hos mange voksne, og vi følger i stedet stier som tilbyr distraksjoner, fristelser og avbrytelser når noe kjeder oss».

En norsk undersøkelse blant elever i videregående skole av hvordan samme novelle ble forstått av elever som leste teksten henholdsvis som trykt bok og på Kindle, viste at elever som leste den trykte utgaven tilegnet seg forståelse av detaljer og husket fortellingens kronologi mye bedre. Fra universiteter melder mange som underviser om bekymring for studentenes kognitive utålmodighet, og mener å se at studentene i økende grad ikke forstår vanskelige tekster. Om Wolf har rett i at lesing anno 2020 i praksis er skumlesing, og at evnen til å lese langsomt og i dybden sakte forsvinner, vil dette på sikt kunne få konsekvenser for kvaliteten på utdanningen på alle nivåer.

Hele døgnet

Tid er på mange måter fellesnevneren for de fleste innfallsvinklene jeg har trukket fram. Veldig mange av oss er online hele tiden, det føles kanskje både som et krav og et behov å være koblet på og å være tilgjengelig tilnærmet hele døgnet, for å følge med i det som skjer både i verden rundt oss og i den sosial sfæren. For oss voksne handler det først og fremst om å erkjenne at det følger noen utfordringer med den digitale utviklingen, vi er selv ansvarlig for hvordan vi forholder oss til dette. Barn og unge derimot er «digital natives», for dem er dette «penn og papir» – den digitale virkeligheten er den eneste virkeligheten de kjenner. De sosialiseres inn i den digitale verden gjennom oss voksne som rollemodeller. De vil også være online, følge med og delta. Da er det i særlig grad vi som foreldre og voksne, og ikke minst skolen, som må ta ansvar for å utstyre dem med den nødvendige «motvekten» som gir tid og rom for fordypelse også når de leser. Bibliotekene har også en viktig oppgave som formidler av litteratur og å stimulere til leseglede og leselyst.

Frigjøre tid

Jeg ønsker ikke å framstille barn og unge som ofre i en virkelighetsbeskrivelse de ikke kjenner seg igjen i, men forsøker å peke på noen utfordringer og uheldige konsekvenser vi som samfunn og voksne har ansvar for å finne løsninger på. Det finnes enkle ting hver og en av oss kan bidra med, som å frigjøre tid til fellesskap og opplevelser, eller å gi vennlige råd i lys av vår kunnskap – som for eksempel at lesing er viktig! Vi kan alle utstyre barna og de unge med verktøy som er gratis tilgjengelig og som vil være nyttig for dem gjennom et helt liv – gi dem inspirasjon og lyst til å lese. Masse! Det handler om vennlige dytt, oppmuntrende ord, gi dem forståelse av at du som voksen mener at lesing er viktig. Det er gratis, krever bare litt tid! Og bibliotekene kan gi gode råd og nyttige tips.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så svaret på spørsmålet om vi trenger en ny lesehjerne er kanskje nei, men vi må erkjenne at også hjernen trenger trening og øvelse. «Å lese er for hjernen hva mosjon er for kroppen» (J. Addison) – kanskje er det lettere å forstå med en slik analogi?

Av Ola Eiksund, Arendal bibliotek

FORSKNINGSDAGENE

•Fra 16. til 27. september pågår festivalen Forskningsdagene over hele landet.

•Festivalen er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges Forskningsråd.

•I tilknytning til Forskningsdagene publiserer Agderposten artikler fra «arrangørene».

•Forskningsdagene i Arendal arrangeres av KUBEN museum og arkiv, Vitensenteret Sørlandet, Naturmuseum og botanisk hage UiA, Sørlandet sykehus HF, TEKNA, Arendal VGS – forskerlinja, Arendal Bibliotek og Havforskningsinstituttet.

Kilder

1. Morgendagens veileder: https://tonsberg-og-faerder.vestfoldbibliotekene.no/wp-content/uploads/sites/4/2018/06/Morgendagens-veileder_rapport_Opinion_2018.pdf

2. Perspektiv 1/19: https://kulturoginformation.dk/perspektiv/fagmagasinet/2019/perspektiv-nr-1

3. Bibliotekaren 2/19