Vi har vent oss til at tilgang til ren strøm er et norsk fortrinn. Strømprissjokket vi har opplevd de siste tre årene, har derfor vært både opprørende og provoserende for veldig mange. Høye strømpriser plager både bedrifter og folk flest.
Kraftmarkedet er komplisert. Derfor er det sammensatte årsaker til at prisnivået nå er mye høyere enn det vi oppfattet som normalt frem til 2021. Men det faktum at russisk gass forsvant fra det europeiske markedet, samtidig som også tysk kraftproduksjon ble redusert da de stengte ned kjernekraftproduksjonen, er blant de viktigste driverne for prisutviklingen. Med dette bakteppet er det isolert sett ikke oppsiktsvekkende at prisene kom ut av kontroll: når forholdet mellom tilbud og etterspørsel i et marked endres, vil det gi umiddelbar effekt også i prisene.
Agder er en av regionene i Norge med størst kraftoverskudd. I et normalår har Agder et kraftoverskudd på 9 TWh – mindre enn halvparten av kraften produsert i Agder blir forbrukt i Agder. Det store kraftoverskuddet er også en viktig årsak til at mye kraftkrevende industri er etablert i Agder. Kraftoverskuddet har historisk sett sørget for både lave priser og forsyningssikkerhet for bedriftene.
Tross dette, har altså Agder, og andre deler av strømprisområdet NO2, i lange perioder hatt høyere kraftpriser enn andre regioner i Norge. Årsaken er naturligvis at vi selger kraftoverskuddet til andre regioner, både i Norge og til Danmark og andre europeiske land. Det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt – og ikke minst er det veldig lønnsomt for stat og kommuner som i all hovedsak eier kraftproduksjonen i Agder. Men det er ikke spesielt lønnsomt for verken bedrifter eller husholdninger i Agder.
De som tilbyr enkle løsninger når sammenhengene er kompliserte, tar som regel feil. Slik er det i energipolitikken også. For eksempel vil det ikke hjelpe noen om man innførte makspris på strøm. Det vil primært føre til to ting: vi ville bruke mer strøm i perioder der vi burde spare på strømmen – og alle insitamenter for å bygge ut ny kraft ville bli borte. I sum ville vi altså bare gjøre problemet større. Det vil heller ikke hjelpe oss, på lengre sikt, å kutte alle utenlandsforbindelser. Da vil vi måtte bygge ut mye mer kraft i Norge for å være sikre på at vi alltid har nok strøm, også i tørrår og når været svikter oss. Det er dyrt – og dermed blir resultatet dyrere strøm, samtidig som vi ofrer mer natur enn nødvendig.
Skal vi komme tilbake til en situasjon der vi har stabilt lavere priser enn i andre europeiske land, finnes det bare en effektiv løsning: vi må bygge ut mer kraft. I dag står bedrifter i kø for å kutte utslipp ved å basere mer av produksjonen sin på ren energi. Etterspørselen etter elektrisitet kommer altså til å stige i årene fremover. Dersom vi ikke øker tilbudet i minst samme tempo, vil resultatet bli varig høye strømpriser. Det vil gjøre det ulønnsomt å drive kraftkrevende industri i Norge, og ett av de få konkurransefortrinnene norske eksportbedrifter alltid har kunnet stole på, vil være borte. I tillegg vil det stanse overgangen fra fossil til ren energi. På toppen av dette vil det heller ikke være mulig å skaffe investeringer til nye, grønne industrisatsinger – som for eksempel Morrow Batteries i Arendal.
I utgangspunktet er det nokså bred enighet om målene i energipolitikken: de fleste forstår at vi må kutte også i våre egne klimautslipp. Økt produksjon av utslippsfri energi er det mest effektive tiltaket for å få til dette. Vi ønsker også at bedriftene skal ha tilgang til grønn energi til lavest mulig pris. Og de aller fleste av oss ønsker også å begrense inngrepene i norsk natur. Problemet – eller trilemmaet som noen velger å kalle det – er bare at vi ikke kan oppnå alt på en gang.
Løsningen er derfor å finne bærekraftige kompromisser som åpner for økt kraftproduksjon. Det enkleste, raskeste og billigste å bygge ut er vindkraft på land. Vi kan ikke bygge vindkraft overalt, men Agder er en av regionene som har best naturgitte forutsetninger for å bygge ut lønnsom og rimelig landbasert vind, ifølge den nasjonale kartleggingen som NVE gjorde i 2019.
Hvis vi styrker kraftbalansen, vil prisene bli lavere. Alternativet er å ikke gjøre noen ting. Da svekkes kraftbalansen, og vår region vil være enda mer eksponert for prissmitte fra utlandet. Vi vil da være i en situasjon hvor vi har varig høyere strømpriser enn resten av landet.
Det kommer til å bli konflikter og diskusjoner. Noen av motargumentene bør man lytte til, men ikke alle. Vi må våge å ta beslutninger som skaper utviklingsmuligheter som er bra for både klima, lokalmiljøet og grønn vekst.
Derfor trenger vi politikere som evner å vise lederskap og handlekraft. De som tåler å stå i noen stormkast. Politikere som bare snur kappen etter vinden, vil aldri kunne peke ut retningen for en bærekraftig fremtid.