Støy over tid påvirker altså vår helse og gjør oss stressa og syke, skriver Elisabeth Kjølsrud. Illustrasjonsbildet er fra Kystveien i Arendal, en av områdets mest trafikkerte veier. Foto: Vidar Fløde

Støy gjør oss stressa og syke

«Det vil komme en tid da mennesket vil måtte bekjempe støy like ubønnhørlig som kolera og pest.»

Utsagnet kom fra nobelprisvinner i bakteriologi, Robert Koch, 1905. Bakgrunnen for utsagnet er jeg ikke kjent med. Men jeg tror han har rett, tenkte jeg, da jeg en tidlig kveld i august var på vei til Kollen, et hyppig besøkt mål for friluftsliv i Grimstad. Bakteppet var en støyende musikk fra festdeltakere et sted langt unna. Naturens egne lyder og mine egne fottrinn druknet i støyen.

Agderposten og mediene for øvrig har i månedsvis hatt oppslag om støy og beboere som er fortvilet. Umulig å bo i Arendal sentrum, og politiet rykker ut til festbråk har vi kunnet lese om hver dag i hele sommer.

Les også
Glenn har bodd i Barbu hele livet. Nå mener han støyen har blitt nær uutholdelig

Stillhet må være fremtidens luksus. Vi har nettopp hatt en valgkamp hvor miljø har vært i fokus. Miljø kan være så mye. Jeg har ikke hørt noen snakke om lydforurensningen vi hele tiden blir eksponert for. For det er jo ikke bare feststøy fra mennesker som ikke tar hensyn til omgivelsene. Vi har mange hundre tusen motoriserte fritidsbåter, vannskutere, hundretusener av tekniske, støyende hjelpemidler, plenklippere søndag som mandag, mikrolette-fly, antall snøskutere er mangedoblet i løpet av de siste årene, og for ikke å snakke om vegtrafikkstøy og støy i forbindelse med utbygginger av nye boligfelt. Stillheten er truet.

Les også
Mener det er umulig å bo i sentrum på grunn av støy

Støy defineres ofte som «uønsket lyd» som oppstår som følge av menneskelige aktiviteter. Men stillhet betyr heller ikke nødvendigvis fravær av lyder. Lydstyrke, frekvens og varighet kan måles kan måles objektivt ved hjelp av måleinstrumenter. Men opplevelsen av støy kan variere fra person til person. Det er den subjektive opplevelsen som er et skillekriterium mellom støy og annen lyd. Et eksempel er når vi hører høy musikk som vi ikke liker; vi opplever da mer støy og stress enn en som synes musikken er fin. Blir vi eksponert for musikk vi ikke liker dag ut og dag inn kan vi bli syke. At det er slik, vet vi mye om fra forskning.

Støy over tid påvirker altså vår helse og gjør oss stressa og syke. Vi kan utvikle søvnproblemer, depresjon, fordøyelsesplager, hørselsskader, nervøsitet og rastløshet. En rekke studier peker også på en sammenheng mellom støy og økt risiko for fedme og diabetes. Dette er kjent problematikk eksempelvis fra større byer med mye veitrafikk. Vi vet i tillegg at det vi kaller ikke viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner også skjer som følge av støy.

På bakgrunn av godt dokumenterte negative helseeffekter av støy gjennom mange år, er det lite eller ingen oppmerksomhet i kommunene og blant politikerne omkring tematikken. Jeg tror ikke ordet støy ble nevnt en gang i valgkampen vi nettopp har lagt bak oss. Innen folkehelse og strategidokumenter, både kommunalt og regionalt er ikke støy og bekjempelse av dette et tema eller satsingsområde. Blant politikere ser det ut som støy systematisk blir fortiet. Dette er oppsiktsvekkende.

Riktignok vedtok Stortinget i 2007 en Nasjonal handlingsplan mot støy. Der ble det satt et mål at andelen støyutsatte områder skulle reduseres innen 2020. Resultatet er at støyutsatte områder har hatt en enorm økning, noe Klima og miljødepartementet erkjenner; Norge er langt unna målene for reduksjon av støy. Som statssekretær i klima og miljødepartementet (fra 2018-2020) uttaler Sveinung Rotevatn at kommunene som planmyndighet tar støyproblematikken på alvor, men at støydempende tiltak kan fordyre prosjekter voldsomt. På spørsmål om han tenker på langtidskostnadene ved at folk blir syke, peker Rotevatn på at politikerne generelt ikke alltid tenker langt nok fram og at utsatte grupper ikke blir lyttet til.

Forfatteren C.S Lewis (1898–1963) skrev bestselgeren «Djevelen dypper pennen». Jeg leste ikke hele boken, for mange år tilbake, men husker at skikkelsen Tommeskrue i boken erklærte at målet var å omskape hele universet til støy! Boka ble skrevet på 40-tallet og ser i dag ut som nærmest en slags profeti. For skulle vi lete etter stille steder og unnslippe menneskeskapte lyder vil vi få problemer. Prøv selv når du er ute i naturen og se hvor du finner et sted uten en menneskeskapt lyd i over 15 minutter!

Stillheten en viktig fordi støy kan gjøre oss syke. Ikke rart at det er blitt stor oppmerksomhet om yoga, meditasjon og mindfulness. Tilbudene innen stille retreat som gir oss stille fred, og ta tilbake våre liv er populært. Likedan kurs hvor vi lærer oss å puste og ta tilbake livene våre florerer. Den stille atmosfæren i lyden fra natur skal gi oss indre fred og glede. Alle disse verktøyene og metodene kan gjøre oss godt helsemessig. Batteriene kan bi oppladet for en stund.

Det er kommunene som har ansvar for miljørettet helsevern, likedan kan plan – og bygningsloven være effektiv når støy skal bekjempes. Ansvarlige innen de ulike i kommunale enhetene, og ikke minst politikere, må komme på banen og se støy og stress som et voksende folkehelseperspektiv.

I Nederland (med stor befolkningstetthet) har man valgt å ta støy og helseskader på alvor. Allerede i 1997 innførte myndighetene en støylov. (I Norge har Oslo kommune, som eneste kommune, så vidt jeg vet, en egen støylov). Utgangspunktet for beslutningen i Nederland var at det måtte bli stillere i landet. Ifølge den Nederlandske Støyloven er et støyfritt område et område på minst noen km² hvor lydnivået er forårsaket av menneskelige kilder er såpass lave at eksisterende lyder ikke eller nesten ikke blir forstyrret. Naturlige lyder kan være fuglelyder eller sjøens brenninger. Det var fylkene som fikk initiativet til å lage planer for støyfrie områder, og etablering av støyfrie områder i fylkesarealplan. Arealplanene skulle igjen være retningsgivende for hver kommune.

Erfaringene fra Nederland viser at de fleste fylkene der har etablert støyfrie områder på sitt areal. Samtidig erkjenner man at økonomiske interesser ofte vinner kampen fremfor «de myke» interessene. Men man peker også på at det er viktig at stillhetsinteressene alltid avveies i forhold til de andre interessene ved eksempelvis utbyggingsprosjekter, ikke minst med tanke på de store menneskelige og samfunnsmessige kostnadene helseskade kan medføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi kommer ikke tilbake til en tid hvor vi kan leve støyfritt i samfunnet. Allikevel er det viktig at tematikken blir kommunisert og lagt vekt på fremover i kommunene og blant våre politikere. Robert Koch og C.S. Lewis var jammen fremsynte når det gjaldt profetien om støy, tenker jeg med meg selv når jeg denne augustkvelden begir meg oppover bakkene til Kollen; og jeg tenker; kunne de ikke i det minst spilt musikk som jeg liker? Elton John for eksempel …

Elisabeth Kjølsrud er dr.philos. og tidligere leder i Rådet for sykepleieetikk, kursarrangør/foredragsholder og skribent. Foto: privat