SELVMORD: Kronikken handler om et pågående forskningsprosjekt på sykehuset i Arendal om personlighetsforstyrrelse og selvmord. Foto: Jeff Nissen Pexels.com

«Jeg vil dø, sier jeg» … og du svarer med stillhet

I Norge tar mellom 500 og 600 personer livet sitt hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Mennesker som vil dø, møter ofte stillhet fra samfunnet

Forebyggende programmer har vist seg å kunne redusere antall selvmord, men de store individuelle mønstre i hvert enkelt selvmordstilfelle er utfordrende for utviklingen av disse programmene.

Det er naturlig å tro at mennesker som tar livet sitt gjør det fordi de er deprimerte, og derfor har dette ofte vært hovedfokuset i utviklingen av programmene. Men det kan også være andre årsaker enn depresjon.

Er selvmord alltid en konsekvens av å ikke ville leve, eller kan selvmord være et forsøk på å rømme eller flykte fra en situasjon som er så smertefull at den virker umulig å håndtere?

Rundt 70 prosent av mennesker som er diagnostisert med personlighetsforstyrrelse, har forsøkt å ta livet sitt minst én gang i løpet av livet. Noen av kjennetegnene ved denne diagnosen kan være svikt i evnen til å regulere følelser, utfordringer i mellommenneskelige forhold, mangelfull krisehåndteringsferdigheter, og/eller kognitive utfordringer. De har ofte traumatiske opplevelser med seg i bagasjen, noe som gjør dem ekstra sårbare for stressende livshendelser. Deres mestringsstrategier for å håndtere disse situasjonene er ofte mangelfulle, og intensiteten i følelsene kan føre til at selvmord oppleves som den eneste måten å stoppe lidelsen på.

Ved Gruppeenheten ved DPS Østre Agder, jobber vi terapeutisk med mennesker som har en personlighetsforstyrrelse og hvor selvmordstanker i mange tilfeller er tilstede.

Med bakgrunn i dette ønsker vi å avdekke hvilke spesifikke triggere som er medvirkende til at en person med personlighetsforstyrrelse velger å ta sitt eget liv. Forskningen er pågående og er et samarbeid mellom Universitetet i Sevilla, Spania og Universitetet i Oslo, som gjennomføres med hjelp av intervjuer med pårørende til avdøde personer, en metode omtalt som «psykologisk autopsi»). Målet er å skape en grundig psykiatrisk og sosial biografi av den avdøde, for å danne seg et så fyldig bilde av vedkommende som mulig.

Det er nødvendig å snakke om selvmord. Det er viktig å vite hva personer som ikke vil leve tenker og føler. Deres pårørende er i mange tilfeller de som vet mest om personen.

Vi kan ikke la følelser av hjelpeløshet og skyldfølelse forhindre oss i å snakke om selvmord. Stillhet rundt disse vanskelige følelser kan føre til ensomhet, og ensomhet kan igjen føre til ekstreme løsninger av situasjonen.

SELVMORDSFORSKNING I ARENDAL

I følge den siste WHO-rapporten tar ca 800.000 mennesker sitt eget liv hvert år. Det betyr at en person tar livet sitt hvert 20. sekund. Av disse, har 90 prosent en psykisk utfordring. Personer diagnostisert med personlighetsforstyrrelse har 10 – 15 ganger høyere selvmordsrisiko enn normalbefolkningen.

Verden samler krefter for å lage forebyggende kampanjer som kan bidra til å redusere selvmord. Hvordan kan de forebyggende tiltakene være mer spesifikke, nyttige og effektive? Hvordan tenker, føler og håndterer mennesker med personlighetssforstyrrelser vanskelige situasjoner? Hvordan kan vi hjelpe dem når utløsende situasjoner forekommer? Hva er fare-signalene?

FORSKNINGSDAGENE

• Fra 16. til 27. september pågår festivalen Forskningsdagene over hele landet.

• Festivalen er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges Forskningsråd.

• I tilknytning til Forskningsdagene publiserer Agderposten artikler fra «arrangørene».

• Forskningsdagene i Arendal arrangeres av KUBEN museum og arkiv, Vitensenteret Sørlandet, Naturmuseum og botanisk hage UiA, Sørlandet sykehus HF, TEKNA, Arendal VGS – forskerlinja, Arendal Bibliotek og Havforskningsinstituttet

Artikkelen fortsetter under annonsen.