Forskerne tror at torskene har Foto: Shutterstock.

Torsken vår bruker antakelig sørlandsdialekt

FORSKNINGSDAGENE: Unike dialekter blant fiskene kan hjelpe torsk til å velge partnere som ligner den selv.

Når vi mennesker hører noen snakke, kjenner vi igjen dialekten med en gang, og med ett vet vi om personen er trønder eller sørlending. Kan det samme gjelde når torsken kommuniserer med hverandre?

Sørlandstorsken har kanskje ikke skarre-r og bløte konsonanter, men vi tror i hvert fall at torsken utenfor sørlandskysten har sin helt egen dialekt, en slags torskevariant av sørlandsdialekten. For å finne ut om dette stemmer, skal vi bruke kunstig intelligens.

Andre dyr har dialekter

Vi vet allerede at fugler, frosker, hvaler og delfiner fra forskjellige steder i verden høres forskjellige ut. Nå tror vi at det samme gjelder torsken. Dette skal vi finne ut av ved å lytte til ulike typer av torsk og studere lydene tatt opp med undervannsmikrofoner og avanserte måleinstrumenter.

Har torsken fra Nordsjøen og torsken fra Byfjorden samme dialekt? Kanskje vil det endre hele vår forståelse av havet og havets ressurser, og ikke minst vår forståelse av torsken.

I Sør-Norge har det vært historisk lite torsk helt siden begynnelsen av 2000-tallet. Forvaltningen av torsken har vært vanskelig, blant annet fordi det finnes forskjellige typer av torsk her samtidig. Nå tror vi at torsken som bor ute i havet kommuniserer ulikt enn alle de som holder til lenger inne i landet i hver sin fjord. Kanskje har til og med hver torskebestand i hver enkelt fjord sin egen enkle dialekt, akkurat som dialektene endrer seg fra én dal til den andre i Norge.

Få blandinger

Torsken som vokser opp i Byfjorden er spesialtilpasset akkurat denne fjorden, mens torsken som kommer inn fra Nordsjøen har tilpasset seg andre utfordringer ute i havet. Hvert år undersøker forskerne årets torskekull og ser om barna kommer fra nordsjøtorsk eller lokal fjordtorsk, og det er store variasjoner mellom årene.

Men selv om begge torsketypene gyter i fjorden, finner vi få blandinger av de to. Nå tror vi at dette skyldes at torsken foretrekker partnere som kommuniserer med samme dialekt som dem selv. Det er som om en byfjordtorsk ikke har lyst til å få barn med en nordsjøtorsk, rett og slett fordi de har hver sin dialekt. På denne måten kan byfjordtorsken bevare sin spesialtilpasning til Byfjorden og dens unike utfordringer.

Trommer

Hvordan kan torsken forstå hvem som er hvem? Under gyting, som skjer i mørket om natten i vintermånedene, kommuniserer torsk ved å tromme. Hannene slår med spesielle trommemuskler mot svømmeblæra for å tiltrekke hunnene. Trommingen varierer fra hann til hann, og hvis hunntorsken liker trommingen hun hører, velger hun å pare seg. Hanntorsken med størst trommemuskel gyter mest. Kanskje forteller trommelyden også noe om hans andre kvaliteter? Vi tror at denne trommingen er mer avansert enn tidligere antatt.

Den forskjellige trommingen er som enkle dialekter. Det er strengt tatt ikke skarre-r og bløte konsonanter torsken har, men vår hypotese er at hanner fra samme torsketyper kommuniserer nokså likt. Da blir det nesten som en dialekt. Bestandene av fjordtorsk er historisk dårlige, og hvis de i tillegg ikke vil pare seg med torsken fra Nordsjøen, kan bestanden få ytterligere problemer.

Bevare gyteområder

En viktig oppgave innen havforvaltning er å identifisere gyteområder, siden disse områdene vil bli de viktigste å bevare.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å lytte på lydene under havoverflaten er nyttig for å finne nettopp gytesteder og oppdage hvem som gyter der. For å få dette til trengs både mikrofoner og kunstig intelligens. Slik den kunstig intelligens-baserte Google Translate forstår hva vi mennesker skriver, kan en enklere kunstig intelligens skille mellom de ulike torskedialektene.

Men hvordan kan vi lære oss torskedialekten? Undervannsmikrofoner tillater oss å ta opp torskelydene, men torsken gyter i ukesvis og det er ikke realistisk at vi mennesker kan høre gjennom alle lydopptakene. For dette trengs mer avansert teknologi.

Kunstig intelligens

Her trenger vi hjelp av kunstig intelligens. Den kunstige intelligensen vi utvikler, skal ikke bare registrere når torsken trommer, men gruppere torskelydene avhengig av rytme og tonehøyde. Slik vil vi skille individer fra hverandre, og skille nordsjøtorsken fra byfjordtorsken.

Vi håper at torskemusikken snart kan appellere til flere enn oss forskere. Det er derfor vi, i tillegg til å analysere dialektene, jobber med musikere og komponister for å sette opp en forestilling og lydinstallasjon som har premiere høsten 2021 med støtte fra Kulturrådet og Norsk Senter for Teknologi i Musikk og Kunst.

Var torsken du hadde til middag en bass eller en alt? Og hadde den sørlandsdialekt? Dette skal vi snart finne ut av.

FORSKNINGSDAGENE

• Fra 16. til 27. september pågikk festivalen Forskningsdagene over hele landet.

• Det er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges forskningsråd.

• I den sammenheng publiserer Agderposten artikler fra de lokale arrangørene:

• KUBEN museum og arkiv, Vitensenteret Sørlandet, Naturmuseum og botanisk hage UiA, Sørlandet sykehus HF, TEKNA, Arendal VGS – forskerlinja, Arendal Bibliotek og Havforskningsinstituttet.

Skrevet av forskerne

Forsker Rebekah Oomen, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo

Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen, Havforskningsinstituttet

Professor Morten Goodwin, Universitetet i Agder

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Professor Nils Chr. Stenseth, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo