SNØRR: Før var dette et helt vanlig syn i barnehagen. Slik er det ikke nå. Foto: Sara Johannessen Meek, NTB scanpix

Snørr er ikke hva snørr var: – Hvem blir hjemme i dag?

Fredag våknet min kone og jeg til to snørrete barn. Vi kikket på hverandre og innså raskt at det snørret vi tidligere hadde sett på som en bagatell, nå gjør at vi må holde to av to hjemme.

For snørr er ikke lenger bare snørr.

I februar ville jeg nok bare hevet i dem litt nesespray, sett på allmenntilstanden og med den beste samvittighet geleidet dem inn barnehageporten. Men ikke nå. Å, nei. Ikke nå.

For snørr er ikke hva snørr var. Snørr er den nye omgangssyken.

Siden sommeren har hver eneste morgen vært som en lottotrekning for småbarnsforeldre. Kunne vi høre et host? Ser vi en snørrdråpe? Litt hes kanskje? Forskjellen er at man kun trenger å treffe på ett av symptomene. Ikke sju av sju som i Lotto. Og ikke er det en gevinst i andre enden heller. Iallfall ikke i kroner og øre.

Jeg skjønner godt hvorfor det må være sånn. Vi gjør det for dem som jobber i barnehager og skoler. For dem er snørr mye verre enn for barn. For ikke å snakke om hoste eller feber. Det kan bety flere dager borte fra jobb, koronatest og ikke minst mye ekstraarbeid for styrere, inspektører og rektorer.

Og da har jeg ikke engang nevnt hvor mye dette utgjør i ekstra utgifter.

Så gevinsten ved å holde barna hjemme er likevel ganske stor. Da er vi med på å sørge for at barnehager og skoler fortsatt kan holde åpent. Så får vi heller akseptere at vi må holde pusten i spenning hver morgen.

*Host, host*

– Hvem blir hjemme i dag?