Når politikere på venstresiden lover at nå er det «vanlige folks tur», ja, så må vi nok møte det med en god porsjon skepsis, skriver Einar Gelius. Bildet er fra Arendalsuka, der Ap-leder Jonas Gahr Støre ankommer Fløyheia for å delta i NRKs partilederdebatt. Foto: Sindre Haugen Mehl

Kanskje hovedproblemet er at få på Stortinget vet hvordan «vanlige folk» egentlig har det

LØRDAGSKRONIKK: Tidligere i denne uken våknet det norske folk opp til et nyvalgt storting som visstnok ikke har vært mer venstreorientert siden siste verdenskrig.

Folket har talt og vi – folket – får en rødgrønn regjering som skal holde styr på oss de neste fire årene.

Hva slags type regjering vi får er i skrivende stund uvisst. Kranglingen mellom Senterpartiet og SV pågår også etter valget. Og hva slags politisk fundament vår nye regjering skal styres etter, er også temmelig i det blå foreløpig.

Vanlige folks tur

Men noe vet vi: Nå er «det vanlige folks tur», det skal bli mer «rettferdig klimapolitikk» og «forskjellene mellom folk skal ikke lenger øke».

Hva det innebærer at det nå er «vanlige folks tur» blir spennende å følge med på. Men all erfaring viser jo at enten det er Gro, Kåre, Kjell Magne, Jens, Erna eller Jonas som sitter som regjeringssjef, så vil det store flertallet av det såkalte «vanlige folket» merke svært liten forskjell i sin hverdag. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjetter de siste årene har kun vist små endringer i forhold til Ernas budsjetter.

Så min spådom er: de fleste av oss «vanlige folk» vil nok ikke merke de store endringene av politikken de neste årene, med mindre SV og de andre på venstresiden får gjennomslag for sine radikale skatte- og avgiftsforslag. For det er jo «vanlige folk» det vil gå ut over når bensin- og dieselprisene vil øke, når strømprisene går til værs og når avgiftene på dette og hint settes opp.

Må holdes i ørene

Selvsagt er det dumt at Erna og co. med sine kuttforslag rammet dem som har aller minst fra før. Og selvsagt må de råeste kapitalistene i landet vårt holdes i ørene. Den såkalte «blå» siden tapte nok valget på disse sakene, hvor man har sviktet og feilet.

Men Erna og co. har rett i én ting: det er de små og mellomstore private bedriftene i landet vårt som skaper arbeidsplasser og som på den måten tilfører fellesskapet verdier. Å gjøre livet for alle disse gründerne og arbeidsgiverne surt med nye avgifter og skatter, vil jo rive grunnen bort for verdiskaping.

Mange på venstresiden i politikken tror at det kun handler om å bevilge seg til mer velstand. Men pengene må jo skapes før det kan deles! En sterk offentlig sektor er viktig for folkets trygghet – men like viktig er at vi har en levedyktig og framtidsrettet privat sektor som kan skape nye arbeidsplasser.

Lav valgdeltakelse

Det er sikkert ikke lett å være politiker som skal «gjere alle til lags» – men det som burde bekymre politikerne mer, er at valgdeltakelsen er altfor lav og at politikerforakten øker. Det er jo et tankekors at «hjemmesitter-partiet» ved årets valg ble ett av valgets største. Det forteller noe om at svært mange «vanlige folk» har mistet troen på vårt politiske system og vender politikerne ryggen. Hva gjør politikerne med det?

Det andre er politikerforakten, som dessverre politikerne selv er med på å forsterke. At KrFs leder Kjell Inge Ropstad har drevet med boligspekulasjon og triksing med politikergoder, er selvsagt en gedigen ripe i lakken for en politiker som setter moral og etikk høyt på dagsorden. Takken fra «vanlige folk» er å sende partiet under sperregrensen. Det er bare å håpe at partiet forblir der.

Boligspekulasjon og triksing

Men nesten verre er det jo at representanter for de politiske partiene som selv sier de er «vanlige folks» representanter driver med lignende boligspekulasjon og triksing med goder. Aps Tellef Inge Mørland og SVs Torgeir Knag Fylkesnes er med på å øke politikerforakten i dette landet – og de er med på å distansere seg fra «vanlige folk».

Kanskje hovedproblemet med dagens stortingspolitikere er at kun et fåtall av dem har vært ute i vanlig arbeidsliv og dermed vet hvordan «vanlige folk» egentlig har det. Vi har fått en generasjon med politiker-broilere som lever et ganske beskyttet og privilegert liv langt fra «vanlige folks» hverdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så når politikere på venstresiden lover at nå er det «vanlige folks tur», ja, så må vi nok møte det med en god porsjon skepsis, tror jeg.

Jeg har aldri stemt på partiet Høyre, men jeg må innrømme at statsminister Erna har imponert meg mange ganger de siste åtte årene, og jeg synes hun gjorde en god figur i årets valgkamp. Det er mange viktige reformer og saker som vil stå etter hennes regjeringstid.

Jonas sin tur

Og nå er det altså Jonas sin tur. Endelig, vil mange si. VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, har karakterisert Jonas Gahr Støre som både «sympatisk, interessert i andre mennesker, dannet og velutdannet». Men samtidig sier hun at han også er «forfengelig og kan lett bli fornærmet». Men mest alvorlig er det Skartveit forteller at Jonas tidvis kan snakke med to tunger – «ja, regelrett omgå sannheten». Skartveit forteller: «Da Pål T. Jørgensen i TV2 for et par år siden (2012) spurte om han (Jonas) hadde snakket med Hamas-ledelsen, så han rett i kamera og sa nei. Da Jørgensen sa at Hamas-lederen hadde fortalt at de to hadde snakket sammen, ba Støre om at kamera ble slått av. Deretter svarte han på nytt – denne gangen med et helt annet svar».

Et annet viktig punkt Skartveit tar opp er det å bygge tillit. Tillit avhenger av evnen til å ha de rette instinktene i kritiske øyeblikk, sier hun. Og «der har Støre et blandet rulleblad»: «Under karikaturstriden klarte han (Jonas) ikke å stå opp for viktige prinsipper. Utenriksdepartementet under Støres ledelse drev i beste fall med dobbeltkommunikasjon den gangen, både ute i verden og her hjemme», sier Hanne Skartveit.

Ikke særlig oppløftende

Jonas sine uttalelser om karikaturer og ytringsfrihet i 2006 er ikke særlig oppløftende. Og det blir ikke bedre av at han så sent som i 2015 i et intervju med Dagens Næringsliv mente at det ikke var viktig å stå opp for retten til å drive blasfemi.

Som statsminister bør man vel både være ærlig og ha evne til å bygge tillit. Både politikere og vi «vanlige folk» gjør feil og går på «trynet». Og det må være lov til å få nye sjanser når vi har dummet oss ut.

Men det våre stortingspolitikere ikke må glemme, er at det er vi «vanlige folk» på grasrota som har valgt dere. Og vi følger med på alle løfter, uttalelser og fagre lovnader dere kommer med. Det er tross alt bare fire år til neste stortingsvalg!

Lørdagskronikør Einar Gelius er prest, sexolog og forfatter. Foto: privat