Tegneserie som musikkvideo, lærrem rundt håndleddet og opprevne bukser: Jeg hadde akkurat begynt på barneskolen da a-ha slo gjennom på midten av 1980-tallet.

De var toppsak i Dagsrevyen da de klatret på de amerikanske hit-listene. Det er ikke så lenge siden, og det føltes heller ikke lenge siden de spilte på utescenen i Arendal med tusenvis av publikummere på sletta.

Og på denne tiden ble kvinner diskriminert i den norske statskirken. Kvinner som skulle bli prester på Sørlandet, opplevde ikke bare at det var umulig å få seg jobb i kirken. Presten som nå er pensjonist, Rut Ugland, kan fortelle hvordan hun ikke fikk bli med på personalmøter i den kristne statskirken hun følte seg kallet til å jobbe i.

Da kan man ikke lenger gjemme seg bak et konservativt bibelsyn. For på personalmøter er det ikke bare teologi det handler om, men praktiske spørsmål på arbeidsplassen. Men det skjedde altså her, på samme tid som Morten Harket var Norges førstevokalist på hitlistene. Agderpostens hovedsak på kvinnedagen er rystende lesning.

På kvinnedagen, fredag 8. mars, kommer Rut Ugland og flere andre kvinner til Agderpostens lokaler for å bli intervjuet i vår live podkast.

Temaene favner flere: Det handler om diskriminering i statskirken. Først i 2020 erklærte landets biskoper nulltoleranse for ansatte i kirken som mener ordinasjon bør være forbeholdt menn. Vi skal også snakke om tabuer knyttet til kvinnehelse, om det å være ung kvinne, og forretningskvinne.

Det handler om at kvinner fortsatt ikke har de samme mulighetene som menn i alle miljøer, selv om det burde være en selvfølge. Og det er ikke bare i den kristne kirken kjønn betyr noe. Hvem tror at vi kan få en imama (en kvinnelig imam) i Arendal eller på Sørlandet?

Det finnes en, i København. Som må leve ut sitt kall under trusler og hets, ikke minst fra konservative stemmer i muslimske miljøer.

De siste ukene har debatten rast etter at FpU-leder Simen Velle trakk fram menns manglende muligheter i det norske samfunnet. Den kampen på også kjempes. Men den må ikke gå på bekostning av kampen for kvinners rettigheter.

For mange mener at kvinnekampen er over, når prosentandelen kvinner på Stortinget er på 45 prosent. Vi gleder oss over at kvinneandelen i bystyret i Arendal er på 49 prosent. Men glemmer at antallet fedre som tar ut ulønnet permisjon bare er på 11 prosent, og at kvinner i vår del av landet er blant dem som fortsatt jobber mer deltid enn gjennomsnittet i Norge.

Med tapte inntekter og pensjon som konsekvens.

Vi glemmer raskt at andelen kvinnelige redaktører i de to store og dominerende lokalaviskonsernene i Norge, Amedia og Polaris, hvor Agderposten hører hjemme i sistnevnte, kun har en andel kvinnelige redaktører på 24 prosent.

Og glemmer at kvinner oftere får kommentarer knyttet til kjønn og utseende når de ytrer seg, og at fraværet av kvinner i den medieskapte offentligheten blir større når kvinner blir eldre.

Det er alvorlig. Tenk så mange viktige stemmer og meninger vi går glipp av fra erfarne kvinner med kompetanse fra et mangfold av samfunnslag.

Vil vi ha et samfunn der kvinners stemmer bare høres i den ene halvparten av livet deres?

I Agderposten i dag er de mange stemmene heldigvis der.

For noen uker siden gikk vi ut og oppfordret mange til å skrive debattinnlegg om temaer de er opptatt av, knyttet til likestilling. Og vi fikk svar.

Det handler om hvordan kvinner fortsatt tar jobben som «serveringsdame» på arbeidsplasser. Om hvordan smerter knyttet til menstruasjon fortsatt er et tabu. Det handler om likestilling i et fredsperspektiv. Og om hvordan også menn har det bedre som ektefeller og fedre i et likestilt samfunn.

Det er mange som kommer til Agderposten i dag, for å feire kvinnedagen sammen med oss. Til dere som ikke fikk plass eller fikk det med dere, oppfordrer jeg dere til å følge podkasten vår live på agp.no.

Og til å lese våre debattinnlegg – som gjør oss litt klokere om hva det vil si å være kvinne, på kvinnedagen 8. mars 2024.