Crivitz: Gateparti fra Crivitz på DDR-tiden. Byen hardde 5000 innbyggere og ligger i delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Foto: NRK Foto: NRK

Murens fall: Da Vesten kom til lille Crivitz

Verdenshistorie ble skapt på dagen i dag for 30 år siden. TV-bildene som gikk verden rundt viste elleville østberlinere som strømmet inn til Vest-Berlin gjennom åpningene i den forhatte Muren. Gledestårene rant i strie strømmer. Ikke bare tyskerne i øst og vest følte at det som skjedde innevarslet noe helt nytt og håpet inderlig at det var til noe bedre. Det samme gjorde folk over hele Europa og store deler av verden.

MURENS FALL: Einar Guldvog Staalesen (t.v) og Egil John Ree intervjuer pastor Heinrich Ratkhe ved byens kirkeport.(Foto: NRK) Foto: NRK

Mindre enn ett år seinere, 3. oktober 1990, trådte gjenforeningsavtalen mellom DDR og Forbundsrepublikken i kraft. Det delte Tyskland etter andre verdenskrig var historie. Men det store spørsmålet gjensto: Hvordan skulle 16 millioner mennesker som siden 1949 hadde levd i et kommunistisk diktatur klare overgangen til vesttysk demokrati, kapitalisme, konkurranse, ja et helt nytt samfunnssystem som bare ett år tidligere var fordømt av den østtyske statspropagandaen.

Med dette spørsmålet i bakhodet tok jeg i 1990 initiativet til et større radioprosjekt i NRK for å kartlegge hvordan den tyske gjenforeningen ville influere på livet til vanlige mennesker i det gamle DDR.

En liten by som eksempel

Men i stedet for å reise til Berlin, Leipzig, Dresden og andre store byer valgte vi å rette søkelyset mot en liten by og dens innbyggere. Målet var at vi da lettere kunne komme tett inn på kvinner og menn i ulike yrker, aldre og livssituasjoner. Ut fra dette «nærstudium» håpet vi å kunne utvikle et mer allment bilde av hva de voldsomme politiske og samfunnsmessige forandringene betydde for folk over hele det tidligere DDR.

På dette tidspunktet, våren 1990, var den østtyske ambassaden i Oslo under full avvikling, men en tjenestemann var likevel villig til å tipse meg om et passende sted. Han foreslo byen Crivitz med 5000 innbyggere som ligger i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, bare en times kjøring fra den daværende grensa til Vest-Tyskland og ytterligere en halvtime fra Lübeck.

I påskedagene i 1990 reiste jeg sammen med min datter til Crivitz. Det luktet stramt av brunkull fra skorsteinene og fra Trabantene og wartburgerne som putret rundt i de slitne gatene på lavoktanbensin. Inntrykket var trist og slitent, men flaksen sto meg bi. Den første vi møtte skulle nemlig vise seg å bli verdens beste døråpner til byen og menneskene. Det var pastor Heinrich Rathkte, i seg selv en imponerende skikkelse. Han var født og oppvokst i Vest-Tyskland og hadde vært barnesoldat i restene av Hitlers sønderslitte hær på slutten av krigen. Han overlevde, tok teologiutdannelse og reiste mot strømmen fra vest til øst for å virke som prest i den ateistiske kommuniststaten DDR.

Til min store glede ble Heinrich Rathkte begeistret over ideen om å gjøre Crivitz til et «case», et eksempel for å få norske radiolyttere til å forstå hva som foregikk blant menneskene i det tidligere DDR i en tid med så voldsomme omveltninger.

De fulgte byen i tre år

Det var de to erfarne og kunnskapsrike journalistene Egil John Ree og Einar Guldvog Staalesen som fikk oppdraget med å følge det lille bysamfunnet Crivitz inn i en ny og ukjent tid.

Gjennom tallrike besøk i byen gjennom tre år fra 1990 til 1993 skildret de en uendelig rekke menneskemøter- og skjebner mens Vest-Tyskland skyllet inn over Crivitz med sin harde valuta, sitt lovverk, sine varer, sin konkurranse og sitt demokrati.

Ree og Staalelsens første møte med Crivitz fant sted allerede 14 dager etter at jeg hadde knyttet kontakt med pastor Heinrich Rathkte. Det var andre søndag etter påske i 1990. De to gikk til kirken for å treffe Rathkte. Senere oppsummerte de møtet slik:

«Han var den einaste i byen som visste at NRK skulle koma. Vi lista oss inn like før preika, og då han såg oss, skjøna han kven vi var. Pastoren tala om offentlegheit og frie ytringar med utgangspunkt i Paulus`tale til folket på torget i Athen. Han snakka om crivvitzarane sine offentlege ytringar og protestar mot DDR-regimet under møte og marsjar i byen i oktober og november 1989. Så la han at om talen sin litt, ønskte oss velkomen og fortalde kyrkelyden at nå ville crivitzarane sine ytringar koma vidare i norsk radio.»

Det var det som skjedde i de ikke mindre enn 35 reportasjeprogrammene Egil Johan Ree og Einar Guldvog Staalesen laget mellom 1990 og 1993. En av de sterkeste historiene fikk de av pastor Rathkte selv. Han fortalte om det vanskelige oppgjøret med STASI – det beryktede statspolitiet som overvåket alt og alle i DDR. Rathkte og hans kirke hadde på mange måter vært et sentrum for motstanden mot det kommunistiske regimet. Nå kunne pastoren fortelle at en av hans egne prester hadde vært hemmelig STASI-angiver som rapporterte fra lukkede møter for kirkenes ansatte. Som om ikke det var nok, kunne pastoren avsløre et kjempestort hemmelig STASI-anlegg med plass til 4000 mennesker like utenfor byen. Det var en oppdagelse som sjokkerte innbyggerne i Crivitz.

En verden snudd på hodet

I reportasjene ble radiolytterne kjent med ordføreren Heinrich Pressentin, slakteren Gerhard Benish, jernvarehandleren Lothar Schwesig, elektrikeren Helmuth Schröder, læreren Christa Nützmann, byens lege, gymnaselever, Rita på kafeen, offiserer på omskolering og mange andre som fikk sin verden snudd på hodet. Mange ble arbeidsløse og frustrerte. På skolene måtte lærere plutselig undervise i engelsk i stedet for russisk, samtidig som de ukentlige lærermøtene med politisk indoktrinering opphørte. Elevene opplevde at vedtatte sannheter om politikk og samfunn plutselig havnet på historiens skraphaug.

Jernvarehandleren: NRK-journalistene Egil John Ree og Einar Guldvog Staalesen intervjuer jernvarehandler Lothar Schwesig. Foto: NRK

Over natta ble alt dyrere. Det som tidligere hadde vært gratis, som barnehager, kostet plutselig mer enn mange barnefamilier maktet. Den sosiale tryggheten som DDR-regimet tross alt hadde tilbudt sine innbyggere forsvant over natta, samtidig som arbeidsløsheten i Crivitz steg til over 25 prosent.

Fra Vest-Tyskland strømmet det inn mennesker som gjorde krav på hus og eiendom de hevdet de hadde forlatt da landet ble delt. De juridiske forholdene var uklare og uregjerlige fordi lokale jurister ikke kunne vesttysk lov og ble overkjørt av jurister fra vest.

For mange Crivitz-borgere gikk det fra optimisme til pessimisme. Oppdragelsen til vestlig demokrati var smertefull nok i seg selv. Våren 1990 ble det første lokalvalget holdt. Politikerne som ble valgt inn i kommunestyret var helt utrente og ble møtt med krav og spørsmål de ikke hadde svar på. Det hjalp med opplæring i vesttysk demokrati og byråkrati fra vennskapsbyen i Vest-Tyskland like ved Hamburg.

Karnevalet har overlevd

Det var stort sett bare en ting Crivitz-boerne beholdt og tok med seg inn i den nye tida. Det var det årlige karnevalet. Her fortsatte de en lang DDR-tradisjon med løssluppet fest, allsang og dans. Hele byen var på beina, og som på DDR- tida var borgermester Heinrich Pressentin fortsatt primus motor for arrangementet. På karnevalet feiret de fleste den nye friheten med demokrati, mulighetene til å reise fritt og den etter hvert stigende levestandarden. Noen få, som lengtet tilbake til det de opplevde som tryggheten i den gamle DDR-staten, kunne saktens drukne sine sorger i øl, snaps og champagne på karnevalet.

Karnevalet overlevde: Det var stort sett bare en ting Crivitz-boerne beholdt og tok med seg inn i den nye tida - karnevalet. Foto: NRK

Det gikk seg til

Det er over 25 år siden Egil Johan Ree og Einar Guldvog Staalesen reiste i skytteltrafikk til det tidligere Øst-Tyskland for å følge en liten by inn i en ny tid. Men heller ikke i tida som fulgte slapp de interessen for byen. De kunne fortelle at mye har gått seg til. Med åra har innbyggerne i Crivitz smått om senn tilpasset seg normer og levesett i det sammenslåtte Tyskland. Mange av menneskene Ree og Staalesen møtte har gjort det bra i den nye markedsøkonomien. Det gjelder slakteren og jernvarehandleren, så vel som elektrikeren, læreren og sjefen for det tidligere kollektivbruket. Og pastor Heinrich Rathke ble utnevnt til den første æresborgeren av Crivitz.

Varige vennskapsspor

Men radioprogrammene og de mange besøkene i Crivitz til Egil Johan Ree og Einar Guldvog Staalesen har også satt andre spor. Ordføreren i byen, Heinrich Pressentin og hans kone har vært NRKs gjester i Kristiansand og Stavanger-området. Senere har hele kommunestyret i Crivitz vært på norgesbesøk. Time kommune på Jæren er blitt vennskapskommunen til Crivitz, og folk fra Crivitz har bygd seg hytter i Lindesnes. Mange fra byen har vært her på som fisketurister.

Med Crivitz-programmene ønsket vi å drive folkeopplysning. Det er gledelig at de også har bidratt til brobygging mellom to land.

Dagens kronikør: Kjell Pihlstrøm, tidligere Norden-korrespondent og redaktør i NRK

Kjell Pihlstrøm Foto: privat

Kilde: Crivitz – små forhold, store hendingar

Av Egil Johan Ree og Einar Guldvog Staalesen