Agderposten

Meninger

Kronikk: Så kom altså den der frasen igjen. «Barnefri.»

Kronikk: Så kom altså den der frasen igjen. «Barnefri.»

Herlig med fredag, og barnefri» jublet hun, mens vi slo av en prat ved kaffemaskinen. Jeg hadde nettopp fullført mitt foredrag om tidsbruk for hennes avdeling, og vi var på vei ut i solen for å nyte en pause i den friske, fine september-luften.

Så kom altså den der frasen igjen. «Barnefri.» Sånn apropos tidsbruk. Fri fra barna, som om det er noe å feire.

Vi fortsatte vår samtale, og jeg sa det selvsagt ikke høyt, det jeg tenkte. Jeg sa ikke at jeg skvetter hver eneste gang jeg hører det uttrykket. Slikt sier man jo ikke til noen. Skrive det? Ja, nå gjør jeg visst det.

For ordlyden slapp ikke tak i tankene mine den dagen, og samme kveld plumpet jeg ut med dette på Instagram: «Altfor mange sier de har for lite tid til barna sine. Velg bort noe annet da – og slutt å kalle tid uten barna for barnefri.» skrev jeg.

For en respons det ble. Innboksen min kokte, den kvelden. Selvsagt var det ubetenksomt av meg å skrive slikt, og selvsagt tok noen mitt spontane hjertesukk som kritikk. Som om jeg tror jeg er noe bedre.

Likevel var det verdt det, og likevel drister jeg meg til å dele noen flere refleksjoner rundt uttrykket «barnefri». Hvem vet, kanskje brukes det ubevisst av noen – uten tanke for hva de egentlig sier og signaliserer til barna, til omgivelsene og til seg selv?

Vi mennesker gjør svært mye på vane, og vi liker å følge flokken vår. På et eller annet tidspunkt fant noen på ordlyden «barnefri», og ettersom vi lærer av hverandre har flere og flere fått ordlyden inn i eget vokabular. Kanskje tenker vi ikke over eget ordvalg, fanget av vanens makt?

En mor stoppet meg i butikken noen dager etter mitt Instagram-sukk. Hun fortalte at hun aldri hadde tenkt over hvordan det må oppleves for barna hennes, når hun med et barn i hver hånd rett som det er snakker sprudlende med venninner om kommende barnefri.

Sånn apropos Instagram: I skrivende stund er hashtag`en #barnefri brukt i 14 140 innlegg.

Så kommer #barnefrihelg, #barnefrikveld, #barnefriferie og mange flere barnefri-ord i tillegg. Og følger vi taggen ser vi flust av bilder av lykkelige par, folk som trener og en del glass prosecco. Alle bildene bærer preg av store smil og glede. Og jeg bøyer meg i alt som er.

For det er jo fantastisk, om mor eller far – eller til og med mor og far – storkoser seg på kjærestetur. Men så kall det det da. At barna ikke er med på alt betyr jo ikke at vi ikke kan nyte glede og flott samvær. Barna får jo enda bedre voksne, når vi også tar vare på hverandre og oss selv. Det er ordlyden, og holdningen som følger med den, jeg håper å få en større bevissthet rundt.

Visst forstår jeg hva barnefri betyr, jeg skal da ikke gjøre meg helt vrang. Visst er det mange som bruker begrepet fordi det er praktisk, lett å si, lett å forstå. Og visst trenger vi voksne tid til å hente oss inn igjen. Likevel håper jeg noen stopper opp og lukter litt på den ordlyden.

For, hva betyr det, «å ha fri»? Jeg spurte 12-åringen vår hva hun mener «barnefri» betyr. «Å ha fri fra barna?» sa hun med lett spørrende tonefall. Nettopp.

Vi tar fri fra jobben, og plikter i hverdagen. Vi tar fri fra våre ulike verv og roller, både dem vi vi liker, og de tingene som krever mer energi av oss. Uansett hvor godt vi trives med jobben vår og hverdagslivet vårt, trenger vi pause fra det vi driver med.

Å ha barn er givende, men også krevende. Det er et stort ansvar som hviler på oss som foresatte, og dagene kan være ganske intense med barn rundt bena. Helse og livssituasjon spiller også inn på vår kapasitet som omsorgspersoner. Det er klart at vi alle trenger vår andel tid til å hente oss inn og ta vare på oss selv, slik at vi kan ta best mulig vare på barna.

Mange av oss blir bedre for barna våre når vi også unner oss litt egentid. For de fleste av oss er det nødvendig, for å få overskudd til å være fullt og helt til stede for store og små barn.

Men f r i fra dem? Jeg håper jeg aldri får fri-følelsen fordi jeg er uten barna mine. Jeg håper de aldri føler at jeg vil ha fri fra dem. Jeg håper de alltid er med meg i tankene mine, til jeg trekker mitt aller siste ust her på jorda. Å ha fri betyr jo å få være med barna, tenker jeg.

Så kan jeg bare håpe, at mine barn en dag får oppleve det jeg fikk fra min kjære mamma. Hun som aldri tok fri fra meg. Da hun lå på sitt aller siste hvisket jeg til henne i fortvilet ventesorg; «Mamma, jeg vil ha deg her for alltid». «Det har du, det», sa hun stille og stødig, mens hun klappet meg på kinnet.

Cecilie Thunem-Saanum

Et lite PS til slutt:

«Hvis jeg ikke skal kalle det barnefri, hva skal jeg kalle det da?» spurte en mor oppriktig. Jeg forstår henne godt, vi går oss jo fast i vårt eget mønster hele hurven. Det handler om å endre vane, være mer bevisst. Her er et forslag til vokabular for å slutte å spre en holdning de fleste av oss ikke har. Fyll gjerne på med egne forslag som passer inn i ditt liv og din sjargong. Bare fri meg fra barnefri.